fbpx Sykepleier blir direktør for Sametinget Hopp til hovedinnhold

Sykepleier blir direktør for Sametinget

Bildet viser Inger Marit Eira-Åhrén
RELASJONSKUNNSKAP: – Sykepleierbakgrunnen min har først og fremst lært meg om mellommenneskelige relasjoner, sier Inger Marit Eira-Åhrén. Det regner hun med å få god bruk for i den nye topplederjobben i Sametinget. (Foto: privat)

Inger Marit Eira-Åhrén blir den nye direktøren for Sametinget. Hun kommer til å bruke det hun har lært som sykepleier, i det hun kaller «den råeste samiske byråkratjobben».

Fra høsten en gang, kanskje i september eller oktober, begynner Inger Marit Eira-Åhrén i ny jobb som direktør for Sametinget.

– Hvorfor er den så rå, denne byråkratjobben du har fått deg?

– Det var noe jeg sa til Trønder-Avisa for å forklare litt om stillingen til folk som ikke vet så mye om hva Sametinget driver med. Den er rå fordi du får være med som toppleder og omgjøre politiske vedtak til praktisk handling og tiltak. Jeg skal altså få være med og løfte det samiske samfunnet inn i fremtiden. Det er ikke så mange andre stillinger der du både har et nasjonalt, et samisk og et globalt perspektiv.

Anvendelig sykepleierbakgrunn

– Hvordan vil det hjelpe å være sykepleier i den jobben?

– Det er veldig anvendelig å ha sykepleierbakgrunn. Du lærer deg først og fremst dette med mellommenneskelige relasjoner. Det trengs når du skal bygge et lag – et kollegium. Det er et godt utgangspunkt å forstå relasjoner når du jobber med mennesker.

– Omgivelsene har også behov for å vite hva som gjelder. At vi skal gå denne veien i lag. At løftene vi gjør, gjør vi i lag.

– Jeg har gjort meg noen erfaringer av hvor viktig det er å ha pasienten med på laget når du skal få pasienten opp av senga eller med på trening. De samme prinsippene gjelder i den nye jobben min.

Kort om Inger Marit Eira-Åhrén
  • Inger Marit Eira-Åhrén (46) kommer opprinnelig fra Kautokeino, er sykepleier med videreutdanning innen ernæring, psykisk helse og flerkulturell forståelse samt studier i forskningsetikk og forskningsmetodikk.
  • Siden 2017 har hun ledet enheten i Snåsa kommune som har ansvaret for samisk forvaltning. Hun leder også det kommunale språksenteret Gielem nastedh.
  • Fra 1998-2000 jobbet hun på sykestua i Karasjok, først som sykepleier i tredelt turnus, deretter som avdelingssykepleier.
  • Fra 2000-2001 var hun politisk rådgiver for helseminister Tore Tønne (Ap).
  • Deretter bodde hun delvis i Sverige der hennes mann er fra, og vikarierte da som distriktssköterska i en periode.
  • De siste 20 årene har hun bodd i Røyrvik nord i Trøndelag, like sør for Børgefjell nasjonalpark, hvor hun har vært med i kommunestyret fra 2007 til 2011 for Arbeiderpartiet og av fylkestinget frem til 2018. Hun sto også på valgliste til Sametinget i 2013.
  • Hun er siidaandelseier sammen med mannen sin i Tjåkhere sijte, og distriktet har rundt 5500 reinsdyr. Mannen er den som jobber med reindrifta til daglig.

Pluss og minus med alle valg

– Hvilke saker gleder du deg mest til å jobbe med?

– Jeg vil like å jobbe over hele spekteret med språk, næring og areal. En sak er jo aldri bare én sak. Den står i et gjensidig avhengighetsforhold til andre saker. Det har koronakrisen vist oss. Blir det kluss i maskineriet et sted, forplanter det seg. Og akkurat dette synes jeg er så interessant! 

– Valgene vi gjør om å gi en gruppe et tilbud, vil alltid gå på bekostning av en annen gruppe. Det er pluss og minus ved alle valg. Det lærte jeg mye om det halvannet året jeg var politisk rådgiver i Helsedepartementet. Ikke noe studium kunne lært meg like mye.

