fbpx Boris Johnson vil ha utenlandske sykepleiere, men ikke assistenter Hopp til hovedinnhold

Boris Johnson vil ha utenlandske sykepleiere, men ikke assistenter

Sykepleier som snakker med pasient
IMPORT: Brexit vil gi britene bedre kontroll over arbeidsinnvandringen, men sykepleiere vil få lettere tilgang til det britiske arbeidsmarkedet enn andre yrkesgrupper. Foto: Mostphotos

Sykepleiere med gode engelskkunnskaper er velkomne til å jobbe i Storbritannia også etter at Brexit er fullført. Men pleiere på lavere nivå kan bare glemme drømmen om jobb på den andre siden av kanalen.

Det britiske sykepleierforbundet er bekymret etter at de nye reglene for å få visum til Storbritannia ble presentert av regjeringen i slutten av februar.

Regjeringen i Storbritannia, med den konservative statsministeren Boris Johnson i spissen, ber arbeidsgivere slutte å basere seg på billig arbeidskraft fra Øst-Europa og heller jobbe for å holde på de ansatte og satse på automatisering, skriver BBC.

Det regjeringen nå ønsker, er høyt utdannet arbeidskraft med gode engelskkunnskaper. Når overgangsperioden etter Storbritannias utgang fra EU 31. januar er over, altså ved inngangen til 2021, er det over og ut for EUs prinsipp om fri flyt av arbeidskraft over landegrensene for Storbritannias del.

Men selv de konservative av britene innser at det er enkelte utlendinger man gjerne ser at fortsetter å komme. Blant dem er sykepleierne.

Poengsystem for visum

I slutten av februar presenterte den britiske regjeringen et nytt poengsystem som skal styre hvem som fra 2021 skal få visum og arbeidstillatelse. Fra da av vil EU- og EØS-borgere bli vurdert på lik linje med utlendinger fra andre deler av verden. Norge er tilsluttet EØS, og norske borgere har altså til nå nytt godt av fri-flyt-prinsippet til arbeidsmarkedet i Storbritannia.

Terskelen som vil gjøre det britiske arbeidsmarkedet utilgjengelig for mange, i tillegg til språkkunnskaper og utdanning, er minimumskravet til årslønn på 30 000 pund. Hvis du oppfyller de andre kravene, trenger du altså en arbeidskontrakt med minimum denne årslønnen for å få nok poeng.

Britiske sykepleiere ansatt av det offentlige helsevesenet NHS, har et lønnssystem med flere nivåer. Ifølge Nursing Standard, det britiske svaret på Sykepleien, er minstelønna for nyutdannede sykepleiere i Storbritannia nå litt over 24 000 pund, som tilsvarer i underkant av 300 000 norske kroner.

Dette har regjeringen tenkt på, og kravet til årslønn er senket til litt over 20 000 pund for sykepleiere og noen andre yrker som det er mangel på i Storbritannia.

Dette skal gi de påkrevde 70 poengene i det foreslåtte poengsystemet:

  • Jobbtilbud fra godkjent arbeidsgiver: 20 poeng
  • Utdanning, universitetsgrad (men definisjonen av hva som er krevet utdanningsnivå er under diskusjon): 20 poeng
  • Årsinntekt: Minimum 20 480 pund (ca. 300 000 kr) for sykepleiere og noen få andre yrker. 25 600 pund for søkere med ekstra høy utdanning (relevant doktorgrad), 30 000 pund for resten: 20 poeng
  • Snakker engelsk: 10 poeng
  • Relevant doktorgrad: 20 poeng

For å få visum må søkere også betale en avgift. Nursing Standard skrev i november at denne ble lovet halvert for sykepleiere, til 464 pund, altså rundt 5500 kroner, og at det vil bli en «fast-track» for visumbehandlingen for sykepleiere fra andre land. Det skal ta under to uker å få svar på søknaden.

54 nordmenn

Hvis reglene ender opp med å bli slik regjeringen nå har foreslått, vil en norsk sykepleier som ønsker å jobbe i Storbritannia, og som har gode engelskkunnskaper, høyst sannsynlig få visum hvis det foreligger et jobbtilbud.

54 norske statsborgere er registrert med britisk autorisasjon som sykepleiere og jordmødre, ifølge tall fra 2019. I alt er 706 252 sykepleiere og jordmødre registrert i det britiske autorisasjonskontoret (Nursing and Midwifery Council). Storbritannia er et av mange land som skiller jordmor- og sykepleieryrket.

