Hopp til hovedinnhold

Stavanger: Dette gjør SUS for at helsepersonell skal vaksinere seg

INFLUENSASESONG: Stavanger Universitetssykehus åpnet et rom i akuttmottaket med tilbud om gratis vaksinasjon til de ansatte. (Thale Heidel Engelsen)
I fjor vaksinerte i overkant av halvparten av helsepersonellet ved Stavanger universitetssykehus (SUS) seg. I år er det iverksatt ytterligere tiltak for å øke antallet vaksinerte. 

Oppmerksomheten rundt influensavaksinering av helsepersonell blir stadig større, men likevel velger noen å stå over vaksinen. 55 prosent av helsepersonellet ved SUS vaksinerte seg i fjor. I år er målet å nå minst 75 prosent. Sistnevnte er også Verdens helseorganisasjons (WHO) målsetting for vaksinasjonsdekning i grupper som anbefales årlig influensavaksine. Blant dem er helsepersonell. Og nå er influensasesongen i gang. 

Smitteoverlege ved SUS, Lars Kåre Kleppe, forteller at planen er å satse ytterligere på desentralisert vaksinering, slik at det kan gjøres ute på enhetene der hvor folk jobber. 

– Også må vi formidle til lederne i enhetene at dette er viktig, og hvorfor vi ønsker vaksinering på hele sykehuset, sier han.

Kleppe tror nemlig at noe helsepersonell kan ha stått over vaksinering fordi ledelsen ikke har stilt forventninger til det.

– Det tror jeg har en del å si. Også har nok måten vaksineringen har blitt gjort på, også bidratt mye til at noen ikke vaksinerer seg.

Tidligere var vaksinasjonen lokalisert et annet sted enn der helsepersonell vanligvis jobber. Dette mener han er noe av det viktigste. Derfor har sykehuset i år sørget for at man kan vaksineres på arbeidsplassen.

Tror mye handler om motivasjonsarbeid 

Kleppe tror mye handler om motivasjonsarbeid, og han mener at det er lurt å bruke informasjons- og kommunikasjonsavdelingene ved sykehuset mye.

– Det handler rett og slett om å sørge for at dette blir godt kjent for alle som jobber ved sykehuset.

Likevel er det fortsatt helsepersonell som velger å ikke vaksinere seg.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Jeg tror det i veldig liten grad handler om skepsis til vaksine i sin helhet. Det dreier seg nok heller om at noen ikke har ansett seg selv for å være i en risikogruppe, sier Kleppe.

Munter stemning 

Det begynner å danne seg kø utenfor et av rommene på akuttmottaket i førsteetasje på Stavanger universitetssykehus. Inne i rommet sitter fire blide helsepersonell i hvite drakter, klare til å vaksinere sine kolleger. Det er fredag, og de skal sitte der fra klokken 09 til 11. Inn kommer en annen hvitkledd og spør hvor hun skal sette seg.

– Akkurat nå er vi alle ledige, så du kan egentlig velge akkurat hvem du vil.

Stemningen er munter. Hun velger den som sitter nærmest og bretter opp skjorteermet.

Synes det er skummelt 

Merete Lea, Sigrid Steinnes og Jeanett A. Hellestræ er alle helsepersonell ved Observasjons- og behandlingsavdelingen (OBA), og kommer rett fra vaksinasjonsrommet. Lea og Steinnes har tatt vaksinen tidligere år, mens for Hellestræ var dette første gangen. Hun ler, og gir uttrykk for at det er flaut å prate om.

– Grunnen for at jeg ikke har tatt den tidligere, er nok litt på grunn av frykt, men også fordi jeg ikke har fått nok informasjon, sier hun.

Hun har vært ansatt ved Stavanger universitetssykehus i tre år, og jobber som helsefagarbeider.

– Jeg føler jeg fikk mer informasjon i år, og de tok også godt vare på meg da jeg ble stukket.

Hellestræ innrømmer at hun synes vaksinasjon er ganske ubehagelig.

