fbpx Tilbyr ekstra kurs for å få flere meldinger om avvik Hopp til hovedinnhold

Tilbyr ekstra kurs for å få flere meldinger om avvik

VIKTIG NOK? Kunnskapen om hva som skal meldes kan være mangelfull, tror jordmor og høgskolelektor Ingeborg Ulvund. Foto: Illustrasjon    Foto: Erik Sundt

Hjemmetjenesten fungerer ikke som den skal, skrev de anonyme varslerne. Ledelsen svarte med full gjennomgang og invitasjon til nye kurs i avviksmelding.

Halden kommune er bare et av flere steder man har funnet misforhold mellom avviksmeldinger og påståtte svakheter ved helsetjenestene. Tre sykepleiere varslet nylig om en rekke forhold de mente var kritikkverdige i hjemmetjenesten. Lav bemanning og høyt sykefravær var viktige sider. Varselet ble sendt uten at fagforeningen var involvert.

Det var Halden Arbeiderblad som først skrev om saken.

Ledelsen satte så i gang en undersøkelse av meldinger og journaler for å se om de kjente igjen det som ble beskrevet i varselet. De fant ikke noe samsvar i avviksmeldingene.

 Vi har en antakelse om at det er få som melder avvik, sier kommunalsjef Veronica Aam til Sykepleien.

Nå har kommunen satt av tre dager for å gi de ansatte i hjemmetjenesten en ny runde med opplæring i avviksmelding.

 Vi må forsikre oss om at alle har tilgang, at systemet er lett å bruke og at alle får tid til å bruke det når det trengs, sier Aam.

Elektronisk

Kommunalsjefen understreker at de også til vanlig jobber systematisk med avviksmeldinger. En av fagrådgiverne har fått avviksmeldinger som hovedområde. Elektronisk avviksmelding ble innført for snaut to år siden.

 Er det problem at folk ikke melder på riktig måte?

 Nei. Og er det noen mangler, kan vi gå tilbake til den som har meldt avviket og spørre. Det viktigste er at de gjør det.

Vi vil i hvert fall ikke være i en situasjon der det er underrapportering, sier Aam.

TENKER ULIKT: Det er stor variasjon i antallet avviksmeldinger fra sykehjemmene i Oslo. – De har nok ulikt fokus på avvik, sier Anne-Kristin Bjåen ved Sykehjemsetaten. Her fra Nordberghjemmet. Foto: NTB Scanpix

Årlig kursing

Heller ikke Sykehjemsetaten i Oslo ønsker å gå glipp av avviksmeldinger de burde hatt. Etaten er landets største i sitt slag, med rundt 10 000 medarbeidere i pleie- og omsorgstjenesten.

 Å melde avvik er noe vi oppfordrer og oppmuntrer til, sier Anne-Kristin Bjåen, som er direktør for kvalitet og utvikling.

Hun forteller at de har gode rutiner og prosedyrer for å følge opp avviksmeldingene, og at dette er noe de går gjennom hvert år. Ansatte blir også kurset i avviksmelding årlig. Bjåen forteller at det hender de ber om presiseringer fra den som har meldt avviket.

 Meldingen kan for eksempel ha en uttrykksmåte eller setningsbygning som gjør hendelsesforløpet uklart, sier hun.

Kunnskap

Ingeborg Ulvund ved Høgskolen i Molde (HiM) har forsket på avviksmelding. I en undersøkelse hun bidro til i 2016 om jordmødre og psykiatriske sykepleiere, går det blant annet frem at kunnskap spiller en rolle når man velger å melde eller ikke melde om avvik.

 Det kan hende det ikke er god nok opplæring i hvordan det gjøres. Kunnskapen om hva som skal meldes, kan også være mangelfull.

 Noen kan også oppleve at det vil ta mye tid, og at dette er noe som er mindre vesentlig enn oppgavene de egentlig skal foreta seg, sier Ingeborg Ulvund.

I etterkant av varselet fra Halden, har Halden Arbeiderblad (HA) intervjuet tre pleiemedarbeidere i hjemmesykepleien. Alle sier at de er glade i jobben sin. En av dem snakker om tid.

 Det er dårlig tid til å skrive avvik, fordi arbeidslistene er fullpakket, sier hun til HA.

Ifølge Ingeborg Ulvund viser internasjonal forskning at bemanningssammensetningen har betydning for hvor mange avviksmeldinger som kommer inn.

Mangelfull praksis vanskelig å varsle

I undersøkelsen fra HiM går det også frem at forhold rundt pasienten var den viktigste grunnen til at det ble meldt avvik.

 Alle oppfattet seg som pasientens talsmann, sier Ingeborg Ulvund. 

Blant dem som deltok i undersøkelsen, var det flere som etterlyste mer fokus på forhold rundt uetisk eller mangelfull praksis. 

– En grunn kan være at meldesystemet ikke var godt nok egnet for denne type avvik, en annen at det er vanskelig å vurdere hvor grensene går. Hvor alvorlig skal det være før det regnes som et avvik? spør Ulvund.