De som nå jobber i Storbritannia, kan søke om å få beholde arbeidstillatelsen etter at de nye reglene trer i kraft.

Les også om hvordan britiske sykepleiere må resertifiseres hvert tredje år

Kapasiteten bekymrer

Det som bekymrer mange i Storbritannia, er kapasiteten i helsevesenet når døra stenges for pleiere og assistenter på lavere nivå, som har en årslønn på under 20 000 pund.

Lederen for det britiske sykepleierforbundet Royal College of Nursing (RCN), Dame Donna Kinnair, skriver dette i en kommentar på forbundets nettside 18. februar:

– Vi er bekymret for at disse forslagene fra regjeringen ikke vil møte behovene for helsehjelp i befolkningen. Det lukker døra for utenlandske lavtlønnede helsearbeidere og assistenter, som nå fyller et betydelig antall stillinger i helsetjenesten.

Ifølge en arbeidsmarkedsrapport, utarbeidet for det offentlige britiske helsevesenet (NHS), vil Storbritannia måtte importere minst 5000 sykepleiere årlig fra andre land for å bøte på sykepleiermangelen i årene som kommer. Tall fra 2017/2018 viser at det da ble rekruttert 1600 sykepleiere internasjonalt. Etter folkeavstemningen om Brexit i 2016 har antallet sykepleier fra EU-land sunket, mens tilreisende fra andre land, særlig India og Filippinene, har økt noe.

Den britiske offisielle statistikken (Office of National Statistics) melder at 12 prosent av arbeidsstyrken i helsevesenet er ikke-britiske statsborgere. 6 prosent er fra EU-land, 6 prosent er fra land utenfor EU, ifølge tall fra 2018.

Mangler alt

Storbritannia mangler både sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. RCN ser at det ideelle er å rekruttere egne borgere til jobber i helsevesenet.

– Selv om rekruttering av utenlandske ansatte ikke bør brukes som erstatning for innenlandsk arbeidskraft, er det klart vi på kort til mellomlang sikt har behov for å fortsette å få arbeidskraft utenifra slik at helse- og sosialtjenester i Storbritannia kan fortsette å fungere, sier RCN-lederen Dame Donna Kinnair.

Les også:

- God idé med re­sertifisering

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo
Ser til England: Line Orlund sier det er viktig å sørge for at sykepleierne har god kompetanse. Foto: Ellen Morland

Oslos fylkesleder Line Orlund synes vi bør ta diskusjonen om sykepleiere bør resertifiseres.

NB: Denne artikkelen er fra 2015.

Fra 2016 må alle engelske sykepleier og jordmødre resertifisere seg hvert tredje år. Men i Norge har du autorisasjonen livet ut, selv om du skulle være ute av yrket i mange år.

NSFs Oslo-leder Line Orlund mener det er på tide diskutere om også norske sykepleiere må gjennomgå en form for resertifisering.

- Det er viktig å sørge for at sykepleierne har god kompetanse, og det er i utgangspunktet en god idé med resertifisering, særlig for dem som er ute av yrket i en lengre periode, sier hun til sykepleien.no

Ideen forkastet på 1990-tallet

Orlund satt i Mekki-utvalget på slutten av 1990-tallet, der resertifisering ble diskutert.

Forbundet valgte da å ikke gå inn for slike ordninger for norske sykepleiere. En årsak var at kostnader knyttet til resertifiseringen så ut til å havne hos den enkelte sykepleier.

Skal være en del av jobben

Det ble dermed vurdert at kravene i helsepersonelloven var tilstrekkelige. Loven pålegger helsepersonell å holde seg oppdatert på et faglig forsvarlig nivå.

Dermed skal faglig oppdatering være en del av jobben til en sykepleier. Men mange har opplevd at dette er en salderingspost når innstramminger rammer arbeidsplassen.

Orlund mener at sykepleiere som er i jobb vil være tilstrekkelig faglig oppdatert og at eventuelle påfyllingskurs på arbeidsplassen vil gjøre det enkelt å bestå en resertifisering.

Hvem betaler?

For NSF vil det være et vesentlig spørsmål hvem som eventuelt vil betale for en resertifiseringsordning.

- Dette bør arbeidsgiverne sørge for, fastslår Line Orlund.

- I lys av dette kan det hende at diskusjonen om resertifisering er noe prematur. Det er ingen ting som tyder på at arbeidsgiverne har tenkt å komme med et tilbud om finansiering, sier hun.

Les også: Må resertifiseres hvert 3. år