fbpx Behandling av kjønnslemlestelse koster over 12 mrd. i året Hopp til hovedinnhold

WHO: Behandling av kjønnslemlestelse koster over 12 milliarder kroner hvert år

En mann holder en liten globus i hendene
31 LAND: Det er anslått at minst 200 millioner kvinner og jenter, som lever i dag, har opplevd å bli kjønnslemlestet. Tallet er fordelt på 31 land. Illustrasjonsfoto: Colourbox

For første gang har WHO beregnet de årlige kostnadene av kjønnslemlestelse. Tallet ligger på 1,4 milliarder dollar – tilsvarende 12,9 milliarder kroner.

Uttalelsen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) torsdag sammenfaller med den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse av kvinner.

Dette er en FN-dag som markeres 6. februar, der formålet er å øke kunnskapsnivået og få iverksatt konkrete tiltak mot kjønnslemlestelse av kvinner.

30 prosent av helsebudsjettet

Mange kvinner og jenter som er utsatt for forskjellige typer av kjønnslemlestelse, sliter med langvarige helseplager. Kostnadene knyttet til helsekomplikasjonene, inkludert gynekologi, obstetrikk, seksuelle og mentale plager – kan utgjøre opp til 30 prosent av helsebudsjettet i noen land.

WHO beskriver kjønnslemlestelse som et brudd på menneskerettighetene og en ekstrem form for kjønnsdiskriminering.

– Kjønnslemlestelse er ikke bare et katastrofalt misbruk av menneskerettigheter, som i betydelig grad skader den fysiske og mentale helsen til millioner av jenter og kvinner, det er også et sluk for et lands budsjett og økonomiske interesser, sier Ian Askew, leder for WHOs avdeling for seksuell helse.

– Uakseptabelt

– Vi kan ikke akseptere at i løpet av dette året, vil om lag 4 millioner jenter bli utsatt for kjønnslemlestelse. Det er vår plikt å handle, derfor trapper vi opp innsatsen for å avskaffe kjønnslemlestelse av kvinner og jenter, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

– Vi jobber målrettet gjennom bistanden til blant annet utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter. Vi jobber også hardt for å forsvare og fremme jenters og kvinners rettigheter, både i FN og i landene vi samarbeider med, legger Ulstein til.

200 millioner tilfeller

Det er anslått at minst 200 millioner kvinner og jenter som lever i dag, har opplevd å bli kjønnslemlestet. Tallet er fordelt på 31 land. Praksisen er mest utbredt i et belte rundt Sahara i Afrika og i noen land i Midtøsten.

Ifølge tall fra UNICEF blir mer enn 90 prosent av jentene i Somalia, Guinea og Djibouti utsatt for kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelse: - Jenters underliv bør undersøkes

Å inspisere underlivet til førskolejenter bør være med i en topp-til-tå-undersøkelse, mener helsesøster Kari Gulla.

For en måned siden foreslo SV rutinemessige underlivsundersøkelser for å avdekke kjønnslemlestelse hos jenter. Men det er ikke hovedargumentet til Kari Gulla. Hun er opptatt av å gi jenter et fullverdig helsetilbud.

Vanlig før


Gulla og barnelege Arne K. Myhre skriver i en fagartikkel i dette nummeret av Sykepleien at debatten rundt underlivsundersøkelser av førskolejenter preges av følelser og magre kunnskaper. De kritiserer ti "sannheter" som har festet seg både i media og enkelte fagmiljøer.

– Å undersøke førskolejenters underliv var vanlig fram til 1993, forteller Gulla.

Men stor oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep, blant annet på grunn av Bjugn-saken, gjorde at noen foreldre følte seg mistenkeliggjort. De klaget på praksisen, og Statens helsetilsyn satte ned foten.

– Men hensikten med undersøkelsen var aldri å avdekke seksuelle overgrep, mener Gulla.

– Hensikten var å oppdage plager, skader og sykdommer, akkurat som ved resten av helkroppsundersøkelsen.

Verner bluferdigheten


I Helsetilsynets veileder til helsestasjonene heter det at jenters underliv ikke skal undersøkes rutinemessig etter at de er fylt ett år.

– Holder ikke det?

– Nei. Forskning har vist at ulike problemer i underlivet hos førskolejenter er langt vanligere enn testisretensjon, som guttene undersøkes for.

– Helsetilsynet mener at jentenes bluferdighet må beskyttes. Er du redd for å krenke den?

– Nei. Det er snakk om førskolebarn, og å sjekke underlivet som en naturlig del av en helkroppsundersøkelse. Dette er ikke noe alle på død og liv skal gjennom. Vil ikke barnet, så kan det vente til neste gang. Med mindre det er snakk om spesifikke mistanker om at noe er galt.

Gulla mener krenkelse er galt uttrykk i denne sammenhengen.

– Jeg har ikke belegg for å si at ingen vil oppleve det ubehagelig. Heller ikke at ingen føler ubehag ved å bli kikket i halsen eller ørene.

– Bør lege eller helsesøster gjøre undersøkelsene?

– Det er ikke det viktige. Den som utfører resten av topp-til-tå-undersøkelsen, vil også ta denne delen. Men det som alltid er viktig, er at det foregår på barnets premisser.

Les også fagartikkelen om de ti "sannhetene" om underlivsundersøkelse av førskolejenter