Ulik kultur

Kunnskap, språk, tid og tekniske løsninger er bare noen av hindrene for å melde avvik. En gjennomgang av 10 000 meldinger fra Oslos sykehjem, presentert i Dagbladet i sommer, viser at det er stor variasjon fra sted til sted. Mens ett sykehjem hadde 13 avvik i løpet av seks måneder, hadde et annet 275.

Med forbehold om at sykehjemmene er vanskelige å sammenlikne på grunn av stor variasjon i antallet beboere, peker Anne-Kristin Bjåen på én viktig forutsetning:

– Jeg tror det er litt ulik tradisjon rundt på de forskjellige tjenestestedene. De har nok ulikt fokus på avvik.

De fleste avviksmeldingene fra Oslos sykehjem handler om legemiddelhåndtering. Mange dreier seg også om vold og trusler.

– Alle avvik skal meldes. Målet er best mulig pasientbehandling.

Noen viktige faktorer for melding av avvik
  • Kultur på arbeidsplassen
  • Visshet om at man ikke blir sett på som angiver
  • – at man ikke blir straffet
  • – at meldingen blir fulgt opp av ledelsen

Bemanning

Et spørsmål er om lav bemanning i seg selv kan være vanskelig som tema for en avviksmelding.

Anne-Kristin Bjåen ved Sykehjemsetaten i Oslo er usikker på om det finnes en viss type avvik som ikke blir rapportert fordi de er vanskeligere å beskrive eller måle, enn de som for eksempel er rene medisinske feil.

– Jeg kan ikke si noe om underrapportering, sier hun.

– Hvis vi finner avvik som går igjen, må vi gå inn og se på forhold som ligger bak.

 Kan det være vanskelig å varsle om problemer som er knyttet til systemsvikt, for eksempel at det er få folk på jobb?

 Jeg tror ikke at den ansatte skal tenke systemsvikt. Det vil fanges opp når vi går over avvikene.

 Uansett er det er bedre å melde avvik en gang for mye enn en gang for lite. Vi har en forventning om at det rapporteres om uønskede hendelser. Man har også en plikt til det som ansatt.

Avvik

Avvik er mangel på oppfyllelse av krav i lov eller forskrift, eller krav uttrykt i kommunens eller Sykehjemsetatens/institusjonens egne prosedyrer og bestemmelser. Uønsket hendelse, uhell/nesten-uhell skal også meldes som avvik.

Definisjon fra Sykehjemsetaten i Oslo

Les også:

Tre av ti sykepleiere frykter ukentlig å gjøre feil som skader pasienten

Bildet viser en apoteker/hjemmesykepleier/sykepleier som legger medisiner oppi en dosett. Ved siden av står flere pilleesker.
KAN BLI FEIL: Sykepleierne peker blant annet på for mange oppgaver eller for høyt pasientbelegg når de kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten. Foto: Erik M. Sundt

Skam, skyldfølelse og tap av autorisasjon er noen av konsekvensene sykepleiere er redde for.

Det kommer frem i en undersøkelse Sykepleien har gjort blant sykepleiere som er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund. (Se faktaboks nederst)

I undersøkelsen forteller sykepleierne blant annet om angsten for å gjøre feil og når de sist gjorde en feil som potensielt kunne skadet pasienten.

Flere av sykepleierne forteller også om hendelser som førte til personskade, for noen med døden som følge. 

Frykter skadelige feil

I undersøkelsen svarte 1782 sykepleiere på spørsmålet: «Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier?» 

Slik svarte de:

  • Ukentlig eller oftere: 3 av 10
  • Flere ganger i måneden: Nærmere 2 av 10
  • Månedlig eller sjeldnere: Drøyt 4 av 10
  • Aldri: Rundt 1 av 10

​​​​​​Peker på lav bemanning

Er det så noe spesielt som kjennetegner de situasjonene hvor sykepleierne ofte frykter å gjøre feil? På spørsmålet «Tenk på arbeidssituasjonen din nå. Når du opplever redsel for å gjøre feil, er da noen av følgende forhold til stede?»   kunne sykepleierne krysse av på flere alternativer.

Om lag halvparten krysset av på «for lav bemanning» eller «for høyt pasientbelegg», eller det at de har for mange arbeidsoppgaver som forhold som er til stede når de kjenner på denne redselen. Her kunne sykepleierne sette flere kryss.

1 av 10 svarte at det ikke er noen spesielle forhold til stede.

Drøye 3 av 10 (35 prosent) i utvalget som helhet svarte at det siste året hadde gjort en feil – inkludert forglemmelser – som potensielt kunne påført en pasient skade. Halvparten av sykepleierne svarer at de har gjort en slik feil for mer enn ett år siden, og 15 prosent oppgir at de aldri har gjort dette. 

Halvparten av dem som minst ukentlig ofte kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten, sier også at de selv har gjort en potensielt skadelige feil det siste året.

Les mer: NSF-leder Eli Gunhild By: – Svarene overrasker meg ikke

Hadde for mange arbeidsoppgaver

Sykepleierne ble videre bedt om å tenke tilbake på sist gang de gjorde en feil, inkludert forglemmelse, som potensielt kunne påført en pasient skade.

