fbpx 36 land har fått en grundig helsesjekk – se hvor Norge gjør det best (og verst) Hopp til hovedinnhold

36 land har fått en grundig helsesjekk – se hvor Norge gjør det best (og verst)

Helsepersonell poserer med en globus
HELSERAPPORT: Norge har relativt mange sykepleiere, få keisersnitt og begrenset alkoholkonsum ifølge OECD-rapporten «Health at a Glance 2019». Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Hvilke land har flest røykere, grønnsakspisere, keisersnitt eller sykepleiere? En ny OECD-rapport byr på både forventede og noen overraskende svar.

Se resultater om:

SykepleiertetthetLevealder og livsstilHelsekostnaderFødslerEldreMedikamentbruk


– Dette er en viktig rapport som gir oss mulighet til å sammenlikne Norge med andre land og lar oss studere utviklingen over tid.

Det sa helseminister Bent Høie under lanseringen av rapporten « Health at a Glance 2019 » 8. november. 

Rapporten, som utgis annethvert år, er laget av OECD og sammenlikner en rekke helserelaterte variabler fra de 36 medlemslandene i organisasjonen.

(NB: Diagrammene i denne artikkelen representerer kun et lite utvalg fra rapporten. Hele publikasjonen, med underliggende data, definisjoner, lenker og forklaringer, kan lastes ned fra OECDs hjemmesider.)

Artikkelen fortsetter under diagrammet.



Rigget for endring

Francesca Colombo, som leder helsedivisjonen i OPEC, var også til stede under lanseringen.

– Norge gjør det generelt bra i våre målinger, men må, i likhet med andre land, tilpasse seg den demografiske utviklingen, sa hun.

Ifølge rapporten estimeres det at andelen nordmenn over 80 år, mer enn fordobles de neste tretti årene, fra 4,2 til 9,8 prosent.

Folk lever stadig lenger, men de lever også flere år med kroniske utfordringer

Francesca Colombo, OECD

– Norge har lite sosial ulikhet og lav dødelighet for kurerbare sykdommer, men behovene for helsetjenester vil endre seg med endret befolkning, påpeker Colombo.

– Folk lever stadig lenger, men de lever også flere år med kroniske utfordringer.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.



Flest sykepleiere

Ifølge rapporten har Norge høyest sykepleiertetthet blant OECD-landene – med nærmere 18 sykepleiere per 1000 innbyggere. Som med en del andre variabler i rapporten, knytter det seg en viss usikkerhet til rangeringen.

Da daværende leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, ble forelagt et liknende resultat fra forrige «Health at a Glance»-rapport i 2017, påpekte hun at «OEDC teller hoder og ikke årsverk, og som kjent er deltidsandelen blant sykepleiere høy».

Hvem som klassifiseres som praktiserende sykepleier, vil også kunne variere fra land til land.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.



Rapporten viser at norsk helsevesen er kostbart, men menneskenes behov må alltid komme først

Bent Høie, helseminister

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


Høye kostnader

Norge kommer høyt opp på listen over land som bruker mye på helsetjenester, da særlig kostnader dekket av det offentlige eller gjennom obligatoriske helseforsikringer.

– Rapporten viser at norsk helsevesen er kostbart, men menneskenes behov må alltid komme først, understrekte helseminister Bent Høie under lanseringen.

Høie mener rapporten viser at Norge gjør det bra på sentrale helseområder og trekker frem høy levealder og en stor prosent kreftoverlevere. På den negative siden viser han til at Norge har mange opioidrelaterte dødsfall og relativt sett forhøyet dødsrisiko for mennesker med psykiske lidelser.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


Rom for forbedring

Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, mener rapporten er et viktig dokument når det gjelder direktoratets arbeid og anbefalinger til norsk helsevesen.

– Vi er glade for de gode resultatene, men ser også rom for forbedring på flere områder, sier han.

Han trakk frem at Norge har en relativt høy andel syke, at det brukes mye ressurser og at helsevesenet bør møte pasienter tidligere i forløpet.

– Et funn som gjorde inntrykk, var at vi bruker forholdsvis lite på primærhelsetjenester sammenliknet med de andre nordiske landene.

Han påpekte at Norge trenger en høy andel helsepersonell, blant annet fordi vi lever lenger og spredt.

– Også små steder må ha gode sykepleiere, men er bruken av helsepersonell i dag ideell? Jeg er usikker.


