fbpx 14 infeksjoner fra badebakterier i juni Hopp til hovedinnhold

14 infeksjoner fra badebakterier i juni

Bildet viser en gjeng med gutter som løper ut i vannet på en strand
PASS PÅ ÅPNE SÅR: De siste somrene har det vært ekstra varme perioder, og da trives også bakteriene. Ved noen få tilfeller har dette ført til alvorlig infeksjoner for noen som har badet med åpne sår. Nå skal bakteriene kartlegges. Foto: Graham Oliver / Mostphotos

14 personer fikk i juni påvist infeksjoner fra bakterier i sjøen. Bakteriene, som i verste fall kan være kjøttetende, skal nå kartlegges.

Når temperaturene øker, blomstrer det også opp med vibrio- og shewanellabakterier langs norgeskysten. Bakteriene kan infisere åpne sår, og i verste fall kan det ende med blodforgiftning og amputasjon.

I Norge ble det for alvor fokus på bakteriene under knallsommeren i 2018, og fra og med i fjor blir infeksjonene registrert i det nasjonale sykdomsregisteret MSIS.

I juni i år ble det registrert sju vibrioinfeksjoner og sju shewanellainfeksjoner, mens det er registrert henholdsvis 17 og 12 tilfeller totalt i år.

Blåskjell undersøkes

Nå starter Havforskningsinstituttet også en kartlegging av vibriobakterier i forbindelse med den faste blåskjellovervåkningen som gjøres for Mattilsynet.

– De siste årene har vi hatt veldig varme somre, og i 2018 og 2019 hadde vi noen alvorlige infeksjonstilfeller blant folk som badet med åpne sår. Nå ønsker vi å se nærmere på bakteriene som er i vannet på sommeren, sier havforsker Cecilie Smith Svanevik i Havforskningsinstituttet til NTB.

Vibriobakterien er blitt undersøkt tidligere i Norge, men da først og fremst i månedene når det er kaldere. Ved å teste blåskjellene vil forskerne få prøver fra hele kysten mellom Grimstad og Tromsø gjennom sommeren.

Kan føre til amputasjon

Forskerne er spesielt interessert i hvilke typer bakterier de oppdager. Det finnes nemlig 140 forskjellige arter av vibriobakterien, og blant dem er det 12 som gir sykdom hos mennesker.

– Det gjelder blant annet en variant som gir kolera, mens andre varianter gir diaré. Den typen vi er mest bekymret for, er kjøttetende og kan gi underhudsinfeksjoner og blodblemmer. Den eneste behandlingen er ofte amputasjon fordi sykdomsforløpet går så fort, sier Svanevik.

Lenger sør i Europa har det dukket opp stadig flere antibiotikaresistente vibriobakterier de siste årene.

– En fersk studie vi har gjort i Norge, viser at få av bakteriene hadde genene som skal til for å gi alvorlig sykdom og at det var lite antibiotikaresistens. Men vi vet også at det har vært mer utfordringer med dette i varmere strøk. Nå ønsker vi mer kunnskap om hvordan det ser ut i Norge når vannet blir varmere, sier havforskeren.

I dag er den eneste overvåkningen for risikoen for vibriobakterier laget av det europeiske smittevernsenteret, men den baserer seg utelukkende på vanntemperaturer.

– Kontakt lege

For å beskytte mot shewanella- og vibriobakterier fraråder Folkehelseinstituttet fra å bade med åpne sår, med mindre de dekkes til med heldekkende, vanntett plaster.

Folk med immunsvikt, eldre og personer med leversykdom er spesielt utsatt for infeksjoner.

«Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn», heter det i rådene fra FHI.

I løpet av fjoråret fikk 49 personer påvist infeksjon fra vibriobakterier mens det ble påvist shewanellainfeksjon hos 23 personer. Under den varme sommeren i 2018 ble sju personer alvorlig syke med sårinfeksjoner etter bading i sjøvann. I tillegg ble det rapportert om en rekke mildere tilfeller.

