Hopp til hovedinnhold

Deltidsarbeidende sykehusansatte får pensjonsopptjening

Rikslønnsnemnda gir ansatte i sykehusene rett til pensjonsopptjening også for dem som jobber under 20 prosent. Avgjørelsen feires som en viktig seier.

Dette var nemlig det store stridsspørsmålet under den tre uker lange sykehusstreiken i sommer, da over 800 ansatte i seks ulike helseforetak var tatt ut i streik.

– Våre medlemmer har kjempet hardt for rettferdighet og likebehandling. Denne avgjørelsen har enorm betydning for norsk arbeidsliv og viser at pensjon er en grunnleggende rettighet, sier leder Lizzie Ruud Thorkildsen i YS-Spekter.

«Potensielt stort tap»

Rikslønnsnemndas flertall har kommet frem til at kravet om en oppheving av minstegrensen for pensjonsopptjening er rimelig.

– Tapet for den enkelte som innehar en stilling under 20-prosentgrensen, er potensielt stort. De negative konsekvensene av en nedre grense øker da også fra 1. januar 2020, når opptjening for alle år i jobb, settes i verk, heter det i kjennelsen fra nemnda.

– Rikslønnsnemndas flertall finner at ny tariffavtale mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og YS Spekter fastsettes slik at minstegrensen for å komme inn under tjenestepensjonsordningen oppheves, heter det.

Streiken i juni var en konflikt mellom Spekter på den ene siden og arbeidstakerorganisasjonene YS og LO på den andre. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) avsluttet streiken ved å ta i bruk tvungen lønnsnemnd.

Streiken fikk støtte fra Norsk Sykepleierforbund.

Pensjon fra første krone

Fra YS var det medlemmer i Parat og Delta som var i streik, og også Parat er godt fornøyd med beslutningen fra rikslønnsnemnda.

– Dette er en seier, først og fremst for alle våre medlemmer som har stått i en streik. Det er samtidig en seier for alle ansatte lavere stillingsprosenter og som når får pensjonsopptjening, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Han understreker hvor viktig kampen for pensjon fra første krone er.

– Vi vil fortsatt jobbe for at alle skal få pensjon fra første krone. Rikslønnsnemndas kjennelse i dag gjør ikke denne saken mindre aktuell også for den øvrige del av norsk arbeidsliv som må få de samme pensjonsrettighetene, sier hun.

Rikslønnsnemnda har også avgjort lønnsspørsmålet. Nå er det klart at ansatte får et lønnsoppgjør på 3,2 prosent, noe som er i tråd med årets frontfagsoppgjør.

Les også:

– Jeg kjenner ærefrykt, sier NSFs nye leder Lill Sverresdatter Larsen

(Marit Fonn)
Lill Sverresdatter Larsen kjente behov for endring i NSF. – Jeg fant ut at for å få det til, måtte jeg selv stille opp, sier den ferske lederen.

– Jeg kjenner ærefrykt. Det blir en stor og krevende jobb, sier Lill Sverresdatter Larsen, nyvalgt leder av Norsk Sykepleierforbund.

– Jeg er klar.

– Hvordan var pulsen i de to valgomgangene?

– Ganske rolig. Jeg vet det ville gått bra uansett. Og jeg er jo veldig glad i universitetet, der jeg jobber. Både jeg og NSF hadde levd svært godt med hvilket som helst resultat. Jeg har visst at jeg har hatt mange med meg i ønsket om en retningsendring.

– Som betyr?

– Fag i front.

Vil ha taktskifte når NSF er i mediene

– Mer konkret?

– Et taktskifte i måten vi presenterer oss på. Både i mediene som samfunnsaktør, og i andre debatter der det trengs et sykepleiefaglig perspektiv.

– Og hva med lønn, blir det mer av den?

– Som jeg sa til landsmøtet: Jeg er utålmodig. Det å kreve anstendig lønn og fornuftige arbeidsvilkår er et minimum.

– Noe spesielt du vil trekke frem?

– Det handler om å leve av, men vel så mye handler det om å leve med. Det handler blant annet om hvordan arbeidstiden er, så man kan utøve yrket. Ledelse, både formell og faglig, er også viktig for meg.

Les også: Her er det nye forbundsstyret

Blir pendler

Larsen bor i Tromsø og jobber som førsteamanuensis.

– Blir det flytting til sør?

– I første omgang skal jeg pendle.

Larsen har fire barn, to av dem har hun født selv. Den yngste, en datter på 13, går fortsatt på skole, forklarer hun.

Mannen hennes har også kontor både i Oslo og Tromsø.

– Jeg må få rose, innskyter hun:

– Stab, ledere, styret! Eli Gunhild By og hennes team har gjort en god jobb, og NSF er godt posisjonert før neste periode.

Har vært i NSFs ledelse i fire år

Lill Sverresdatter Larsen har selv sittet i forbundsstyret i fire år.

– Når visste du at du ville helt til topps?

– I løpet av den perioden, ikke da jeg begynte. Jeg kjente behov for endring. Og fant ut at for å få det til, måtte jeg selv stille opp, sier den ferske NSF-lederen.

Les hva Larsen selv skriver om hva som er viktigst for henne:  Sykepleiefaget i front er en nødvendig retningsendring

By: Var forberedt på tap

Eli Gunhild By gratulerer sin arvtaker. Nå går hun av etter åtte år som leder.

– Jeg hadde et stort ønske om å fortsette. Nå ønsker jeg den nye lederen lykke til med en spennende jobb. Jeg håper hun vil dra organisasjonen i riktig retning.

– Er du skuffet?

– Ja, selvfølgelig. Men med seks kandidater, der det er drevet aktiv valgkamp, var jeg forberedt på at det ikke var sikkert det ville gå min vei.

Hun legger til:

– Jeg er utrolig stolt over jobben vi har gjort og det vi har fått til.

Hun viser til den helsepolitiske dagen, som var i forkant av landsmøtet:

– Der fikk vi anerkjennelse fra hele det politiske miljøet, beslutningstakere, parter i arbeidslivet. Bedre skussmål kunne vi ikke fått, sier Eli Gunhild By.