fbpx Skal dele ut gratis medisiner til røykeslutt Hopp til hovedinnhold

Skal dele ut gratis medisiner til røykeslutt

Bøtte med røyksneiper
UTVIKLINGSPILOT: Helsemyndighetene skal betale for legemidler til røykeavvenning. Foto: Monica Hilsen

I september skal helsemyndighetene for første gang betale for legemidler til røykeavvenning. Tilbudet gis til innbyggere som sokner til Vestre Viken Helseforetak.

– Vi håper tilbudet gjør at flere benytter seg av «gullstandarden» for røykeslutt: Veiledning i kombinasjon med legemidler, sier sykepleier Maren Jontadatter Deildok.

Hun er prosjektmedarbeider i Helsedirektoratet.

– Vi vet at dette øker sjansen for å lykkes med et røykesluttforsøk, sier hun.

Prosjektet får støtte over statsbudsjettet, og Folkehelseinstituttet skal evaluere i ettertid.

I regjeringens tobakksstrategi, Folkehelsemeldingen for 2019–2021, er det mål om å hjelpe flere som røyker, til å slutte. Dette vil bidra til å redusere sykdom som skyldes røyking.

For å nå målet vil Helsedirektoratet bruke erfaringer fra et røykesluttprosjekt i Danmark. Der ble legemidler sponset dersom brukerne samtidig deltok i veiledningssamtaler i kommunen. Prosjektet ga gode resultater (se faktaboks). Det er bakgrunnen for at strategien nå skal prøves ut i Vestre Viken Helseforetak (22 kommuner).

 Å lykkes med røykestopp

– Målet med å gi gratis legemidler er at flere skal forsøke å slutte og at flere skal lykkes, forteller Maren Jontadatter Deildok. Hun skal gjøre prosjektet kjent for helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Som sykepleier har Deildok tidligere jobbet i Røyketelefonen og Slutta.no.

Jeg vet hvor betydningsfullt det er at sykepleiere tar opp temaet røyking, og også at det ikke er enkelt.

Maren Jontadatter Deildok
TOBAKKSSTRATEGI: Maren Jontadatter Deildok håper tilbudet om veiledning og legemidler kan virke mindre moraliserende overfor målgruppen. Foto: Monica Hilsen

Trenger mer støtte

70 prosent av dem som røyker i dag, ønsker å slutte. Rundt halvparten av disse planlegger å slutte innen et halvt år, viser en undersøkelse gjort for Helsedirektoratet i forbindelse med den nasjonale røykesluttkampanjen Stopptober.

Forskning viser at cirka fem prosent av dem som slutter å røyke på egen hånd og uten hjelpemidler, lykkes med det. Med legemidler og veiledning øker sjansen for vellykket røykeslutt til 30–40 prosent.

Helsemyndighetenes mål er å utjevne sosiale helseforskjeller.

Maren Jontadatter Deildok

– Jeg vet hvor betydningsfullt det er at sykepleiere tar opp temaet røyking, og også at det ikke er enkelt. Kanskje vil det føles mindre moraliserende å anbefale røykeslutt når du samtidig kan informere om et godt og gratis tilbud, sier Deildok.

Det har vært en positiv trend i Norge de siste årene, og det er færre som røyker i dag enn tidligere. Myndighetene regner med at det er omtrent en halv million røykere.

Men de som fortsatt røyker, trenger kanskje mer hjelp. Når man er sterkt avhengig, eller har større belastninger i livet, er ikke informasjons- og motivasjonskampanjer tilstrekkelige. Man trenger ekstra støtte for å komme helt i mål med røykeslutt, sier hun.

Studier viser blant annet at det er høyere røykeandel blant personer med psykiske lidelser.

Helsemyndighetenes mål er å utjevne sosiale helseforskjeller. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til at det er ulik levealder blant personer fra ulike sosioøkonomiske lag, sier Deildok.

«Gullstandarden» 

Målgruppen for prøveprosjektet er innbyggere som røyker daglig i de 22 kommunene som hører til Vestre Viken Helseforetak.

Deltakere i prosjektet vil få dekket kjøp av godkjent legemiddel for røykeslutt i opptil 12 uker. Det kan være behandling med vareniklin (Champix), nikotinlegemidler (Nicorette, Nicotinell, Zonnic) eller bupropion (Zyban). De reseptbelagte legemidlene må kvitteres ut gjennom fastlegen.