 

Fakta om vibriobakterier
  • Det finnes flere typer vibriobakterier. Enkelte av disse, som Vibrio vulnificus og Vibrio parahaemolyticu, kan forårsake alvorlige infeksjoner.
  • Førstnevnte bakterie formerer seg best ved vanntemperatur over 20 grader i brakkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold, og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Den ble for første gang identifisert i Norge i 1979.
  • Vibriobakterien kan i verste fall være kjøttetende og kan føre til blodforgiftning.
  • Folk med åpne sår på kroppen bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret tildekkes med heldekkende, vanntett plaster. Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer og personer med nedsatt immunforsvar.
  • De som er i risikogruppen, bør bruke badesko for å unngå å få sår under bading.
  • Pådrar man seg sår, oppfordres det til å følge nøye med og kontakte lege ved tegn til infeksjon.
Les også:

Antibiotika: Mirakelets tid er nesten forbi

Bildet viser Leny Abila som tar på seg munnbind.
RUTINERT: Leny Abila kjente litt på frykten i begynnelsen, men nå vet hun hva som skal til for å beskytte seg mot smitte. Foto: Erik M. Sundt

Uvettig bruk av antibiotika truer hele den moderne medisinen. Sykepleiere kan gjøre en forskjell.

En gang var penicillin vidundermedisinen som kunne kurere alt. Nå vet vi at penicillin og andre­ antibiotika har begrenset levetid og skal brukes med varsomhet. Skrekken er at de en dag ikke lenger virker.

Advarte tidlig

Alexander Fleming, som i 1928 ved en tilfeldighet oppdaget penicillinet, ­advarte allerede i 1945 mot at bakteriene hadde et mottrekk på lur: Evnen til å utvikle resistens, eller motstand, mot vidundermedisinen.

Etterlengtet mirakel

Men tatt i bruk i 1941, i en verden som hungret etter gode nyheter, fikk penicillinet rollen som mirakel. «Thanks to penicillin … He will come home», står det på en r­eklameplakat fra 1944 som viser en syk soldat som får behandling i felt.

Bildet viser en petriskål med penicillin.
Penicillin ble oppdaget, nærmest ved en tilfeldighet, av Alexsander Fleming i 1928. Han fikk Nobelprisen for det i 1945. I takketalen advarte han mot resistens. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Viktige fremskritt

Penicillin og andre antibiotika som ble utviklet i 1940-, 1950 og 1960-årene­ utrettet også mirakler. Mange av fremskrittene innenfor moderne medisin, som kreftbehandling, implantatkirurgi og transplantasjoner ville ikke vært mulig uten effektive antibiotika som forebygger og behandler infeksjoner. 
Miraklene skjer også i dag.
– Gleden ved å jobbe her er jo å se kjempe­syke pasienter bli friske, ofte nettopp på grunn av antibiotika.
Det sier Lene Lunde, fagutviklingssykepleier på infeksjonsavdelingen på Bærum sykehus. Men hun ser også baksiden av medaljen: Bakteriene som antibiotika ikke lenger biter på. 

VRE-utbrudd

For antibiotika er både velbrukt og misbrukt. Og jo mer antibiotika som brukes og brukes feil, jo mer resistente blir bakteriene. 
MRSA, eller meticillinresistente gule stafylo­kokker, er allerede en hyppig gjest på norske syke­hus. Men også VRE (vankomycinresistente enterokokker) og ESBL (extended spectrum betalaktamase) skaper hodebry for norske leger og sykepleiere. Her på Bærum puster de lettet ut etter et VRE-utbrudd som har pågått siden januar.
– 15. juli var det 3 måneder siden siste positive prøve, og dermed er utbruddet erklært over, ­sier Lene Lunde og smiler.

