fbpx Kritisk til å gi helsesykepleiere behandlingsansvar Hopp til hovedinnhold

Kritisk til å gi helsesykepleiere behandlingsansvar

sykepleier lytter på barn med stetoskop
BØR KUNNE UTFØRE: Behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander bør kunne utføres både av helsesykepleiere og annet helsepersonell, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i et høringsnotat. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Hvis dette går igjennom, betyr det takk og farvel til det forebyggende arbeidet på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.

Det er den klare advarselen fra Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen for helsesykepleiere NSF.

Bakgrunnen er at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår en forskriftsendring som åpner for at helsestasjons- og skole­helsetjenesten «kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander».

Forslaget har nå vært ute på høring, og Swang får følge av både Sykepleierforbundet, Legeforeningen og en rekke andre som vender tommelen ned til endringene.

HOD: Helsesykepleiere og andre bør kunne behandle

Ifølge dagens forskrift skal helsestasjoner og skolehelsetjenesten drive forebyggende og helsefremmende arbeid.

Behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander bør kunne utføres både av helsesykepleiere og annet helsepersonell, mener HOD i forslaget.

– Ikke ressurser til begge deler

– Det er mye som ikke fungerer med koordinering og samhandling rundt helseoppfølgingen av barn og unge i dag. Der er jeg enig med HOD, sier Swang.

Men å forskriftsfeste at man skal kunne tilby behandling på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten er ikke riktig svar. Det er andre ting som må løses først, mener hun.

– Hvis helsesykepleierne skal begynne å jobbe kurativt, er det bare å si takk og farvel til det forebyggende arbeidet. Det er ikke ressurser til å gjøre begge deler, sier hun og fortsetter:

– Konsekvensen av dette forslaget er at tilstanden kommer til å bli mye verre enn i dag, mener hun og legger til at øremerking av midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten må på plass aller først.

Skal ikke koste noe

Ifølge departementets vurderinger skal forskriftsendringen ikke medføre økte kostnader for kommunene.

Forslaget er heller ikke ment å få konsekvenser for den forebyggende og helsefremmende innsatsen som kommunen plikter å tilby, og det pålegges ingen ny plikt i endringsforslaget, påpekes det i høringsnotatet.

Vil gi valgmulighet

Poenget med endringen er ifølge departementet å tydeliggjøre at kommunen kan velge å tilby behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

«Dette er også en tydeliggjøring av at denne tjenesten allerede i dag yter enklere under­søkelser/kartlegginger og behandling på en rekke områder, blant annet for problemstil­linger innen psykisk- og seksuell helse», heter det i høringsnotatet.

Behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander bør kunne utføres både av helsesykepleiere og annet helsepersonell, påpekes det.

Tre grunner

I høringen trekker departementet frem følgende tre grunner for endringsforslaget:

  • Barn og unge opplever i mange tilfeller et manglende eller vanskelig tilgjengelig lavterskel helsetilbud for behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander. Dette inkluderer også rus- og voldsproblematikk.
  • Barn, unge og foreldre med barn med sammensatte utfordringer i mange tilfeller opplever mangelfull oppfølging og koordinering av tjenester.
  • Barn og unge tilbringer store deler av oppveksten sin på skolen, og tilknytningen til skolemiljøet er særlig viktig for barn og unge med psykiske tilstander.

Gjeldende regelverk for forsvarlige tjenester ligger fast, heter det i høringsnotatet. (Les hele notatet her). 

Sier nei

Men forslaget møter motstand fra flere hold.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener forslaget er mangelfullt utredet og påpeker at det ikke er ikke gjort noen risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er heller ikke definert hva som legges i begrepene «nødvendig behandling og oppfølging» og «lettere psykiske og somatiske tilstander», påpekes det i høringssvaret.

– Forslaget svarer ikke opp underliggende problem som ønskes løst; tilgjengelighet, mangelfull kapasitet i andre tjenester, oppfølging og koordinering, tilknytning til skolemiljøet, skriver NSF i sitt svar til Helse- og omsorgsdepartementet.

NSF mener også at forslaget krever at en rekke forutgående premisser innfris, blant annet knyttet til finansiering, henvisningsadgang og kompetanse.

Legeforeningen: Vil svekke tjenesten

Legeforeningen støtter regjeringens ønske om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og intensjonene bak forslaget. 

Men dette er ikke måten å gjøre det på, mener Legeforeningen:

– Vi kan imidlertid ikke se at det presenterte vil ha ønsket effekt eller avhjelpe utfordringene som beskrives. Tvert imot mener vi at forslaget er egnet til å svekke helsetjenestens helsefremmende og forebyggende funksjon, ytterligere fragmentere tilbudet til barn og unge, skape uklare ansvarsforhold og svekke fastlegens rolle, samt skape uønsket variasjon mellom kommunene, skriver Legeforeningen i sitt svar.

Fylkesmannen i Trøndelag er også kritisk til forslaget:

«Forskriftsendringen kan slik Fylkesmannen ser det, føre til ytterligere fragmentering av helsehjelp i førstelinjetjenesten med tanke på hva som skal/kan behandles hos fastlege og hos helsesykepleier.»

Spør om innsikt i arbeidshverdag

Nettverk av ledende helsesykepleiere i Vestfold lurer blant annet på hvilken innsikt departementet har i deres arbeidshverdag:

– Vår tjeneste skal forebygge og avdekke. Helsesykepleier har ikke tilstrekkelig kompetanse til å påta seg behandlingsansvar. Vi stiller oss spørrende til hvilken kunnskap og innsikt departementet har til vår arbeidshverdag, er deres tilbakemelding

Nettverket legger blant annet til at listen over oppgavene som tjenesten blir tildelt, er lang og langt fra realistisk å oppfylle «i en tjeneste som allerede kjenner på manglende ressurser».

Nettverket mener departementet i stedet bør se på en løsning med å tilføre årlige faste øremerkede midler i rammebevilgning til alle kommuner, slik at tjenesten kan knytte til seg nødvendig kompetanse rettet mot behandling.

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Trondheim kommune, KS, Barneombudet og Utdanningsforbundet er også høringsinstanser som vender tommelen ned for forslaget slik det foreligger. Det samme gjør NCD-alliansen, som består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rådet for psykisk helse.

Støtte fra spesialisthelsetjenesten

Barne- og Ungdomsklinikken og Psykisk Helsevern for barn og unge i Helse Bergen er på sin side klare på at de støtter endringen.

I sitt høringssvar skriver de: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste, fordi den er tilgjengelig for alle barn og unge og deres familier. Et tilbud i skolen der barn tilbringer mye av sin tid, vil bidra til at barn lettere vil kunne få tilbud om hjelp for psykiske problemer. Forskriften vil tydeliggjøre kommunens ansvar for avdekking, forebygging samt nødvendig behandling og oppfølgning av milde helsetilstander.»

Også Helse Fonna HF BUP støtter i hovedsak forslaget, men ønsker at begrepet på hva som skal kunne behandles i skolehelsetjeneste og helsestasjoner endres fra «lettere psykiske og somatiske tilstander til «milde til moderate psykiske tilstander.»

Det har kommet inn over 90 høringssvar på forslaget. Les flere av svarene her.

Dette er endringsforslaget

Dagens forskrift, med endringsforslag i kursiv:

§ 1 Formål

Forskriften skal bidra til å:
a) fremme psykisk og fysisk helse,
b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold,
c) forebygge sykdom og skader,
d) utjevne sosiale helseforskjeller,
e) forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt og
Forskriften skal også bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander.