fbpx Ingen NSF-kontorer i Buskerud og Finnmark Hopp til hovedinnhold

Ingen NSF-kontorer i Buskerud og Finnmark

Olaug Flø Brekke, generalsekretær i NSF.
VIL UNNGSÅ PERSONALSMITTE: – Vi ønsker ikke å bidra til at helsepersonell skal utsettes for unødig smitterisiko, sier Olaug Flø Brekke til Sykepleien. Foto: Marit Fonn

Medlemmer og tillitsvalgte i Finnmark og Buskerud får lang vei for å besøke et NSF-kontor. I tillegg til kontorer i hvert nytt fylke, blir det tre satellittkontorer.

De nye satellittkontorene vil være i tre av byene der det har vært fylkeskontorer: I Steinkjer, Førde og Sarpsborg, henholdsvis i Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold.

  • De gamle fylkeskontorene i Buskerud, Aust-Agder og Finnmark legges ned og blir ikke erstattet.
  • Også kontorene i Gjøvik (Oppland) og Elverum (Hedmark) legges ned, men det blir et nytt fylkeskontor i Hamar, i det nye fylket Innlandet.
  • Kontorene i Skien (Telemark) og Tønsberg (Vestfold) legges ned, og det blir nytt fylkeskontor i Porsgrunn, i det nye fylket Vestfold og Telemark.

Kart over NSF-kontor

Grafisk design: Sissel Vetter

– Handler om å ivareta ansatte

I Finnmark, der motstanden mot sammenslåingen av NSF-kontorer var størst, blir det altså ikke noe satellittkontor.

– Umåtelig trist, sier fylkeslederen i Finnmark, Elin Mølmann Holmgren.

Se fylkeslederens kommentarer nederst i saken.

– Det er fordi det ikke blir igjen noen ansatte ved Finnmarks-kontoret, forteller Olaug Flø Brekke, generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun presiserer at opprettelsen av satellittkontorene handler om å ivareta ansatte.

– Mange politikere tar til orde for å reversere til gamle fylker. Har det vært med i tankegangen din?

– Nei, vi forholder oss til vedtaket som landsmøtet i NSF fattet i november. Så tilpasser vi det best mulig til organisasjonen ut fra de intensjonene som ligger til grunn for omorganiseringen.

Fylkeslederen i Buskerud, Linda Lavik, er skuffet over at kontoret i Drammen blir lagt ned.

Se Linda Laviks kommentarer nede i saken.

Forbundsstyret i NSF ble informert 14. februar.

– Var det noen spesielle reaksjoner?

– De tok det til orientering, sier generalsekretæren.

Norges elleve fylker fra 2020

Norges elleve fylker fra nyttår: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Oslo, Innlandet.

Vil ha med kompetansen

– Hva har vært det vanskeligste da du skulle velge hvor disse satellittene skulle være?

– Det har ikke vært så vanskelig. Jeg har vært opptatt av å lande en beslutning som mest mulig ivaretar ansattes ønsker og behov, så vi unngår at noen føler de må slutte i jobben. Det er et veldig viktig mål å få med kompetansen deres i den videre omstillingen, sier generalsekretær Brekke, og legger til:

– Det har jo vært en lang og krevende prosess fra desember til nå.

Forbundsstyret bestemte plasseringen

Det var i desember det ble bestemt hvor de nye fylkeskontorene skal ligge : Tromsø. Trondheim. Bergen. Kristiansand. Porsgrunn. Oslo. Hamar.

Den avgjørelsen ble tatt av forbundsstyret. Så fikk Olaug Flø Brekke som administrativ leder i NSF i oppdrag å beslutte hvor de såkalte satellittkontorene skulle være – i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

22 ansatte er berørt

– For de berørte ansatte som er usikre på hva dette betyr for dem, har det vært lenge å vente, sier generalsekretær Olaug Flø Brekke.

Derfor har hun vært opptatt av å beslutte dette så fort som mulig. Fristen hennes var midten av mars.