Vant til resistens

Men vi skal bare noen dører lenger ned i korridoren for å finne resistens. «Isolering pågår» står det på skiltet utenfor ett av de 8 isolatene. Her er det spørsmål om resistent tuberkulose. 
Lunde har jobbet på infeksjonsavdeling siden 2001. 
– Vi så antibiotikaresistens den gangen også, men ikke på samme måte som i dag. «Alle» kjente til MRSA, men i 2008–2009 fikk vi også ESBL. Nå er resistens en del av hverdagen.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet viser et skilt der det står isolat, sluse og gjennom et vindu i døren skimtes en sykepleier
EN DEL AV HVERDAGEN: Isolatene ligger på hver sin side av korridoren på infeksjonsavdelingen på Bærum sykehus. Foto: Erik M. Sundt

Redde sykepleiere

I 2013 tok Lunde master i sykepleievitenskap ved å undersøke sykepleieres kunnskap om antibiotikaresistens. Hun hadde­ erfart at resistente bakterier skaper frykt.
– Jeg synes det var fascinerende med alle syke­pleierne som er redde for resistente bakterier, samtidig som det er så enkelt å beskytte seg mot dem, sier hun.
I studien sammenliknet hun sykepleiere som jobber på infeksjonsavdelinger og sykepleiere som jobber på andre medisinske poster. Som ventet (og håpet) fant hun at sykepleierne på infeksjon hadde mer kunnskap enn de andre syke­pleierne. 8 av 10 sykepleiere på infeksjon hadde tilstrekkelig kunnskap, mot 6 av 10 på andre ­medisinske poster. Det vil også si at 2 av 10 på infeksjonsposter og 4 av 10 på andre medisinske poster ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Selv om resistente bakterier er noe alle sykepleiere må være forberedt på å møte.
– Det overrasket meg ikke. Jeg er mye rundt og underviser, og får mange spørsmål, sier Lunde.
– Men jeg hadde håpet vi var bedre. Det overrasker meg fortsatt at det er sykepleiere som ikke skjønner at man må droppe ringer på jobb. 

Mangler kunnskap

For mens resistens er en relativt ny problemstilling, er mottiltakene gamle.
– Det handler om basalt smittevern. Om å utføre­ ­­riktig håndhygiene, vite hvor man har hendene­ og å skape barrierer, påpeker Lunde.
– Resistens i seg selv er et stort problem, men å håndtere det er ikke vanskelig. 
Hovedfunnet i masteren hennes er at de fleste­ sykepleierne vet hva slags smittevernutstyr de skal bruke, men de vet ikke hvorfor. Under halvparten kjente til hvordan MRSA smitter. Enda færre kjente til smittemåten for ESBL.
– MRSA smitter ved kontakt. Det er ikke sånn at bakteriene står i døren og venter på deg. De flyr ikke, de angriper ikke. Vet vi hvordan bakteriene oppfører seg, er det lett å håndtere dem.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet viser Lene Lunde.
VIL FORSKE MER: Lene Lunde vil ta doktorgrad på sykepleiernes rolle og antibiotikaresistens, men mangler økonomisk støtte. Foto: Erik M. Sundt

Sykepleiernes rolle

Studien hennes er liten­ og kunne med fordel repeteres i større skala. Lunde­ selv vil gjerne gå videre til doktorgrad og undersøke sykepleieres rolle i jobben med antibiotika­resistente bakterier. Hun sier det ikke er ­gjort noe på dette i Norge, men sliter med å få støtte.
Planen hennes er å se hvilken rolle sykepleierne spiller i bruken av antibiotika. For smittevern er ikke nok i kampen mot resistens. Aller viktigst er det å redusere bruken av antibiotika. Jo mer antibiotika som brukes, jo bedre kjent blir bakteriene med stoffene, og det blir lettere for dem å utvikle resistens. 

Over til tabletter

– Legene skriver ut antibiotika, understreker Lunde. 
– Men sykepleierne administrerer dem, vi tar imot prøvesvar og vi observerer pasienten. Det er viktig å formidle de rette observasjonene.­ ­Informere om prøvesvar som kanskje viser at pasienten kan gå over til et mer smalspektret antibiotikum. Dokumentere klinisk tilstand, som kanskje tilsier at pasienten kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter, som gir mindre risiko for resistens. Det krever at vi bruker det kliniske blikket, tar temperatur, puls, blodtrykk ofte og ikke minst at vi snakker med pasienten selv. Og så må vi videreformidle til legen. Forteller vi ikke hva vi observerer, vet ikke legene det.