De fikk så en liste med elleve påstander, samt spørsmålet: «Var noen av disse faktorene til stede da?»

De fleste krysset av på at de hadde for mange arbeidsoppgaver. Deretter at det var for stort pasientbelegg på avdelingen i forhold til bemanningen.

Skyldfølelse, skam og rettslig ansvar

Sykepleierne fikk videre spørsmålet: «Tenk deg at du har gjort en feil som har skadet en pasient. Hva slags konsekvenser for deg selv er du mest redd for?»

Her kunne de med egne ord beskrive konsekvenser de er redde for dersom de hadde gjort en feil og skadet en pasient. Vel 1200 sykepleiere valgte å svare på dette spørsmålet.

Skyldfølelse etter å ha påført noen skade gjentas av mange av sykepleierne. Rettslig ansvar, miste jobben og det å miste autorisasjonen er konsekvenser sykepleierne i undersøkelsen frykter. 

Mange skriver at de er redde for ikke å klare å jobbe mer etter en slik tenkt hendelse og beskriver at de frykter å miste troen på egen vurderingsevne eller egen fagkunnskap.

Noen frykter for eget rykte, dårlig selvtillit, kjeft eller å bli uglesett. «Oppslag i TV med stemme», beskriver en av sykepleierne som den konsekvensen vedkommende er mest redd for dersom pasienten hadde blitt skadet ved en feil.

Flere svarer at de tenker mer på pasienten eller pårørende enn hva det vil ha å si for dem selv.

«I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt»

Dette skriver noen av sykepleierne om konsekvenser de frykter:

  • «Dersom min feil gir pasienten uopprettelige skader, så tror jeg at jeg blir så psykisk knekt at jeg ikke lenger greier å jobbe som sykepleier.»
     
  • «Det verste er å leve videre med visshet om at en har skadet noen. I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt.»
     
  • «Skammen over å være en som har gjort en alvorlig feil. Dårlig samvittighet for å ha påført skade.»
     
  • «Tanken på at dette er noens sønn, bror, venn eller kjæreste. Samtidig er jeg redd for min lisens.»
  • En annen skriver at vedkommende ikke er redd for konsekvenser for seg selv, men peker samtidig på den personlige ansvarsfølelsen:

    • «Er ikke redd for konsekvenser for meg. Jeg ville hatt store problemer med å leve med at jeg har skadet noen fordi jeg var stressa, hadde sovet lite mellom vakter eller fordi vi var for få på jobb. Ville aldri tilgitt meg selv for å ha skadet en pasient på jobb. Om jeg gjør en feil, så skal jeg straffes for det, for det skal ikke skje, og det er mitt ansvar å gi forsvarlig behandling/pleie i det jeg gjør. Om jeg hadde gjort en feil, så hadde jeg nok sluttet i jobben, jeg har ingen tiltro til at arbeidsgiver ville sagt «men det var kanskje fordi vedkommende hadde jobbet lange tunge skift, dårlig bemannet, uten mulighet til å spise, ha flere pauser».

    De som oftest frykter å gjøre feil som kan skade pasienten, oppgir å jobbe i somatiske sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleie. De som oppgir at de jobber i helsestasjon og skolehelsetjeneste, eller med psykisk helsevern og rus, frykter sjeldnere å gjøre slike feil.

Hvor jobber du/Kjenner du ofte frykt

Svarene Hvor jobber du? koplet med spørsmålet med Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier? N=1782

Snakker om feilene på jobben

Blir feil snakket om, og blir pasientene grundig opplyst om feil? Flertallet av sykepleierne mener det. Flertallet mener at de selv er flinkere til å snakke om egne feil enn det andre er.

Ta stilling til påstandene.

Ta stilling til disse påstandene. 1 er helt uenig i påstanden, mens 10 er helt enig. N=1438

Les mer: Direktør i Norsk pasientskadeerstatning: – Bra man forsøker å finne årsakene til feilene

Vurderer de å slutte i jobben?

Sykepleien har også bedt sykepleierne vurdere påstandene: 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, tynger meg psykisk» og 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten får meg til å vurdere å slutte i jobben». 

På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er aldri og 10 er ofte, lå gjennomsnittet for sykepleierne  3,6 på hvor enige de var i påstanden om at tanken  tynget dem psykisk

På påstanden om at tanken om at de kunne gjøre feil som kunne få alvorlige konsekvenser for pasienten, fikk dem til å vurdere å slutte i jobben, var gjennomsnittet  2,6 for sykepleierne på skalaen fra 0 til 10.

Om undersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 10 000 sykepleier fra et randomisert uttrekk av Norsk Sykepleierforbunds medlemsregister.

2008 personer har besvart undersøkelsen, 1410 av dem har besvart den fullstendig.

Undersøkelsen ble sendt ut på e-post. Det ble sendt ut to påminnelser. Det ble gitt informasjon om at undersøkelsen var helt anonym og at redaksjonen tar ansvar for at kommentarer eller fortellinger som blir gjengitt ikke skal kunne føres tilbake til aktørene.