Håper god praksiserfaring vil friste flere sykepleiere ut i kommunene

Portrett av Ellen Dahl Gundersen, førstelektor ved Universitetet i Agder
TRYGT OG UTFORDRENDE: Førstelektor ved Universitet i Agder og prosjektleder for Jobbvinner Agder, Ellen Dahl Gundersen, tror en trygg start kombinert med kontinuerlige utfordringer kan bidra til at sykepleierstudenter får en god praksiserfaring i kommunene. Foto: Tormod Ugelstad, Kommunespeilet

Hva må til for at ferske sykepleiere skal drømme om en jobb i kommunal omsorgstjeneste? Et testprosjekt i Agder har muligens funnet en god løsning.

Kun to av ti nyutdannede sykepleiere har sykehjem eller hjemmesykepleie som sitt førstevalg når de skal ut i jobb, ifølge en spørreundersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon i fjor.

Kan god praksiserfaring gjøre noe med studentenes syn på hva som er en fremtidig drømmejobb?

– Foreløpig ser det positivt ut, sier Ellen Dahl Gundersen.

Førstelektoren på Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UIA) leder for tiden et prosjekt der en kombinasjon av fire tiltak blir testet ut i Kristiansand og Arendal.

Vil påvirke holdninger

– Vi prøver å påvirke erfaringer og holdninger slik at studentene vil vurdere den kommunale omsorgssektoren som en mer aktuell arbeidsplass, forteller Gundersen.

De fire tiltakene som testes ut er:

  • Praksis i tospann – praksisveileder jobber med to studenter samtidig
  • Veiledergrupper – praksisveileder og praksislærer har regelmessige møter
  • Fag- og fordypningstid – to timer i uken settes av til dette med studentene og koordinerende praksisveileder
  • Teknologisk og digital støtte – testing av programvare

Trygghet og utfordringer

Å la studentene være to og to sammen i praksisperioden, skal bidra til å gi en trygg start, men også en ramme for at hver enkelt utfordrer seg mer.

Vi er veldig bevisste på at studentene skal få faglige utfordringer i hele perioden.

Ellen Dahl Gundersen, førstelektor og prosjektleder

Trygghet og utfordringer er sentrale nøkkelbegreper i prosjektet.

– Vi er veldig bevisste på at studentene skal få faglige utfordringer i hele perioden. Dette kan være krevende å få til på institusjoner der pasientgruppen er relativt stabil. Studenter opplever at det fort kan bli mye gjentakelser og rutiner.

Samlet effekt

Gundersen påpeker at de ikke finner opp kruttet. Flere av tiltakene er testet ut i tidligere prosjekter andre steder, alene eller i ulike kombinasjoner. Hun håper og tror likevel helheten vil kunne gi en god samlet effekt.

– Vi har innhentet kunnskap om hva forskningen på feltet sier og gjort grundig forarbeid, forteller hun.

Tiltakene skal kunne anvendes uten at det tilføres en haug friske midler.

Ellen Dahl Gundersen, førstelektor og prosjektleder

Det er blant annet foretatt evaluering av nåværende praksistilbud for å finne ut hvor skoen trykker. Et spørreskjema ble utfylt av 180 studenter, 21 lærere og 65 praksisveiledere.

– Studentene oppga at de savnet mer faglig fokus i praksisperioden. Dette er tatt hensyn til gjennom faste, ukentlige økter med fag og fordypningstid.

Viktig å videreføre

Parallelt med at hun leder prosjektet, forsker Gundersen på det. Hun forteller at det etter hvert vil komme vitenskapelige publikasjoner på prosjektet og er opptatt av at det som viser seg å virke, implementeres også etter at prosjekttiden er avsluttet.

– Det er det jobbet veldig bevisst med helt fra prosjektstart, og det er viktig at tiltakene skal kunne anvendes uten at det tilføres en haug friske midler.

Modellen forutsetter riktignok at institusjonene som vil benytte den, frikjøper en sykepleier i 20 prosent i forbindelse med praksisperioden, for å fungere som koordinerende praksisveileder. Gundersen tror likevel at gevinsten ved å gi studentene en god praksiserfaring, vil være langt større enn kostnadene for på sikt.

Stor interesse

Det toårige prosjektet er en del av den nasjonale rekrutteringssatsingen Jobbvinner, som har som mål å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det er KS som har prosjektansvaret her, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

I år har 40 studenter fra to institusjoner deltatt på praksisprosjektet i Kristiansand og Arendal. Neste år vil praksismodellen utprøves på seks institusjoner.

– Interessen for å delta er større, og flere studenter som meldte seg, fikk ikke plass, forteller Gundersen.

Erfaringer fra prosjektet vil fremlegges på en nasjonal Jobbvinner-konferanse i Oslo 18. mars 2020.