Trygge

«Isolat, sluse» står det utenfor et av pasientrommene på infeksjonsposten. Sykepleier Leny Abila tar på seg hansker med raske, vante bevegelser. I begynnelsen kunne hun kjenne på usikkerheten i møte med smittsomme bakterier, resistente eller ikke.
– Da var jeg nøye med å trekke hanskene helt opp til albuene og klemme munnbindet hardt mot nesen. 
Nå er hun trygg. 
– Det handler om basalt smittevern, sier hun. 
– Gode rutiner og god opplæring.
Kollega Silvia Lopez er enig. 
– Jeg har aldri syntes smitte har vært skummelt. Jeg vet hvilke prosedyrer jeg skal bruke for å beskytte meg. Fordelen her på infeksjon er at vi vet at pasientene har smittsomme og noen ganger resistente bakterier. Andre poster kan også ha smittsomme pasienter uten at de er klar over det. 

Skylleromseksamen

Her på infeksjon har vinterens og vårens VRE-utbrudd også medført noe godt. 
– Vi har vasket ned avdelingen, gått gjennom alle rutiner og fått bort korridorpasienter, sier fagutviklingssykepleier Lunde.
– Det var ting vi ikke gjorde bra nok.
De har rettet ekstra oppmerksomhet mot smittevern, avfallshåndtering og skyllerom, og alle pleiere har hatt skylleromseksamen.
– Det ga en ny giv, en enighet om at vi skal være bedre enn dette.

Termometersmitte

Kilden til utbruddet fant de aldri. Men de har en mistanke om hva som kan ha brakt smitten rundt. 
Lene Lunde holder frem et rektaltermometer.
 – Før brukte vi plasthylse som vi kastet og spritet termometeret etter bruk. Men det er kanskje ikke godt nok. Derfor har nå hver pasient sitt eget termometer. Når de reiser hjem, får de det enten med seg eller det går i søpla.
I tillegg er nå blodtrykksapparat og stetoskop noe som tilhører hvert enkelt rom. Og det er slutt på korridorpasienter.
– Det er takket være VRE-utbruddet, sier Lunde om pålegget fra ledelsen om at det ikke kan være pasienter på korridor eller behandlingsrom på denne avdelingen.
– I 2014 kunne vi ha 25 pasienter, men 16 rom. Det går ikke når flere pasienter må isoleres.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet viser en hånd som holder frem et rektaltermometer.
MULIG SYNDER: VRE-utbruddet har fått avdelingene til å skifte rutiner ved bruk av rektaltermometer. Foto: Erik M. Sundt

Helsetrussel

Antibiotikumets gullalder er definitivt forbi. Verdens helseorganisasjon sa i 2012 at resistens mot slike medisiner er en av de største helsetruslene verden står overfor. Dessverre var ikke penicillinet mirakelmedisinen som hjelper mot alt. Men det hjelper fremdeles. ­Håpet er at vi ikke kommer dit at bakterier utvikler ­resistens mot alle typer antibiotika. 
– Og her har sykepleierne en viktig rolle, ­mener Lene Lunde.

Kilder: Historien om antibiotika av S Yazdankhah, J Lassen, T Midtvedt og C O Solberg, Tidsskrift for Den norske legeforening 23/24-2013, Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, Sykepleie til pasienter med multiresistente bakterier av Lene Lunde, Sykepleien Forskning 3/2014.

Les mer:

Klebsiella-jakten i Tromsø

3 resistente problemskapere

Skal kutte antibiotika med 30 prosent

Resistens i praksis

 

 

 

Bakteriene står ikke i døren og venter på å ta deg.

Lene Lunde