fbpx Norge kan trenge langt flere omsorgsplasser enn antatt Hopp til hovedinnhold

Norge kan trenge langt flere omsorgs­plasser enn antatt

Portrett av Erling Holmøy, forsker i SSB

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå anslår at behovet for omsorgsplasser i Norge kan dobles, eller i verste fall mer enn tredobles, innen 2060.

– Riktignok er det grunn til å tro at en befolkning som lever lenger, er noe friskere på hvert alderstrinn, men folk får også flere år med omsorgsbehov.

Det sier forsker i Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy, til Sykepleien.

Holmøy er en av forfatterne bak rapporten «Etterspørselen etter omsorgsplasser med heldøgnsbemanning mot 2060» som ble lagt frem denne uken.

Kan bli 3,5 så stort behov

Gitt visse forutsetninger anslås det her at Norge i år 2060 vil kunne få behov for rundt 133 000 heldøgnsbemannede omsorgsplasser (HDOP), mot 65 353 i 2017. Det vil si en dobling.

Selv om bruken av omsorgstjenester minsker for folk på et gitt alderstrinn fordi helsetilstanden bedres, betyr det mer for omsorgsbehovet at folk trenger slike tjenester i en lengre periode når de lever lenger
Erling Holmøy, forsker hos SSB

Forutsetningene i denne såkalte referansebanen er blant annet at nåværende politikk og omsorgsinnsatsen fra familiemedlemmer ikke endres, samtidig som helsetilstanden til befolkningen bedres over tid.

I rapportens minimums- og maksscenarioer anslås HDOP-behovet i 2060 til henholdsvis 109 300 og 228 300.

I maksscenarioet anslås det med andre ord at behovet for omsorgsplasser kan bli 3,5 ganger så stort i 2060 som det var i 2017.

Forutsetningene for dette scenarioet er at verken den generelle helsetilstanden til befolkningen, pårørendes innsats eller dagens politikk endres.



 

Høyere anslag enn i 2016

Estimatene i den ferske rapporten er høyere enn i en liknende SSB-rapport fra 2016.

I begge rapportene skilles det skilles mellom omsorgsboliger og plasser på institusjoner, og differansen i anslagene er klart størst når det gjelder institusjonsplasser.



 

Holmøy forklarer økningen med nye demografiske beregninger fra 2018, som indikerer at flere av oss vil overleve til alderstrinn der bruken av omsorgstjenester er høy.

– Selv om bruken av omsorgstjenester minsker for folk på et gitt alderstrinn fordi helsetilstanden bedres, betyr det mer for omsorgsbehovet at folk trenger slike tjenester i en lengre periode når de lever lenger, påpeker forskeren.

Vil kreve mer arbeidskraft

Den nye rapporten inngår i et prosjekt der man også har sett på fremtidig behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren.

En rapport om dette temaet ble lagt frem i fjor vår. I referansebanen her ble det estimert at antall årsverk i sektoren måtte dobles fra 2017-nivået.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse