fbpx To av tre demenssyke hadde smerter Hopp til hovedinnhold

To av tre demenssyke hadde smerter

Hanne Marie Rostad, sykepleier og postdoktor ved Senter for omsorgsforskning, øst, Institutt for helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Gjøvik

For personer med langtkommen demens kan smertelindring ha stor innvirkning på livskvaliteten, konkluderer Hanne Marie Rostad.

– Smerte lar seg ikke måle slik vi måler blodtrykk, sier Hanne Marie Rostad, postdoktor ved Institutt for helsevitenskap på NTNU, Gjøvik.

Rostad skrev sin doktorgrad om smertekartlegging blant sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Forskningsartikkelen «Kjennetegn ved sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerter» er basert på data som ikke var med i avhandlingen.

– Vi kan observere atferd. Hva er smerteatferd? Er det å knipe øynene eller rynke panna? spør hun.

Rostad har klinisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten på kreft- og lindrende avdeling og akuttgeriatrisk avdeling.

– Interessen for smerte ble vekket da jeg jobbet klinisk, mens interessen for eldre i kommunehelsetjenesten kom da jeg skrev masteroppgave og jobbet som forskningsassistent, sier hun.

Opplæring i forkant

Det var 16 sykehjem som deltok i studien. Alle ansatte på sykehjemmene fikk tilbud om undervisning i forkant av studien, uavhengig av om de skulle delta i datainnsamlingen eller ikke.

Forskerne underviste i temaene demens og smerter, demens og livskvalitet og demens og nevropsykiatriske symptomer. De hadde opplæring i bruk av kartleggingsskjemaene sykepleierne og helsefagarbeiderne skulle bruke til å samle data. Til måling av smerte brukte de Doloplus-2-smerteskala.

Rostad forteller at sykepleiere er vant til å observere og vurdere, og bruk av standardiserte skjemaer kan være en god støtte i det arbeidet.

– Datainnsamling er første steg i den kliniske vurderingsprosessen, og det er noe vi sykepleiere drilles i og er svært gode på, sier Rostad.

Høy forekomst av smerte

Forskningsresultatene viste at to tredeler av personene i studien hadde smerte.

Hun forklarer at å observere og vurdere pasientenes smerte er vanskelig. Egne erfaringer kan lett legges til grunn for tolkningen, og tegn som leses ut av kroppsspråket, kan også være uttrykk for andre følelser enn smerte. For eksempel kan endring i søvnmønster eller sosial aktivitet være et uttrykk for smerte, men det kan også være tegn på depressive symptomer.

– Det er ikke noe kroppsspråk eller atferdsuttrykk som kun sees ved smerte. Det gjør det utfordrende for sykepleiere eller annet helsepersonell å være sikre på at det faktisk er smerte pasienten opplever, og ikke noe annet, sier hun.

– Metoden som ble brukt i studien, baserer seg på observasjon av atferd som gir en indikasjon på hvordan pasientene har det, sier Rostad.

Selv om du er gammel, er det ikke naturlig å ha det vondt.
Hanne Marie Rostad

Demens gir ikke smerte

– Ingen forskning tilsier at demens gir smerte, sier hun.

– Dog er smerte et vanlig symptom hos mange med demens. Alderdom kan føre til flere andre sykdommer der smerte er et kjent symptom. Selv om du er gammel, er det ikke naturlig å ha det vondt, fortsetter hun.

– Det er en seiglivet myte, mener Rostad.

Kartlegging er viktig

Forskerne fant ut at mange av pasientene hadde smerter, til tross for at de fikk smertestillende medikamenter. Rostad tenker at systematisk kartlegging for å finne årsak til smerten, og tett oppfølging av effekten av det smertelindrende tiltaket man har iverksatt, er avgjørende for god smertebehandling.

Hun mener at det ikke holder bare å gi smertestillende medikamenter, fordi den behandlingen ikke alltid er riktig, og dermed heller ikke effektiv.

– En grundig klinisk undersøkelse, som for eksempel å titte inn i munnen, inspisere hud og å gå gjennom pasientens journal og samtale med pårørende, er en måte å finne årsaken til smerter, sier Rostad.

Kommunikasjonsvansker

Det er vanskelig å avdekke smerte hos personer med langtkommen demens sier Rostad, fordi de ikke nødvendigvis kan fortelle hvor de har vondt, og hvordan smerten føles, da de ofte har problemer med å snakke.

– Å beskrive om smerten er bankende eller brennende, hvor intens den er, når den oppsto, hvor lenge den har vart, og faktorer som forverrer eller forbedrer, har de problemer med å kommunisere. Denne informasjon trenger helsearbeiderne for å avdekke årsaken til smertene, som igjen er av betydning for å gi riktig behandling, sier hun.

– Medikamentet som for eksempel gis til behandlingen av nervesmerter, vil være et annet enn det som gis mot nociseptive smerter. Dosen kan også være feil, eller medikamentet gis ikke på riktig tidspunkt, sier Rostad.

­­Trenger tilleggsbehov

Resultatene fra studien indikerte at sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte har større symptombyrde og lavere livskvalitet enn beboere uten smerte, noe som kan medføre tilleggsbehov for behandling, pleie og omsorg.

Rostad har undervist studenter i funnene fra studien. Kunnskapen gir innsikt i hvordan de best kan tilrettelegge for denne pasientgruppen når de er i praksis som studenter og i det fremtidige yrkeslivet som sykepleiere.

Noen av sykehjemmene som var med i studien, har brukt skjemapakken i etterkant for å regelmessige observere og vurdere pasienter og iverksette tiltak.

– Om skjemaene er enkle å bruke i en travel hverdag, og oppleves som nyttige, er et spørsmål som er viktig å stille. Skal sykepleiere og annet helsepersonell bruke tid på verktøyet, må det gi pasienten en forbedring i hverdagen, sier Rostad.

Engasjerte ansatte

I gjennomføringen av studien opplevde Rostad stort engasjementet hos sykepleierne og helsefagarbeiderne. Hun forklarer det med en vilje til å utvikle egen kompetanse som vil komme pasientene til gode.

– Det var flott å se hvor langt de strakk seg for å bidra til studien. Det var en takknemlig gruppe å samarbeide med, forteller hun.

– Levealderen i befolkningen øker, og antallet med demens vil øke med et økende antall eldre. En ting er å ha som mål å finne en kur mot demens, eller hvordan det kan forebygges, men det er også viktig å forske frem kunnskap som kan brukes til å sørge for at personer som har demens, får et godt liv, sier Rostad.

Fakta
Verktøy i studien

I studien brukte de verktøyet Doloplus-2-smerteskala. Det er et skjema for å indikere om smerte er til stede eller ikke.

De brukte også andre verktøy som målte depressive og nevropsykiatriske symptomer, agitasjon, fysisk funksjon, livskvalitet, somatisk helse og bruk av smertestillende.

Kriteriet for å være med i studien var at sykehjemmet ikke brukte smertekartleggingsverktøy fra før.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse