fbpx Lønnsoppgjør i kommunene: Prioriterer sentrale tillegg Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjør i kommunene: Prioriterer sentrale tillegg

JUSTERER: – Også vi har vært nødt til å justere ned de ambisjoner og krav vi hadde i vinter. Det er ikke enkelt, understreker Steffen Handal. Han er leder i Utdanningsforbundet og leder i forhandlingsutvalget i Unio kommune, og representerer dermed også sykepleierne NSF. Foto: Utdanningsforbundet

– Mange har forventninger om at den ekstra innsatsen skal gi ekstra lønn, sier Steffen Handal, leder i Unio kommune. Han viser til både sykepleiernes og lærernes rekrutteringsutfordringer. Likevel: Den økonomiske situasjonen åpner ikke for å fremme differensierte krav.

– Årets lønnsoppgjør er et unntaksår, men vi forventer at alle får reallønnsvekst, sier leder i Unio kommune, Steffen Handal, på Unios nettside.

Handal er leder i Utdanningsforbundet, som i likhet med Sykepleierforbundet har Unio som hovedorganisasjon.

– Vi krever et prosentvis tillegg til alle. Selv om kaken i år er liten, skal vi minst ha vår del av den, sier han.

– Unio prioriterer sentrale tillegg i årets oppgjør.

Det samme gjør Unio Oslo kommune.

NSF-leder: – Det er mulig å prioritere enkelte grupper

– Vi løser ikke utfordringer om rekruttering i dette oppgjøret, sa Unio-leder Ragnhild Lied i et tidligere intervju med Sykepleien.

I samme intervju sa leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen:

– Norsk økonomi vil komme raskere tilbake til normalen enn det som ble forespeilet i vår.

Både Unio-leder Lied og NSF-leder Larsen understreket at det er viktig at årets hovedoppgjør skal gjennomføres på ordinær måte.

Larsen minnet dessuten om:

– Selv om frontfaget gir retning for lønnsoppgjøret også for oss, så er det mulig å prioritere enkelte grupper.

– En velfungerende kommunal sektor er en viktig buffer

Koronapandemien førte til at lønnsoppgjøret, som er et såkalt hovedoppgjør, ble utsatt i vår.

– Unio er bekymret for at stramme økonomiske rammer de siste årene gjør at kommunene ligger bakpå i satsinger som ønskes gjennomført, sier Unio kommunes forhandlingsleder Steffen Handal på Unios nettside:

– En velfungerende kommunal sektor er en viktig buffer for norsk økonomi og for å unngå en ny nedstengning av samfunnet, sier Handal på nettsiden.

– Også vi har vært nødt til å justere ned de ambisjoner og krav vi hadde i vinter. Det er ikke enkelt, understreker Handal.

Her er kravene fra Unio kommune til KS:

  • et generelt prosentvist tillegg
  • at garantilønnsnivåene i tabellen heves tilsvarende
  • rett til permisjon med lønn for nødvendig utdanning/videreutdanning
  • et forsterket partsarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø som faktisk kan bidra til å få ned sykefraværet og øke avgangsalderen

Mer om kravene her.

Fristen for partene til å bli enige er 15. september ved midnatt.

– Mange forventer at den ekstra innsatsen skal gi ekstra lønn

Steffen Handal sier videre:

– Mange av våre medlemsgrupper, både lærere og sykepleiere, har gjennom koronakrisa fått velfortjent ros og applaus, og det er mange som har forventninger om at den ekstra innsatsen skal gi ekstra lønn, sier Steffen Handal.

– I tillegg er det godt dokumentert at samfunnet står foran store rekrutteringsutfordringer for våre yrkesgrupper.

Han viser blant annet til at det i dag mangler 6000 sykepleiere, og at behovet er økende.

Men føyer til:

Den økonomiske situasjonen i landet åpner likevel ikke for å fremme differensierte krav som er egnet til å kompensere for dette i år. Unio krever derfor at den disponible rammen ved årets oppgjør gis som generelt prosentvist tillegg for alle grupper.