– Det er fint allerede nå å få en slutt på ventetiden. Nå kan vi skape forutsigbarhet.

På det som blir de nye satellittkontorene, er det i dag åtte ansatte: To i Steinkjer, tre i Førde og tre i Sarpsborg.

– Hvor mange er berørt av at det legges ned flere kontorer?

– 22. Og vi ønsker å beholde alle. Satellittkontorer er bare ett av flere omstillingstiltak, sier hun.

Dekning av pendlerutgifter er et annet. Dekning av reisekostnader og avtaler om at deler av reisetid i arbeidstiden er også en mulighet.

– Malen for avtalene våre er basert på statens omstillingsavtale, så har vi tilpasset den til vår organisasjon.

Nå blir det omstillingssamtaler

Neste skritt er å gjennomføre konkrete omstillingssamtaler med de berørte ansatte for å bli enige om de individuelle omstillingsavtalene, opplyser Brekke.

Flere fylkesledere har vært kritisk til å redusere antallet fylkeskontorer. De frykter at det blir for stor avstand til medlemmene.

– Det er kjempeviktig å signalisere til medlemmene at aktiviteten skal fortsette, sier Brekke.

– Vi må finne gode strukturer for å ivareta et godt tilbud til medlemmene. Flere kontorer har høy medlemsaktivitet i dag, og den aktiviteten er vi opptatt av å beholde gjennom målrettet tilrettelegging. Enten det er trommekorps eller fagkafé.

Dette kan for eksempel gjøres ved å lage avtaler om leie av lokaler til øving og møter, skisserer hun.

Ansetter 11 nye administrative ledere

Landsmøtet vedtok også at det skal opprettes stillinger for administrative ledere på de nye fylkeskontorene.

– Hva skjer med disse ansettelsene?

Disse stillingene har vært lyst ut, og det er tilsatt dyktige ledere i alle stillingene. Alle vil være på plass til 1. mai, sier generalsekretæren.

Fylkesleder: – Jeg er skuffet

Linda Lavik, som er fylkesleder i Buskerud, er blant dem som ikke ønsket å etablere et NSF Viken, i hvert fall ikke før neste stortingsvalg. 

– Hva syns du om at det ikke lenger blir noe NSF-kontor i Buskerud?

– Vi respekterer at det er bestemt, og er glade for at Østfold fikk et satellittkontor i Viken, sier Linda Lavik.

Fylkesleder i Buskrud har hun vært i ni år.

– Vårt nye fylkeskontor skal være i Oslo, det er bestemt før. Men jeg er skuffet over at det flotte kontoret i Drammen blir lagt ned. Vi skal gjøre det beste ut av det. Det viktigste er ikke huset, men folkene som jobber her, sier Lavik.

– Tillitsvalgte er krumtappen

– Det viktigste er at tillitsvalgte og medlemmer møter folk på fylkeskontoret som kjenner hverdagen de står i og de lokale forholdene i Buskerud – på Ringerike, i Kongsberg, Numedal, Hallingdal …

– De får lang vei?

– Ja. Vi skal gjøre alt vi kan så det ikke går ut over rekrutteringen av tillitsvalgte. Tillitsvalgte er krumtappen i systemet vårt. De må oppleve at de blir ivaretatt. Jeg skal gjøre det jeg kan for at det skal skje.

Hun legger til:

– Vi som jobber her, får lengre reisevei, og det er en ulempe. Men den store utfordringen fremover er om vi klarer å rekruttere til rådgiverstillinger og fylkesstyre fra tidligere Buskerud.

– Vi har hatt et sykepleiernes hus i Drammen vi er stolte av. Her har det vært stor aktivitet, jeg gir alle honnør, spesielt lokale faggrupper. Trommekorps har vi også. Det er viktig at vi får videreført dette. Vi må finne ordninger.

Stiller til valg i Viken

Lavik stiller til valg som fylkesleder i det nye Viken, som altså består av Buskerud, Østfold og Akershus.

– Det et mye å ta vare på som har fungert godt. Mitt mål er at det skal bli enda bedre.

– Drømmer du om reversering av fylkene?

– Det kan godt skje. Da er vi klare til å gå tilbake, også. Fylkeshuset i Drammen består, det bygges ikke noe nytt i Sandvika foreløpig for Viken, slik meningen var, sier fylkeslederen i Buskerud.

Fylkesleder i Finnmark: – Umåtelig trist

– Det er jo bare umåtelig trist, sier Elin Mølmann Holmgren, fylkesleder i Finnmark om at Finnmark blir uten NSF-kontor.

FYLKESLEDER I NORD: Elin Mølmann Holmgren var forberedt på avgjørelsen, for fylkesstyret ble ikke lyttet til på NSFs landsmøte i november, der bildet er tatt. Nå stiller hun til valg som fylkeslder i Troms og Finnmark. Foto: Marit Fonn

– Det er vemodig at verken landsmøtet, forbundsstyret eller generalsekretæren har lyttet til tillitsvalgte og fylkesstyret, de som faktisk kan Finnmark. Vi forsøkte å kjempe for et flertall for å beholde kontorene.

Hun legger til:

– Det er ikke uventet, det ble allerede beveget grunn for det da det ble opprettet en midlertidig rådgiverstilling på Finnmark-kontoret lenge før landsmøtet. NSF bruker egentlig ikke midlertidige ansatte i faste stillinger, så det er nærliggende å tenke at her er en årsak, mener hun.

Ville ha en politisk beslutning

– Hva skjer nå?

– Vi kan ikke annet enn å ta konsekvensen av det landsmøtet har bestemt. Men vi forsøkte å foreslå at det var forbundsstyret som skulle beslutte hvor satellittkontorene skulle være, slik at medlemmene fikk anledning til å påvirke beslutningen via de politisk valgte i NSF, sier Elin M. Holmgren.

Fylkeskontoret som skal legges ned, ligger i dag i Hammerfest.

– Nesten en tredel av Finnmarks medlemmer er tilknyttet Hammerfest, opplyser hun.

– Det er lang vei fra Hammerfest til Tromsø?

– Jeg hadde i hvert fall håpet at medlemmene skulle beholde lokaler som er NSFs egne.

– Blir ikke det samme å leie et møterom

– Aktiviteten skal fortsette, også der kontorene legges ned, sier generalsekretæren?

– Det er bra og en veldig god tanke. Men det blir ikke det samme å leie et møterom på et hotell, som å være i egne NSF-lokaler, sier fylkeslederen.

Hun håper på å beholde kontorene til man finner ut hvordan det mye fylket skal organisere seg praktisk videre.

– Vi vil nok trenge lokaler blant annet til skyping og som gjør det mulig å redusere reisebelastning for tillitsvalgte og ansatte. Vi kan ikke dra til Troms hver gang det skal være møte.

– Koster tusenvis av kroner å reise med fly

Hun viser til tidligere erfaring:

– Det var ingen fra Finnmark som dro til Tromsø på felles gratis fagdag i regi av begge fylkene. Ingen kan komme seg til Tromsø med buss for å være på fagdag. Det koster tusenvis av kroner bare å komme seg frem og tilbake med fly.

– Men nå skal det bygges opp et hovedkontor i Tromsø, og det er viktig at man jobber godt med det.

– Og det blir uten deg?

– Nei, jeg stiller til valg som fylkesleder, avslører Elin M. Holmgren.

– Så får vi se om fylkesmøtet vil ha meg med videre.

Hun har vært fylkesleder i Finnmark i ni år.

– Trasig at NSF sentraliserer

– Jeg syns at det er trasig at også NSF sentraliserer og bidrar til å flytte arbeidsplasser ut av distriktene. Men, på medlemmenes vegne, er jeg utrolig glad for dem som har fått et satellittkontor nært seg, sier Finnmarks-fylkeslederen.