– Jeg synes det er veldig skummelt. Jeg stikker jo andre, og jeg hadde epidural i fjor uten problem, men akkurat vaksinen er jeg litt redd for. Men det gikk bra! Nå er det gjort, sier hun med et lettelsens sukk.

Tilbyr tilrettelegging 

Kleppe tror ytterst få står over vaksinasjon på grunn av sprøyteskrekk. Han forteller at det alltid har blitt informert om at man kan ta kontakt dersom man synes vaksinasjon er ubehagelig. Da kan man få ta den i en litt annen setting, hvor man kan få være mer for seg selv og få lengre gjennomgang i forveien, slik at en føler seg trygg. Likevel understreker han at han ikke opplever at de har helsepersonell som er skeptiske til vaksinering på den tabloide måten som det snakkes om.

– Det spiller hele tiden på et vekselspill mellom forventninger fra ledelsen, forventninger fra befolkningen og forventninger fra kolleger. Det er klart at det tar tid å få alt helsepersonell til å ta innover seg hva som ligger bak disse forventningene, sier Kleppe.

Han tror det generelt forventes at det skal bli mer hverdagslig og normalt for alt helsepersonell å ha et bevisst forhold til influensavaksinasjon, og har inntrykk av at mange holdninger er i ferd med å snu, i tråd med høyre prosentandel vaksinert helsepersonell.

– Flere bør kunne sette vaksiner

Merete Lea og Stine Steinnes har begge tatt vaksinen flere ganger. De gjør det fordi de ikke ønsker å smitte pasienter. Steinnes tror at mange av dem som ikke vaksinerer seg, er ekstravakter.

– Det er jo ikke tilpasset slik at man kan vaksineres i helgene, sier hun.

Kleppe informerer om at noen de fleste avdelinger og sengeposter har egne oppsatte vaksinatører. Noen har flere, mens andre kun har én. 

– På de avdelingene som kun har én vaksinatør, som jobber kun én helg, får ikke de ekstravaktene som jobber de andre helgene, det samme tilbudet. Det kan jo være et forbedringspotensial, svarer Steinnes til det.

Steinnes' hovedbudskap er at flere bør kunne sette vaksiner. 

– Vi er alle helsepersonell og setter jo ofte tilsvarende, sier hun.

Samarbeider med kommunen

SUS har både i år og i fjor hatt et tett samarbeid med kommunen og satset på å løfte helsepersonell som målgruppe for vaksinasjon, både i kommunale helsetjenester, og på sykehuset. De har hatt felles informasjonskampanjer og gått ut med samme informasjon til alle. Kommunen har også i økt grad tilbudt vaksinasjon på arbeidsplasser.

Oppnådde 100 prosent vaksinasjonsdekning mot influensa i fjor

I BRESJEN: Sykepleier Rune Berekvam og helsesøster Hege Johannes Pedersen står ved kontoret som de har gjort om til vaksinekontor for en periode. Her vaksinerer de ansatte på huset og de tar de imot ansatte på enheten som kommer til vaksinering drop-in. (Privat)
I 2017 hadde avdelingen Helseteamet i Trondheim kommune vaksinasjonsdekning på 100 prosent av helsepersonell som var på jobb. De satser på samme dekning i år.

Helseteamet er en avdeling i Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge i Trondheim kommune med cirka 30 ansatte, hvor to er vernepleiere og resten er sykepleiere. De jobber med syke barn med somatiske utfordringer.

Da Helseteamet hadde en vaksinasjonsdekning på 100 prosent, minus langtidssykemeldte og permitterte i 2017, hadde resten av enheten en dekning på cirka 45 prosent av helsepersonell.

– Jeg brenner for dette

Hege Johanne Pedersen er helsesøster og vaksineansvarlig hos Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge, hvor Helseteamet er en av avdelingene. Hun fortelle at også i år jobber de for en vaksinasjonsdekning på 100 prosent i denne avdelingen.

– Det er målet, og vi ligger allerede godt an. Så langt har vi vaksinert to tredeler, og resten tar vi fortløpende, sier Pedersen.

