fbpx Sjokolade eller smågodt – hva overlever lengst (og hvem spiser mest – sykepleiere eller leger)? Hopp til hovedinnhold

Sjokolade eller smågodt – hva overlever lengst (og hvem spiser mest – sykepleiere eller leger)?

Bildet viser Siv Brevik, Magnus Amdam og Erika Hjort
AKUTTMOTTAKET I TRONDHEIM: Er det akuttlege Magnus Amdam, eller sykepleierne Siv Brevik og Erika Hjort som er troende til å forsyne seg mest av godteskålen? Foto: Janne Kristiansen

- Vi er i hvert fall dyktige til å spise opp, fastslår sykepleier i Trondheim.

I snitt overlever sjokolade 51 minutter på et vaktrom. Det slo British Medical Journal vitenskapelig fast i 2013. Men lite vites om levetiden til smågodt.

Frem til nå.

Ekskluderte godtemons

I en observasjonsstudie, publisert i juleutgaven av danske Ugeskrift for læger, undersøkte Johanna Frary og kolleger levetiden til sjokoladebiter versus smågodtbiter. To skåler, med henholdsvis 56 biter sjokolade og 56 biter smågodt, ble plassert ut i et medisinsk akuttmottak og kontinuerlig observert i to timer. Dette ble gjentatt til sammen fem ganger.

På forhånd hadde forskerne gjort alt de kunne for å unngå skjevhet i resultatene. Blant annet ved å ekskludere førsteforfatter, en erklært godtemons, fra å være observatør i frykt for at hun skulle la seg friste til å smake.

Hva levde lengst?

Smågodt levde signifikant kortere enn sjokolade. Dette var i tråd med forskernes forhåndsoppfatning, men i skarp kontrast til ny viten om at det er sjokolade som er danskenes foretrukne søtsak.

De spekulerer derfor på om tidspunktet for observasjonsstudien, rett før bikinisesongen, kan ha påvirket resultatet. Siden smågodt både veier mindre, og inneholder betydelig færre kalorier enn sjokolade, kan det ha fått kroppsbevisste helsearbeidere til å velge smågodt.

Leger spiste mer enn sykepleiere. Men, anfører forskerne, målt i vekt og kalorier er det ikke sikkert de fikk i seg mer, siden legene i større grad valgte seg smågodt.

– Lite smågodt

Men kan funnene kan overføres til en norsk, klinisk hverdag?

Over- og kjendislege Wasim Zahid på Drammen sykehus er åpen om sin hang til sjokoladespising på jobb. Smågodt har han snakket mindre om.

– Min erfaring er at det er veldig lite smågodt på norske sykehus, sier han.

– La meg sjekke vaktrommet.

Bildet viser Wasim Zahid
GLAD I SJOKOLADE: Wasim Zahid, her uten søtsaker. Arkivfoto: Stig Weston

Legen sier ja

Zahid har vakt på hjerteavdelingen på Drammen sykehus.

– Massevis av sjokolade og ikke noe smågodt, rapporterer han.

– Her i Norge virker det faktisk som om helsepersonell foretrekker sjokolade.

– Men det kan være relatert til julen, og at det er spesielt mye nå.

– I den danske studien spiser leger mer søtsaker enn sykepleiere, telt i antall biter. Er det overførbart?

– Da kan jeg bare svare ut fra meg selv, og da er svaret ja.

– Sengepostene får alt

– Jeg tror absolutt smågodt går raskest unna.

Det sier Erika Hjort, seksjonsleder på Akutt24, avdeling for akuttmedisin på St. Olavs hospital i Trondheim.

Men at det bugner av søtsaker i et akuttmottak, er ikke overførbart til midtnorske forhold.

– Vi får veldig lite godteri, sier Hjort.

– Da jeg jobbet på sengepost, fikk vi det hele tiden. Men her er det nesten ingenting. Vi redder pasientene, sengeposten får takken.

Spiser som det er det siste de gjør

– Men hvis dere har godteri, har dere smågodt?

– Absolutt. Jeg foretrekker smågodt. Det er noe vi satser på. Nå til jul har postverten vår handlet stort. Vi har smågodt, drops som jeg liker, tyrkisk pepper, kremtopper og Twist.

– Hvem spiser mest, er det legene?

– Nja. Der må jeg si nei, selv om jeg nå sitter overfor en veldig godteglad lege. Sykepleierne spiser mest, men legene blir nok mer lagt merke til, fordi de kommer innom vaktrommet og tar seg godteri i farta. Velfortjent, vel å merke.

Hjort legger til:

– Selv om vi ikke har søtsaker så ofte, så er vi sykt dyktige til å spise det opp. Vi spiser som om det ikke fins noen morgendag. Som om det var vårt siste måltid.

– Får konsekvenser for praksis

– Vi kommer nok til å kjøpe mer smågodt enn sjokolade fremover.

Det sier Manan Pareek, lege ved kardiologisk avdeling ved Nordsjællands Hospital, Hillerød og indremedisinsk avdeling på Yale New Haven Hospital. Han er en av forskerne bak studien.

– Det er billigst og best. Sjokolade sparer vi til spesielle anledninger.

Han forteller at forskerne lot seg overraske over at det ikke ble spist mer sjokolade blant kvinnene, henholdsvis sykepleierne.

– Men nå vet vi at også sykepleierne blir glade av smågodt, og ikke bare sjokolade.

Og forsikrer at det fremdeles blir rom for å dulle med kolleger, både sykepleiere og leger.

Misnøye med å ikke bli forsket på

Manan Pareek forteller om positive reaksjoner på studien. Kolleger har uttrykt forbauselse over hvor seriøst oppsettet og analysene er gjort.

– Men flere uttrykker misnøye med at vi ikke utførte forsøkene på deres arbeidsplass, sier han, som ikke utelukker videre forskning.

– Vi diskuterer om vi skal lage en ny studie til neste års julenummer av Ugeskrift for Læger, røper Pareek.

– Enten i form av en studie på sunnere alternativer, for eksempel undersøke om leger holder seg unna epler, eller et helt annet tema.

Les også: Sjokolade lever kort på vaktrommet

Jul i helsevesenet: Du grønne, glitrende …

Bildet viser Karianne Todal og et skjelett.
GOD JUL FRA SKADEN: Sykepleier Karianne Todal i morens originale sykepleieruniform fra 1960-tallet i anledning skadelegevaktens julelunsj. Foto: Benthe Jeanette Hansen

Her er litt julepynt med medisinsk tilsnitt. God jul!

Det mangler et underarmsben, og kjeven henger fast bare på ene siden, men har røde julekuler og et slags forkle av granbar og glitter.

På Skadelegevakten i Oslo sentrum er til og med skjelettet pyntet til jul.

– Det fikk juletreet som kjole, fordi treet knakk og trengte støtte, forteller sykepleier Karianne Todal.

Hun melder at installasjonen har skapt stor begeistring.

– Vi er opptatt av å gjøre det litt hyggelig, og det er sekretærene som står for pyntingen.

Skjelettet i juledrakt forbeholdes ansatte. Med høyt tempo og stor gjennomstrømming av skadede, rundt 350 i døgnet, er det fare for at det ikke får stå i fred der pasienter venter og behandles.

– Men vi pynter litt der også, forsikrer Karianne Todal.

Brenner seg på saus og karamell

Før jul opplever hun ganske stor pågang av pasienter.

– Det er glatt ute, og det kommer gjerne litt flere kuttskader enn vanlig.

Også flere voksne med brannskader, er hennes inntrykk.

– Det er nok litt mer intens matlaging. De brenner seg på varme oljer og sauser. Vi hadde også en inne som hadde limt pepperkakehus og brent seg på smeltet karamell.

Bildet viser glitterlenker formet som hjerterytmer.
RYTMEFORSTYRRELSER: Teipen var ikke helt medgjørlig da Marte Riise og Isabelle Harispuru lagde hjerterytmer av glitter. Foto: Isabelle Harispuru

Glitrende rytmer

På Medisinsk intermediær enhet på Sykehuset Sørlandet i Kristiansand har Marte Riise og kolleger latt seg inspirere av hjertets rytme. 

– Eller urytme, sier hun.

– Noen gjetter på grenblokk og forskjøvet PQ-tid.