Hun ser ikke bort fra at endringer kan skje ved neste stortingsvalg:

– Det kan jo hende at det blir fem fylkeskontorer i Viken og Troms og Finnmark. Da har kanskje NSF fjernet flere lokaler og må finne nye igjen. Men nå må vi konsentrere oss om å bygge et sterkt NSF Troms og Finnmark, sier Holmgren.

Skal evalueres i 2023

NSF som arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene i NSF har blant annet blitt enige om dette:

  • Stillinger ved satellittkontorene overføres til fylkeskontoret ved naturlig avgang.
  • Ordningen skal evalueres i samarbeid med partene i løpet av 2023.
  • Dersom evalueringen viser at det er naturlig å avvikle satellittkontorene fra 31. desember 2024, vil partene oppta forhandlinger om virkemidler for omstilling av berørte ansatte.
Les også:

NSF går fra 19 til 11 fylkeskontorer

VAR I MINDRETALL: De to fylkeslederne, henholdsvis i Finnmark og Østfold, ville ikke bli tvangssammenslått. Men de fikk ikke medhold fra resten av landsmøtet. Foto: Marit Fonn

De kjempet for å beholde dagens fylkeskontor, men tapte. Sykepleierforbundets landsmøte vil følge den nye fylkesinndelingen.

NSF fremtidige organisering av fylkesleddet i Norsk Sykepleierforbund (NSF), ble debattert i time etter time på landsmøtet, som foregår på Gardermoen.

Her er forslaget som forbundsstyret la frem, og som landsmøtet til slutt vedtok etter utallige innspill fra talerstolen, både for og mot:

  • Landsmøtet vedtar fylkesmodellen som modell for fremtidig organisering av fylkesleddet i NSF. Den nye organiseringen trer i kraft fra 1.4.2020.

Fylkesmodellen vil si at NSF følger den nye fylkesinndelingen, med ett kontor i hvert fylke.

Norges elleve fylker fra nyttår:

Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Oslo, Innlandet.

Ville beholde dagens fylkeskontor – ble nedstemt

Finnmark, Troms, Sogn og Fjordane, Buskerud og Østfold foreslo å beholde dagens ordning med 19 fylkeskontor, men at fylkene som vil slås sammen, kan få gjøre det. Dette blant annet i påvente av hva som skjer med fylkene etter neste stortingsvalg. Forslaget fikk ikke stor nok tilslutning fra landsmøtet for å bli vedtatt.

TAPTE: Finnmarks-delegatene var klar i sin sak: Vil Ikke tvangssammenslås. Det ble ikke flertall for det synet. Foto: Marit Fonn

Alle får nestleder, noen får to

Landsmøtet vedtok videre at hvert av de 11 nye fylkene skal ha en frikjøpt nestleder. Dessuten skal både Viken og et sammenslått Troms og Finnmark ha to frikjøpte nestledere.

Det betyr 13 nestledere totalt.

Forbundsstyrets forslag om totalt åtte nestledere i de nye fylkene fikk altså ikke gjennomslag.

– Jeg er kjempeglad for at vi fikk frikjøpt nestledere

Til tross for å ha tapt kampen om å unngå å bli slått sammen til Viken, er fylkeslederen i Østfold fornøyd:

– Jeg er kjempeglad for at vi fikk frikjøpt nestledere, sier Karen Brasetvik, fylkesleder i Østfold.

– Kampen for mer ressurser i fylkene har vært langvarig, og forslaget om frikjøpte nestledere har møtt mye motstand. Blant annet ble det nedstemt på forrige landsmøte. At det ble to i Finnmark også, tror jeg var veldig smart av landsmøtet. Jeg takker Sør-Trøndelag for forslaget. Og det påtroppende forbundsstyret har jo hørt debatten, sier Brasetvik.