Pedersen mener vaksinering mot influensa blant helsepersonell er et kjempeviktig forebyggende tiltak.

– Jeg brenner for dette. Det er kjekt å jobbe med det og se at flere vil ta vaksinen, sier hun.

Ifølge tall fra Vaksinasjon- og smittevernkontoret i Trondheim kommune, ble 18 prosent av helsepersonell ansatt i Trondheim kommune vaksinert i 2017. Så langt i 2018 har 22 prosent av helsepersonell i Trondheim kommune blitt vaksinert.

(Saken fortsetter under bildet.)

Overrasket av skepsis

I tillegg til å ordne det praktiske rundt det å sette vaksiner, underviser Pedersen også de ansatte på alle avdelingene om influensavaksinen.

– Generelt er det en skepsis til vaksinen blant helsepersonell, og det overrasker meg, sier hun.

Sammen med sykepleier Rune Berekvam, som hun beskriver som en ildsjel i arbeidet for vaksinasjonsdekning på enheten, har Pedersen vært rundt på avdelingene og undervist og vaksinert.

– Jeg forteller spesifikt om innholdet i vaksinen. Mange mener at man kan bli dårlig av vaksinen, men det er gjort studier på dette som viser at det ikke er en slik sammenheng, sier hun.

Pedersen tror det er viktig både med kunnskap og tilgjengelighet for å øke vaksinering blant helsepersonell.

Myter rundt vaksiner

Brita Strand er avdelingsleder for Helseteamet i Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge i Trondheim kommune. Hun mener også det er viktig å spre kunnskap om vaksinen.

– Merkelig nok henger det fortsatt igjen en del myter om vaksiner, også blant helsepersonell. Det hjelper med fagfolk som kan plukke bort disse mytene, som at man kan få influensa eller autisme av influensavaksinen, sier hun.

Les ogsåBer helsepersonell ta influensavaksine, men de vegrer seg

Kunnskap rundt vaksinering påvirker graden av vaksinasjonsdekning, mener Strand.

– Vi merker at det er mer motstand der hvor det ikke er helsefaglig kompetanse på avdelingen. Sterke personligheter spiller inn og kan spre en kultur for eller mot vaksinering i en avdeling, sier hun.

Strand viser til helsesøster og vaksineansvarlig på enheten, Hege Johanne Pedersen, som har hatt en sentral rolle i vaksineringen i enheten.

– Vi har vært heldige med Hege. Hun har brukt mye tid og energi på å forklare at vaksinering er en bra ting, sier hun.

Barn med somatiske utfordringer

I Helseteamet ser helsesøsteren en merkbar forskjell i holdningene til vaksinen.

– I Helseteamet jobber vi med veldig syke barn, og vi jobber mye alene ute i de private hjemmene. Da har man mye ansvar, og ingen ønsker å oppleve at barna blir syke med influensa. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier Pedersen.

Avledingsleder Strand påpeker også at den prekære helsetilstanden til barna gjør det veldig viktig med influensavaksine for helsepersonellet i Helseteamet.

– Det har vært et hovedfokus på vår avdeling og en avlastningsbolig som også jobber med somatisk syke barn, da vi tenker det er aller viktigst med vaksinering her. De ansatte er glad i barna de jobber med og vil ikke utsette dem for fare, sier hun.

Les også54 prosent tok influensavaksine på OUS

– På tilbudssiden

Strand forteller at de jobber med å gjøre vaksinen lett tilgjengelig.

– De ansatte jobber ute i private hjem og er ikke på et kontor hver dag. Vi er på tilbudssiden får å få satt vaksinen. Vi legger til rette og bruker ressurser på å oppsøke de ansatte når de er på jobb, sier hun.

Strand tror de færreste enheter i kommunen driver med en slik praksis.

– På sykehjem og andre steder får helsepersonell tilbud om gratis vaksine, men det varierer hvor mye det blir jobbet for å gjøre vaksinen lett tilgjengelig. Jeg er ganske sikker på at ingen gjør det på den måten vi gjør det, sier hun.

