Sjokolade eller smågodt – hva overlever lengst (og hvem spiser mest – sykepleiere eller leger)?

I snitt overlever sjokolade 51 minutter på et vaktrom. Det slo British Medical Journal vitenskapelig fast i 2013. Men lite vites om levetiden til smågodt.

Frem til nå.

Ekskluderte godtemons

I en observasjonsstudie, publisert i juleutgaven av danske Ugeskrift for læger, undersøkte Johanna Frary og kolleger levetiden til sjokoladebiter versus smågodtbiter. To skåler, med henholdsvis 56 biter sjokolade og 56 biter smågodt, ble plassert ut i et medisinsk akuttmottak og kontinuerlig observert i to timer. Dette ble gjentatt til sammen fem ganger.

På forhånd hadde forskerne gjort alt de kunne for å unngå skjevhet i resultatene. Blant annet ved å ekskludere førsteforfatter, en erklært godtemons, fra å være observatør i frykt for at hun skulle la seg friste til å smake.

Hva levde lengst?

Smågodt levde signifikant kortere enn sjokolade. Dette var i tråd med forskernes forhåndsoppfatning, men i skarp kontrast til ny viten om at det er sjokolade som er danskenes foretrukne søtsak.

De spekulerer derfor på om tidspunktet for observasjonsstudien, rett før bikinisesongen, kan ha påvirket resultatet. Siden smågodt både veier mindre, og inneholder betydelig færre kalorier enn sjokolade, kan det ha fått kroppsbevisste helsearbeidere til å velge smågodt.

Leger spiste mer enn sykepleiere. Men, anfører forskerne, målt i vekt og kalorier er det ikke sikkert de fikk i seg mer, siden legene i større grad valgte seg smågodt.

– Lite smågodt

Men kan funnene kan overføres til en norsk, klinisk hverdag?

Over- og kjendislege Wasim Zahid på Drammen sykehus er åpen om sin hang til sjokoladespising på jobb. Smågodt har han snakket mindre om.

– Min erfaring er at det er veldig lite smågodt på norske sykehus, sier han.

– La meg sjekke vaktrommet.

Legen sier ja

Zahid har vakt på hjerteavdelingen på Drammen sykehus.

– Massevis av sjokolade og ikke noe smågodt, rapporterer han.

– Her i Norge virker det faktisk som om helsepersonell foretrekker sjokolade.

– Men det kan være relatert til julen, og at det er spesielt mye nå.

– I den danske studien spiser leger mer søtsaker enn sykepleiere, telt i antall biter. Er det overførbart?

– Da kan jeg bare svare ut fra meg selv, og da er svaret ja.

– Sengepostene får alt

– Jeg tror absolutt smågodt går raskest unna.

Det sier Erika Hjort, seksjonsleder på Akutt24, avdeling for akuttmedisin på St. Olavs hospital i Trondheim.

Men at det bugner av søtsaker i et akuttmottak, er ikke overførbart til midtnorske forhold.

– Vi får veldig lite godteri, sier Hjort.

– Da jeg jobbet på sengepost, fikk vi det hele tiden. Men her er det nesten ingenting. Vi redder pasientene, sengeposten får takken.

Spiser som det er det siste de gjør

– Men hvis dere har godteri, har dere smågodt?

– Absolutt. Jeg foretrekker smågodt. Det er noe vi satser på. Nå til jul har postverten vår handlet stort. Vi har smågodt, drops som jeg liker, tyrkisk pepper, kremtopper og Twist.

– Hvem spiser mest, er det legene?

– Nja. Der må jeg si nei, selv om jeg nå sitter overfor en veldig godteglad lege. Sykepleierne spiser mest, men legene blir nok mer lagt merke til, fordi de kommer innom vaktrommet og tar seg godteri i farta. Velfortjent, vel å merke.

Hjort legger til:

– Selv om vi ikke har søtsaker så ofte, så er vi sykt dyktige til å spise det opp. Vi spiser som om det ikke fins noen morgendag. Som om det var vårt siste måltid.

– Får konsekvenser for praksis

– Vi kommer nok til å kjøpe mer smågodt enn sjokolade fremover.

Det sier Manan Pareek, lege ved kardiologisk avdeling ved Nordsjællands Hospital, Hillerød og indremedisinsk avdeling på Yale New Haven Hospital. Han er en av forskerne bak studien.

– Det er billigst og best. Sjokolade sparer vi til spesielle anledninger.

Han forteller at forskerne lot seg overraske over at det ikke ble spist mer sjokolade blant kvinnene, henholdsvis sykepleierne.

– Men nå vet vi at også sykepleierne blir glade av smågodt, og ikke bare sjokolade.

Og forsikrer at det fremdeles blir rom for å dulle med kolleger, både sykepleiere og leger.

Misnøye med å ikke bli forsket på

Manan Pareek forteller om positive reaksjoner på studien. Kolleger har uttrykt forbauselse over hvor seriøst oppsettet og analysene er gjort.

– Men flere uttrykker misnøye med at vi ikke utførte forsøkene på deres arbeidsplass, sier han, som ikke utelukker videre forskning.

– Vi diskuterer om vi skal lage en ny studie til neste års julenummer av Ugeskrift for Læger, røper Pareek.

– Enten i form av en studie på sunnere alternativer, for eksempel undersøke om leger holder seg unna epler, eller et helt annet tema.