– Vil du savne å være politiker?

– Jeg la politikerkarrieren på hylla da jeg gikk over til byråkratjobben i 2017. Å jobbe i spenningsfeltet mellom byråkrati og politikk er drømmescenarioet for meg. Jeg kunne aldri drevet med politikk bare for politikkens del. Befolkningen må få noen håndfaste resultater av det. Man må tenke ut løsninger på hvordan man skal sette de politiske vedtakene ut i praksis. Det er her byråkratene kommer inn.

8–12 timers reisevei til jobben

Inger Marit Eira-Åhrén får åtte timer lang reisevei til den nye jobben. I teorien.

I virkeligheten kan det fort gå 12 timer fra Røyrvik i Trøndelag til Karasjok i Finnmark. Først må hun komme seg til flyplassen på Namsos eller Værnes, så fly til Lakselv og deretter kjøre en times tid til Karasjok.

– Det blir kanskje pendling hver 14. dag, det har jeg ikke avklart ennå. Men jeg er ikke skremt over reisinga. Man får jo jobbet selv om man reiser.

Hun har hele tiden vært klar på at det ikke er aktuelt å flytte nordover for jobben som er en åremålsstilling på seks år. Det er ikke bare-bare å få med flere tusen rein på flyttelasset. Mannen jobber med reindriften hvor hun også er siidaandelseier. Dessuten har de tre barn på 18, 14 og 11 år.

– Jeg blir en slags researcher

– Hvilke helsepolitiske saker blir spesielt viktige for Sametinget fremover?

– Det er laget en strategi for det, blant annet med samarbeidsavtaler med Helse Nord og kommunene, som blir viktig å følge opp.

Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) skrev nylig en kronikk der han mener sykehusstrukturen i Finnmark må styrkes. Han ønsker et akuttsykehus i Alta.

– Er du enig?

– Sametinget er jo et politisk organ. Hvis de kommer med en bestilling til oss byråkrater om dette, blir det vår jobb å fremskaffe kunnskap. Jeg blir en slags researcher, som skal legge frem best mulig dokumentasjon og data som gjør politikerne i stand til å vedta gode beslutninger.

– Hvilke saker gruer du deg til?

– Ingen. Jeg skal jo jobbe med utrolig dyktige folk. Det er betryggende å jobbe i et kollegium hvor det er andre som kan det jeg ikke kan. Da kan vi bare fordele.

Knuser rapport om samers helse

Forsker Ketil Lenert Hansen fra Samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø mener Helse Nord har gjort flere feil i utredningen.

Helse Nord rapporterer at samisk befolkning antakelig får likeverdige spesialisthelsetjenester. Det får flere fagfolk til å steile, blant annet forsker Ketil Lenert Hansen (bildet).

Helse Nord RHF har nylig sluppet en utredning som nærmest sidestiller spesialisthelsetilbudet til samisk og norsk befolkning i nord.

– Analysene viser at det er all grunn til å anta at befolkningen i kommunene under forvaltningsområdet for samisk språklov har et likeverdig spesialisthelsetilbud som befolkningen i tilsvarende kommuner i Helse Nord, sier fagdirektør Jan Norum, som er mannen bak rapporten.

Det regionale helseforetaket hevder i en pressemelding at det har utredet behov for og forbruk av spesialisthelsetjenesten hos den samiske befolkningen. Forskerne har sett på henvisningsfrekvens til somatisk spesialisthelsetjeneste og forbruk av radiologiske tjenester, samt forekomst av kreft, bruk av stråleterapi og alle mammografiundersøkelser. I tillegg har de sett på antall innleggelser og lengden på oppholdet i psykisk helsevern.

Resultatene viser signifikant lavere forekomst av kreft, spesielt lunge- og brystkreft, lavere forbruk av ultralyd-, CT- og røntgenundersøkelser samt høyere forbruk av MR-undersøkelser i den samiske gruppen. Ellers var det ingen signifikante forskjeller.

 

Metodeproblem

Siden det ikke eksisterer noe register over samisk befolkning, har Helse Nord valgt å sammenligne alle innbyggerne i de åtte kommunene som omfattes av samisk språklov, med en kontrollgruppe bestående av elleve kystkommuner i Helse Nord som ikke omfattes av denne loven. Dette er et alvorlig metodeproblem, ifølge flere av kildene Sykepleien har snakket med.

– Det er flere undersøkelser som tyder på at vi er aller lengst unna målet om likeverdige helsetjenester til samer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det er et alvorlig problem med utredningen at den ikke vurderer forholdene for denne delen av den samiske befolkningen, sier Silje Karine Muotka, leder for omsorg- oppvekst- og utdanningskomiteen på Sametinget.

Så mye som annenhver kvinne i disse områdene rapporterer dårlig helse, viste forskning fra Senter for samisk helseforskning i fjor. Det er tidligere særlig vist en sterk assosiasjon til stress og angst-symptomer blant dem som føler seg diskriminert.

– Jeg er kjent med at tidligere undersøkelser har vist at den samiske befolkning har utfordringer summert som "terskel-, skranke-, kø- og kulturutfordringer", men dette er nytt for meg, svarer Jan Norum i Helse Nord.

– Min forskning om at etnisk diskriminering er størst utenfor det samiske forvaltningsområdet kom i 2007 og er meget vel debattert i alle former for media, påpeker forsker Ketil Lenert Hansen, ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø.

– Flere av kommunene i kontrollgruppen har dessuten en betydelig samisk befolkning, blant annet Lebesby og Lødingen, som er gamle samiske kommuner, påpeker Ole Mathis Hetta, seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin hos Helsedirektoratet.

– Bare i Alta, som heller ikke er innenfor området for samisk språkforvaltning, er det 1400 samer med stort og smått, supplerer Muotka.

Hun lurer også på om utredningen har korrigert for eventuelle regionale forskjeller i det allmenne helsetilbudet.

– Har pasientene i de utvalgte kystkommunene i kontrollgruppen for eksempel en likeverdig spesialisthelsetjeneste i forhold til øvrig befolkning i utgangspunktet, spør hun.

Selv om det ikke finnes et register over samer i Norge, kunne det vært mulig sammenligne på en annen måte, men det ville ha vært mer ressurskrevende for Helse Nord og krevd en annen studiedesign.

– Når vi gjør undersøkelser som skal sammenligne samisk og norsk befolkning, har vi 11 spørsmål om etnisitet som kategoriserer personene etter ulik grad av samiskhet, sier Hansen ved Senter for samisk helseforskning.

 

Begrepsblanding

Hovedproblemet med utredningen, ifølge flere av fagfolkene Sykepleien har snakket med, er blandingen av begrepene likhet og likeverdighet.

– Utredningen har helt feil konklusjon. De har ikke undersøkt likeverdighet og kan derfor ikke si noe om det. De kan i beste fall vise at det er lik bruk, men lik bruk av tjenestene er ikke det samme som at tjenestene er likeverdige, sier Hetta og fortsetter:

– For å si noe om likeverdighet, må man se på hvordan tjenesten er i virkeligheten og hvordan den oppleves av pasienten. Er det tolketjenester 24 timer i døgnet og har de som jobber på sykehuset innsikt i samisk kultur? Det tror jeg nemlig de ikke har peiling på.

Også Hansen har liten tro på konklusjonene i utredningen, og sier han har snakket med flere kolleger som reagerer på begrepsforvirringen til Helse Nord.

– Likeverdige helsetjenester har med pasientenes opplevelse av tjenestene å gjøre. Da snakker man om tolketjenester, fornøydhet med tjenesten, helsepersonells kulturkompetanse og språkbeherskelse. Ingenting av dette er det sett på i utredningen, sier han.

Hansen påpeker også at forskerne i Helse Nord har gjort en nivåfeilslutning.

– De konkluderer fra samfunnsnivå til individnivå, der de antyder hva pasientene har følt, uten å ha dekning for det. I tillegg har ikke forskerne satt seg inn i tidligere forskning og samfunnsdebatt på området, sier han.

– Vårt mål har vært fra et helsetjenesteperspektiv og ikke på et individnivå, kommenterer Jan Norum.

Silje Karine Muotka fra Sametinget er enig med Hetta og Hansen.

– Rapporten har en både mekanisk og veldig begrenset tilnærming til den overordnede problemstillingen og bygger på faktorer som ikke gir grunnlag for å konkludere omkring likeverdigheten i helsetilbudene, sier hun.

 

Likeverdighetsvurdering

Seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Mariette Lobo, er også skeptisk:

– Vi stiller spørsmålstegn ved at Helse Nord friskmelder tjenesten når de ikke har sett på det brukerne etterlyser mest: Kultur- og språkkompetanse hos helsepersonellet, sier hun.

– Hvordan kan dere indikere at tilbudet til den samiske befolkningen er likeverdig når dere ikke har sett på dette, Jan Norum?

– Vi har analysert den samiske befolknings forekomst av kreftsykdom og om den har en lik tilgang til flere områder av spesialisthelsetjenesten som en kontrollgruppe. Der vi finner forskjeller har vi diskutert dette opp mot begrepet likeverdig helsetjeneste. Vi har da trukket inn annen kunnskap for å indikere om forskjeller kan godtas fra et likeverdig ståsted. Som eksempel har vi avdekket at den samiske befolkning har et lavere forbruk av CT røntgen enn kontrollgruppen. Samtidig har vi avdekket at de har en klart lavere forekomst av kreftsykdom. CT røntgen er mye brukt i utredning og oppfølging av kreftpasienter. Vi har dermed en indikasjon på at et lavere forbruk av CT undersøkelser likevel kan være tilstrekkelig ut fra en likeverdighetsvurdering. Likeledes påviser vi et høyere forbruk av MR undersøkelser i de samiske språkkommunene. En meget stor andel av MR undersøkelsene er knyttet opp mot ortopediske problemstillinger. Med bakgrunn i levesett og betydelig fysisk aktivitet knyttet til de samiske primærnæringene er det grunn for å anta at dette økte forbruket er akseptabelt innenfor et likeverdighetsprinsipp, sier fagdirektøren i Helse Nord og legger til:

– Vi har på ingen måte bevist at den samiske befolkning har et likeverdig spesialisthelsetilbud, men vi har gjort enkelte avklaringer som gir oss indikasjoner og grunnlag for videre forskning. Som vanlig ved forskning avdekker den ny kunnskap, men skaper også behov for ytterligere kunnskap.

 

Samisk legeforening overses

Samisk sykepleierforbund er lagt ned. Vi ringer derfor leder for Samisk legeforening, Per Somby, som også er enig med kritikerne.

Han forteller at foreningen har 75 medlemmer, men de blir ikke invitert på møter der tema som angår samisk helse skal diskuteres. Det har lenge vært planlagt et samisk nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring av kroniske sykdommer i Karasjok, men Somby sier at de ikke får vite noe om dette prosjektet når de henvender seg til Helse Finnmark.

– I Hammerfest er samehetsen så sterk at jeg ikke klarte å bo der. Heller ikke min sønn holdt ut der. Det jobber omtrent ingen samiske leger eller sykepleiere på Hammerfest sykehus. Derfor blir det feil når Helse Finnmark med sete i Hammerfest er de som styrer over de finansielle midlene fra Helse Nord som skal gå til samiske formål, sier han.

 

Språkmangel og dødsfall

Utredningen fra Helse Nord står også i kontrast til det Tove Nystad viste gjennom sin doktorgrad i 2008, der en av tre samer er misfornøyde med legetjenesten i kommunen. Hovedårsaken er språkproblemer, og en av tre vil ikke ha tolk. Er førstelinjetjenesten dårlig, kan det lett tenkes at heller ikke spesialisthelsetjenestene er tilfredsstillende.

– For å si noe om tilgangen på spesialisthelsetjenester skulle Helse Nord også sett nærmere på primærhelsetjenesten og overføringen fra første- til andrelinjetjenesten, mener Hansen.

Nylig hadde likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik et møte i Karasjok hvor hun fikk servert flere eksempler på at samer ikke har et likeverdig helsetilbud.