For å få tilgang til medisiner vil veiledere ved de kommunale frisklivssentralene dele ut verdikuponger. Verdikupongene skal kunne brukes på alle fysiske apotek. Den som får tilbudet, forplikter seg samtidig til å bli fulgt opp med individuell veiledning eller å delta på kurs i røykeslutt i kommunen, fortrinnsvis på Frisklivssentralen.

Frisklivssentralen

Sentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er dem med sykdom eller økt risiko for sykdom, og som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

Kilde: Helsedirektoratet

Vi ønsker at alle sykepleiere eller helsearbeidere i Vestre Viken, uansett om de jobber i spesialist- eller kommunehelsetjenesten, spør om pasienten røyker. Er svaret ja, skal de informere om dette tilbudet om gratis legemidler og oppfølging. Helsepersonell kan henvise pasienten til Frisklivssentralen, men pasienten kan også selv ta kontakt. Det er ikke krav om henvisning, sier Deildok.

Ansatte i frisklivssentralene har kompetanse på endring av levevaner og mestring av helseutfordringer, noe som kan være et supplement til hva fastlegen kan tilby. Sentralene finnes i mange av landets kommuner og bydeler.

«Very Brief Advice» 

Deildok anbefaler alle sykepleiere i landet å snakke med pasienter om røyking. VBA-metoden – «very brief advice» – tar cirka 30 sekunder og skal møte pasienten på en positiv måte.
1. Spør om pasienten røyker
2. Gi råd om anbefalt metode for å slutte
3. Henvis til røykesluttilbud .


En samtale kan for eksempel være slik:
1. Røyker du?

2. Visste du at den mest effektive metoden for å slutte er å få profesjonell veiledning og samtidig bruke legemidler for røykeslutt?
3. Hos frisklivssentral i kommunen kan du bli fulgt opp med samtaler eller kurs. Skal jeg sende en henvisning sånn at de kontakter deg? Du kan også kontakte dem selv. Hvis det ikke er frisklivssentral i kommunen, anbefaler jeg Helsedirektoratets hjelpetilbud på Slutta.no og fastlegen.

– Sykepleiere som bruker denne metoden, skal vite at det ikke er deres oppgave å overtale noen til å slutte å røyke, og at de kan vente at mange sier nei til tilbudet om å bli henvist. Men de gjør likevel en viktig jobb ved å informere om røykeslutt. Når sykepleiere ikke tar opp røyking, kan det sende et signal om at det ikke har så stor betydning for helsa, sier Maren Jontadatter Deildok.

Andelen røykere

Det er fremdeles 9 prosent av befolkningen (16–74 år) som røyker daglig. Det er færrest i den yngste aldersgruppen (16–24 år) som oppgir å røyke daglig, med så lite som 2 prosent. Det står i kontrast til den eldste aldersgruppen (65–74 år), hvor 12 prosent er dagligrøykere.

I 2019 røykte kun 4 prosent av befolkningen (16–74 år) med utdanning fra høyskole/universitet, mot 21 prosent av personer med ungdomsskole som høyest fullførte utdanning

Røyking er den viktigste enkeltårsaken til ulikhet i helse mellom personer med høy og lav sosioøkonomisk status.

Siden 2010 har andelen røkere gått ned fra 19 til 9 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Slutta – en app for å slutte med røyk og snus

Helsedirektoratet har ulike tilbud til dem som ønsker å slutte med røyk og snus. Slutta er en gratis app som kan lastes ned til hjelp. ​

Appen gir:

  • daglige motivasjonsmeldinger 
  • råd og tips til hvordan du kan klare å slutte
  • beregninger på hvor mye du sparer
  • oppdatert statistikk på hvor lenge du har holdt ut
  • oversikt over giftstoffer i røyk og snus
  • fakta om konsekvenser av tobakksbruk

Det finnes også en versjon for Messenger.

Kilde: Helsedirektoratet

Røykesluttprosjekt i Danmark

Prosjektet gikk ut på å sponse legemidler dersom man samtidig deltok i veiledningssamtaler i kommunen. Nær halvparten av dem som gjennomførte røykesluttforløpet, var røykfrie etter 6 måneder.

Evalueringen fra Danmark viste at tilskudd til røykesluttmedisin hadde avgjørende betydning for at så mange lyktes med å slutte. Det var også positivt at flere fra sosialt utsatte grupper deltok enn ved andre tiltak for røykeslutt. I tillegg til den praktiske økonomiske støtten, fortalte deltakere at tilbudet ga en opplevelse av anerkjennelse for at det er utfordrende å skulle slutte å røyke.