Ikke i mål på andre avdelinger

Enhetsleder for Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge i Trondheim kommune, Erlend Ellefsen, skulle ønske de hadde 100 prosent vaksinasjonsdekning i alle avdelingene i enheten.

– Vi er langt ifra mål på andre avdelinger, som for eksempel ved avlastning. Det er kanskje andre holdninger der om viktigheten av vaksinen. I noen avdelinger er det ikke like store risikogrupper, sier Ellefsen.

Ellefsen har tro på sideveis påvirkning fra kolleger, fremfor en ovenfra-og-ned-påvirkning fra ledelsen.

– Vaksineringen er avhengig av hvordan det gjøres på hver avdeling. Man må eie utfordringen og gjøre litt konkurranse ut av det, sier han.

Enhetslederen mener det er viktig at helsepersonell vaksinerer seg.

– Jeg har jobbet lenge for vaksinering, og jeg undres over at det ikke biter helt på folk. Jeg strever med å være forståelsesfull overfor motstanderne. Med så mye oppmerksomhet som det er rundt vaksinering nå, håper jeg på enda mer økning, sier han.

Helsedirektøren gratulerer

Avdelingsdirektør i avdelingen for kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet, Andreas Skulberg, syns det er helt fantastisk at Helseteamet har fått til 100 prosent vaksinasjonsdekning.

– Det er første avdeling vi har fått melding om som har klart 100 prosent. Jeg skal hilse fra Helsedirektøren Bjørn Guldvog og si <<gratulerer>>, sier Skulberg.

Skulberg mener det er viktig å få frem historier om dem som har fått det til og se på hvordan de klarte det. Det at Helseteamet bruker ressurser på å spre kunnskap om vaksinen, syns han er veldig bra.

– Det er et viktig budskap at vaksinen vi bruker, er gjennomprøvd og kjempetrygg. Det er annerledes med vaksiner for pandemier som svineinfluensa, hvor det er mye kortere tid på utprøving, sier han.

Han har forventning om at vaksinasjonsdekningen vil øke i år. Alle signalene de har fått til nå, tyder på økende oppslutning.

– Det har blitt enklere, det er gratis for helsepersonell og det er mer kunnskap om hvor viktig det er for å beskytte pasienten mot smitte, sier han.

– Lokalt arbeid gir resultater

Kjersti Rydland er seniorrådgiver i avdelingen for influensa i Folkehelseinstituttet. Hun er imponert over 100 prosent vaksinasjonsdekning.

– Det viser at godt lokalt arbeid gir resultater, sier hun.

Seniorrådgiveren peker på studier som viser at tilgjengelighet er noe av det viktigste for høy dekning. Hun forteller at dekningen har økt mye de siste årene, men at det fremdeles er langt igjen til målet om 75 prosent dekning.

Les også– Influensasesongen har vært uvanlig lang

Tror tilgjengelighet er enklere noen steder

Rydland tror mange arbeidsgivere har et stykke igjen å gå med tanke på å gjøre vaksinen mer tilgjengelig. Hun tror tilgjengeligheten kan være enklere noen steder.

– Det er nok enklere for foretakene å informere og vaksinere de ansatte når de fleste arbeider innenfor et relativt lite område. Det er også flere som kan sette vaksiner, og man kan da få satt flere vaksiner på kortere tid. I kommunene kan det være vanskeligere å nå dem som jobber i hjemmetjenesten eller ute på boliger, men for ansatte i sykehjem burde ikke tilgjengeligheten av vaksine være det som begrenser dekningen, sier hun.

Folkehelseinstituttet ser forskjeller i tallene på dekningen.

– Vi vet noe om hvordan vaksinasjonsdekningen i foretakene er, og den ligger godt over dekningen vi har for landet som helhet, sier Rydland.

Skulberg i Helsedirektoratet viser til eksempler fra Oslo på vaksinasjonsdekningen.

– I 2017/18 sesongen lå sykehjemsetaten i Oslo på 22 prosent, og Oslo universitetssykehus, som var det sykehuset med høyest vaksinedekning, lå på 54 prosent, sier han.