Les også:

Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
LØNNSFORHANDLINGENE STARTER: Mange NSF-ledere (avbildet på veggen) har forsøkt før henne: Nå er det Lill Sverresdatter Larsens tur til å få motparten til å forstå hvorfor akkurat sykepleierne fortjener høyere lønn. Foto: Marit Fonn

– Jeg forventer at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. 25. august starter lønnsoppgjøret i sykehusene.

Etter nesten et døgn med mekling på overtid, ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige, like før klokken 23 fredag 21. august.

Partene ble enige om dette:

  • En økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent.
  • Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.
  • Et generelt tillegg på 50 øre timen, minstelønnssatsene økes, og det skal forhandles lokalt der det er rom for det.

Industrien gir retning for hva sykepleierne vil få

Lønnsoppgjørets såkalte frontfag i privat sektor er retningsgivende for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Hva syns du om dette resultatet i frontfaget?

– Vi respekterer alle resultatene partene blir enige om. Vårt mandat er å forhandle for sykepleierne, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra

Tirsdag 25. august starter lønnsoppgjøret i Spekter-området, altså for sykepleiere i sykehusene.

– Resultatet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er førende også for sykepleiernes lønn?

– Ifølge Holdenutvalget gir frontfagsmodellen mulighet for å prioritere grupper. Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleiermangelen, sier Larsen.

Les om rapporten fra Holden-utvalget: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Forventer sykepleierne for mye?

– Du har sagt at du ikke utelukker streik, og at koronapandemien viser at sykepleiere må prioriteres. Kan det ha ført til at sykepleierne forventer for mye av lønnsoppgjøret i år?

– Med den mangelen på sykepleiere vi har – 6000 i år, og forventet 30–40 000 i løpet av 10–15 år – forventer jeg at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSF-lederen.

Hun legger til:

– Lønn er et sånt virkemiddel. Og det virker kjapt.

– Hvordan vet du det?

– Forskning viser at lønn rekrutterer og beholder, sier Larsen og viser til en Nova-rapport fra 2016.

 Les om Nova-rapporten: Underbemanning er selvforsterkende

Ikke bare lønn 

– Forventer du nå at Spekter skal prioritere sykepleiere fremfor andre?

– Kravet tar vi med motparten via Unio, sier NSF-lederen.

Unio er NSFs hovedorganisasjon, og kravene skal leveres fredag 28. august.

– Om ikke tariffoppgjøret kan løse situasjonen med sykepleiermangel, så må det lages andre planer, der arbeidsgiver, vi og myndighetene kan se på hvordan vi kan beholde livsnødvendig kompetanse i helsetjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Det handler ikke bare om lønn i år. Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at det forhandles om hele avtaleverket.

Larsen vil ikke trekke frem noe spesielt om det, men viser til at kravene vil bli levert førstkommende fredag, 28. august.

Les om NSFs langsiktige strategi: Vil ha 650 000 i minste=lønn for erfarne spesial=sykepleiere

Slik er fristene for lønnsoppgjørene som omfatter NSF:
  • Forhandlingene i Spekter-området starter for Norsk Sykepleierforbunds del 25. august med de innledende forhandlingene, og deretter blir videre fremdrift avtalt.
  • I KS starter forhandlingene 3. september. Frist for avslutning av forhandlingene er 15. september.
  • Forhandlingene for Oslo kommune vil stort sett være koordinert i forhold til KS-oppgjøret. Oppstart er ikke avklart ennå.
  • I det statlige tariffområdet er det avtalt forhandlingsoppstart 1. september. Frist for avslutning er 15. september.
  • I Virke/HUK-området (helse, utdanning og kultur) er det planlagt forhandlingsstart 10.–12. november.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er så langt ikke avklart.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom NHO og NSF er så langt ikke avklart.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund