Sykepleier blir direktør for Sametinget
Inger Marit Eira-Åhrén blir den nye direktøren for Sametinget. Hun kommer til å bruke det hun har lært som sykepleier, i det hun kaller «den råeste samiske byråkratjobben».
Fra høsten en gang, kanskje i september eller oktober, begynner Inger Marit Eira-Åhrén i ny jobb som direktør for Sametinget.
– Hvorfor er den så rå, denne byråkratjobben du har fått deg?
– Det var noe jeg sa til Trønder-Avisa for å forklare litt om stillingen til folk som ikke vet så mye om hva Sametinget driver med. Den er rå fordi du får være med som toppleder og omgjøre politiske vedtak til praktisk handling og tiltak. Jeg skal altså få være med og løfte det samiske samfunnet inn i fremtiden. Det er ikke så mange andre stillinger der du både har et nasjonalt, et samisk og et globalt perspektiv.
Anvendelig sykepleierbakgrunn
– Hvordan vil det hjelpe å være sykepleier i den jobben?
– Det er veldig anvendelig å ha sykepleierbakgrunn. Du lærer deg først og fremst dette med mellommenneskelige relasjoner. Det trengs når du skal bygge et lag – et kollegium. Det er et godt utgangspunkt å forstå relasjoner når du jobber med mennesker.
– Omgivelsene har også behov for å vite hva som gjelder. At vi skal gå denne veien i lag. At løftene vi gjør, gjør vi i lag.
– Jeg har gjort meg noen erfaringer av hvor viktig det er å ha pasienten med på laget når du skal få pasienten opp av senga eller med på trening. De samme prinsippene gjelder i den nye jobben min.
Pluss og minus med alle valg
– Hvilke saker gleder du deg mest til å jobbe med?
– Jeg vil like å jobbe over hele spekteret med språk, næring og areal. En sak er jo aldri bare én sak. Den står i et gjensidig avhengighetsforhold til andre saker. Det har koronakrisen vist oss. Blir det kluss i maskineriet et sted, forplanter det seg. Og akkurat dette synes jeg er så interessant!
– Valgene vi gjør om å gi en gruppe et tilbud, vil alltid gå på bekostning av en annen gruppe. Det er pluss og minus ved alle valg. Det lærte jeg mye om det halvannet året jeg var politisk rådgiver i Helsedepartementet. Ikke noe studium kunne lært meg like mye.
– Vil du savne å være politiker?
– Jeg la politikerkarrieren på hylla da jeg gikk over til byråkratjobben i 2017. Å jobbe i spenningsfeltet mellom byråkrati og politikk er drømmescenarioet for meg. Jeg kunne aldri drevet med politikk bare for politikkens del. Befolkningen må få noen håndfaste resultater av det. Man må tenke ut løsninger på hvordan man skal sette de politiske vedtakene ut i praksis. Det er her byråkratene kommer inn.
8–12 timers reisevei til jobben
Inger Marit Eira-Åhrén får åtte timer lang reisevei til den nye jobben. I teorien.
I virkeligheten kan det fort gå 12 timer fra Røyrvik i Trøndelag til Karasjok i Finnmark. Først må hun komme seg til flyplassen på Namsos eller Værnes, så fly til Lakselv og deretter kjøre en times tid til Karasjok.
– Det blir kanskje pendling hver 14. dag, det har jeg ikke avklart ennå. Men jeg er ikke skremt over reisinga. Man får jo jobbet selv om man reiser.
Hun har hele tiden vært klar på at det ikke er aktuelt å flytte nordover for jobben som er en åremålsstilling på seks år. Det er ikke bare-bare å få med flere tusen rein på flyttelasset. Mannen jobber med reindriften hvor hun også er siidaandelseier. Dessuten har de tre barn på 18, 14 og 11 år.
– Jeg blir en slags researcher
– Hvilke helsepolitiske saker blir spesielt viktige for Sametinget fremover?
– Det er laget en strategi for det, blant annet med samarbeidsavtaler med Helse Nord og kommunene, som blir viktig å følge opp.
Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) skrev nylig en kronikk der han mener sykehusstrukturen i Finnmark må styrkes. Han ønsker et akuttsykehus i Alta.
– Er du enig?
– Sametinget er jo et politisk organ. Hvis de kommer med en bestilling til oss byråkrater om dette, blir det vår jobb å fremskaffe kunnskap. Jeg blir en slags researcher, som skal legge frem best mulig dokumentasjon og data som gjør politikerne i stand til å vedta gode beslutninger.
– Hvilke saker gruer du deg til?
– Ingen. Jeg skal jo jobbe med utrolig dyktige folk. Det er betryggende å jobbe i et kollegium hvor det er andre som kan det jeg ikke kan. Da kan vi bare fordele.
0 Kommentarer