– Vi tapte avstemningen, men vant debatten

Linda Lavik, fylkesleder i Buskerud, er også fornøyd:

– Vi i NSF må være nær medlemmene og tillitsvalgte i bygd og by. Det har kommet godt frem i diskusjonene, sier hun.

– Selv om vi tapte avstemningen, vant vi debatten. Å ha to nestledere gir nye muligheter når vi blir slått sammen til Viken.

– Ulidelig skuffa

– Ulidelig skuffa, sier fylkeslederen i Finnmark.

Slik beskriver Elin M. Holmgren hva hun føler like etter avstemningen.

Landsmøtet støttet altså ikke Finnmark i sin kamp mot tvangssammenslåing med Troms.

– Det handler om at NSF nå må bruke penger på en sammenslåing som er såpass usikkert. Og hvis Troms og Finnmark i neste omgang blir delt i to fylker igjen, må vi bruke penger på det òg, sier Holmgren.

Både Østfold NSF og Finnmark NSF har argumentert med at etter stortingsvalget i 2020 kan sammenslåingen lengst i nord og i Viken bli reversert.

– Men to nestledere er kanskje et plaster på såret?

– Det er veldig generøst av landsmøtet. Det bøter ikke på det faktum at vi sIås sammen lokalt. Men det vil kunne gjøre det enklere å dele opp igjen, sier fylkeslederen.

Hun legger til:

– Nei, dette er det tristeste som har skjedd i NSFs historie. Jeg hadde aldri trodd jeg ville opplevd dette som medlem.

Nestleder: Glad for at det ble et tydelig flertall

Det var nestleder Solveig Kopperstad Bratseth som la frem forbundsstyrets forslag før debatten startet.

Da avsluttet hun sitt innlegg med følgende ord:

– Jeg håper på en åpen og raus debatt om et av de viktigste veivalgene NSF har hatt på mange år.

Etter at vedtakene er gjort sier hun dette:

– Jeg er glad for at det ble et tydelig flertall som gikk inn for fylkesmodellen. Det er ikke minst viktig for ansatte, medlemmer og tillitsvalgte å vite hvordan NSF skal være organisert, sier Bratseth.

Forstår begge fløyer

Hun viser til at det var to tydelige ulike ønsker:

– Det ene var forventninger om at vi skal tilpasse oss de nye fylkene, for å kunne samhandle godt med politikere, arbeidsgivere og andre fagorganisasjoner. Det andre var ønsket om å fortsette dagens ordning. Begrunnelsen var politisk uro, knyttet til om de nye fylkene vil forbli. Det gjelder Viken, Troms og Finnmark, og Vestland. Særlig når det gjelder Finnmark var ønsket knyttet sterkt til identitet, oppsummerer Bratseth.

– Jeg har stor forståelse for argumentene til begge fløyer.

Om ikke å bli hørt: – Det er beklagelig

– Det kom frem i debatten at flere ikke har følt seg hørt i prosessen?

– Det er beklagelig. Det har vært en viktig anliggende for både forbundsstyret og for meg i hele prosessen at folk skal bli hørt og få si det de har på hjertet. Vi ser at det er ulike oppfatninger av dette, det kom også frem på talerstolen, sier nestlederen i NSF, som er en av de seks lederkandidatene foran valget av ny NSF-leder.

En lang OU-prosess

Siden mars 2017 har ulike grupper arbeidet med denne organisasjonsutviklingen (OU). Dette kalles OU-prosessen.

Både ansatte, fylkesledere, medlemmer og tillitsvalgte har vært involvert. Fafo har på oppdrag fra NSF levert en rapport på 90 sider om hva medlemmer og tillitsvalgte mener om saken.

– Den aller viktigste bakgrunnen for OU-prosessen er at fylkesgrensene flytter seg. I lys av det ønsket fylkeslederne at NSF skulle bruke anledningen til å se på hva som er den beste organiseringen av NSF fremover. Derfor satte forbundsstyret i gang denne store prosessen, sa NSFs generalsekretær Olaug Flø Brekke i et tidligere intervju.