Et av dem var fra Somby i Samisk legeforening. Hans mor ble innlagt på sykehus med en lungesykdom mens Somby selv var bortreist. Hun kunne ikke fortelle om hvilke medisiner hun hadde fått tidligere og døde av sepsis.

– Hun visste hvilken medisin det var, men ble ikke forstått. Jeg mener moren min døde på grunn av kommunikasjonssvikten. Det er 15 år siden nå, men det har dessverre ikke blitt noe bedre, sier Somby.

Det har også vært eksempler på språkforvirring når personer med samisk navn eller samisk gatenavn i adressen har ringt nødnummeret for å få ambulanse. NRK meldte om dette seinest i april i fjor.

Somby mener det er svært kritikkverdig at det ikke er noe samisk-krav i nødsentralen:

– Det er skremmende at AMK ikke kan samisk. Samer får dermed ikke like god hjelp som norsktalende i en nødsituasjon, og jeg vet at det har ført til dødsfall, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver i Helse Finnmark, Ivar Greiner, bekrefter at det ikke er et formelt krav at de som betjener AMK-sentralen skal kunne samisk, men at de setter samtalen over til lokal ambulansesjåfør som skal kunne samisk dersom det er i Kautokeino- eller Karasjok-området.

 

Konsekvenser

Ole Mathis Hetta skal møte Helse Nord i oktober, og vil da blant annet diskutere bruken av begrepene likhet og likeverdighet i rapporten.

– Frykter du at utredningen vil få negative konsekvenser?

– I første omgang frykter jeg ikke så mye. Men i verste fall kan det tenkes at "siden det er dokumentert likeverdighet i tjenester", er det ikke nødvendig med særlige tiltak verken med hensyn til tjenestetilbud eller forskning for å få mer kunnskap.

Heller ikke Ketil Lenert Hansen frykter konsekvenser for samisk helseforskning med det første.

– Det blir publisert fem studier til sammen fra Helse Nord om dette temaet. Hvilke konsekvenser det vil få er vanskelig å si på forhånd, sier han.

I januar skal Hansen og kolleger i gang med et forskningsprosjekt der de henvender seg til 41 000 mennesker i de samiske språkområdene for å spørre om hvor fornøyd de er med helsetjenestene i kommunen.

– Det blir spennende å se om våre funn vil samsvare med dem fra Helse Nord, sier han.

– Det ville være uheldig om Helse Nord slår seg til ro med at denne undersøkelsen gir et fullstendig bilde av om samene opplever spesialisthelsetjenesten som likeverdig, sier Silje Karine Muotka i Sametinget.

Hun frykter særlig at samhandlingsreformen vil forverre forholdene for samer utenfor de samiskspråklige områdene, som hittil har vært sikret tolk ved de største sykehusene.

– Når kommunene skal ta over mye av spesialisthelsetjenestens oppgaver, er jeg redd for at tolk blir underprioritert, sier hun.

 

Helse Nord

Den 31. august ble styret i Helse Nord bedt om å vedta følgende:

"Styret er glad for at rapporten viser at kommunene under forvaltningsområdet for samisk språklov har en likeverdig spesialisthelsetjeneste som andre tilsvarende kommuner i Helse Nord".

Det skjedde ikke. Styret tok rapporten til etterretning, og ba administrerende direktør om å utrede behov og tilknytning for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen, i tråd med oppdragsdokument 2010 for Helse Nord RHF.

– Hvordan vil Helse Nord nå gå fram i videre forskning når dere skal se på behovet?

– Vi har støttet Senter for Samisk helseforskning og har forventninger til at studien SAMINOR II vil gi oss svar på dette området. Videre ser vi på muligheten for å analysere data knyttet til rehabilitering/habilitering i rusomsorgen, sier Jan Norum.

 

Kommunene i undersøkelsen:

Samisk gruppe:Tana, Nesseby, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Lavangen og Tysfjord.

Kontrollgruppe:Lødingen, Bjarkøy, Lebesby, Gamvik, Måsøy, Salangen, Båtsfjord, Berlevåg, Nordkapp, Hasvik og Vardø.

Lik bruk av tjenester er ikke det samme som at tjenestene er likeverdige, påpeker Ole Mathis Hetta fra Helsedirektoratet.