På glassveggen inn mot den største pasientsalen har de brukt glitterlenker til å lage visuelle hjerterytmer. Riise sier det skaper munterhet i en travel tid.

 Var det et bevisst valg å pynte med rytmeforstyrrelser?

– Ja, men vi planla å lage ventrikkeltakykardi. Grenblokk og AV-blokk ble vel til på grunn av dårlig teip, sier hun og ler.

Stjerner som lyser

Intermediærenheten, som opprinnelig var en hjerteovervåkning, har åtte senger, fordelt på tre rom. I vinduene her lyser julestjerner.

– Det sier pasienter og pårørende at de setter pris på, forteller Marte Riise.

Å spe på med hjerteaktivitet var henne idé. Det frister til gjentakelse.

– Til neste jul får vi finne på en variasjon, sier hun.

– Kanskje en annen rytme.

Juletre av hansker

– Vi fant ikke julepynten, så vi måtte pynte med det vi hadde.

Det sier sykepleier Helene Andreassen, ved medisinsk avdeling UC på Sørlandet sykehus i Arendal.

Avdelingen er vanligvis hektisk, men den første helgen i desember hadde hun en rolig nattevakt.

Da sykepleierne ikke kunne finne julepynten, måtte de tenke nytt.

– Vi tok et intravenøs-stativ, og cirka 150 hansker som vi blåste opp, forteller Andreassen.

– Så fant vi fargede ark hos sekretæren, som vi laget julelenke av.

Arkene ble også til en stjerne i toppen av hansketreet, og den fikk de laminert.

Bildet viser to sykepleiere som pynter et juletre laget av hansker.
BRUKER DET DE HAR: Mari Janne Haugstad-Stø i full sving med å pynte. Kreshnik Zeqiri bistod mot slutten, og var mannen som fikk stjerne på toppen. Mats Bjelkåsen er ikke med på bildet, men deltok også. Foto: Helene Andreassen

Håper det holder

Treet sto klart på hovedvaktrommet da de andre sykepleierne kom på jobb om morgenen.

– De syntes det var veldig gøy, og det var derfor vi gjorde dette: For å ha det gøy, sier Andreassen.

– Selv om noen tuller med at vi blir trukket i lønn for å ha brukt så mye utstyr.

Om treet holder helt til julaften, er hun litt usikker på.

– Hanskene har begynt å bli litt slappe, men vi håper.

Bildet viser julenissen i en pasientseng omgitt av pleiere i Lucia-drakter.
ÅRETS JULEKORT: Ida Hareide (i sengen) er opptatt av å lage god stemning for pasienter og pårørende. Foto: Ida Hareide

Intravenøs julebrus

– Dette er hjemmet til beboerne våre. Vi kan ikke bare gå rundt og tenke på hygiene og ernæring. Vi må tenke på det sosiale også.

Det sier Ida Hareide, koordinator på langtidsavdeling på Hareid sjukeheim på Sunnmøre. Hun figurerer i år som julenisse på avdelingens julekort.

Der ligger hun i en seng, omkranset av kolleger i Lucia-drakt og får julebrus intravenøst.

Kortet er ment for pårørende og ulike etater i kommunen. Det blir også printet ut og hengt opp på avdelingen.

– Pårørende synes det er kjempegøy, de ser at vi har det morsomt på jobb, forteller hun.

Bildet viser pleiere ved Hareid sjukeheim med masker.
JULEKORT 2018: Bryllupet mellom prins Harry og Meghan Markle inspirerte dette året. Foto: Ida Hareide

Jobber med ideen

Det er tredje år med julekort.

– Har dere noen tips?

– Det må være en original idé.

Denne gangen begynte de å planlegge en måned i forveien. Bildet ble tatt en dag med rombytte, der det i noen timer var en ledig og ren seng på avdelingen.

– Da kokte vi det sammen. Dette er for å spre humor og glede. De som bor her er her i julen også, vi er med på å lage deres jul.

Bildet viser pleierne på Hareid sjukeheim i julekrybbe.
JULEKORT 2017: En stor julekrybbe i gangen på sykehjemmet gav idéen. Foto: Ida Hareide
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.