Kommunevalget 2019 Høyre: Ønsker flere heltidsstillinger for sykepleiere – og høyere bemanning

Portrett av Bent Høie med kikrofon og blå dress, lener seg mot bordet
TROR PÅ HELTID: – Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Det kan også bidra til et godt arbeidsmiljø og redusere sykefraværet, sier helseminister Bent Høie (H). 

– Både heltidsstillinger, høyere bemanning og kompetanseutvikling er nødvendig for å få flere sykepleiere til å stå lenger i jobb, sier helseminister Bent Høie.

NB: På grunn av en ren misforståelse mellom Sykepleien og Høyre ga den første versjonen av denne artikkelen inntrykk av at Høie og Høyre mener at lønn er det viktigste middelet for å beholde sykepleiere. Dette beklager begge parter. Artikkelen, slik den står nå, er korrekt.

Høie har tidligere listet opp sykepleiermangelen som den mest alvorlige utfordringen i helsevesenet, sammenliknet med fastlegemangel, antibiotikaresistens og mangel på legemidler.

Her er Bent Høies (H) svar på Sykepleiens fire spørsmål til politikerne før valget:

Viktigst for å holde på sykepleierne

– En av fem sykepleiere slutter etter ti år. Ranger disse tiltakene for å få dem til å fortsette: høyere lønn, flere heltidsstillinger, høyere bemanning og bedre muligheter for kurs og faglig utvikling.

Høyres svar: 

– Ett tiltak alene kan ikke løse utfordringen. Flere heltidsstillinger, høyere bemanning og kompetanseutvikling er viktige satsinger for regjeringen. Og nødvendig for å få sykepleiere til å stå lenger i jobb.

Helseministeren presiserer at lønn er et spørsmål for partene i arbeidslivet, men fremholder likevel at det er et viktig tiltak for å få flere til å bli i sykepleieryrket. 

Høie har valgt å ikke rangere de fire punktene, men sier dette om heltidsstillinger:

– Regjeringen vil ha en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Det kan også bidra til et godt arbeidsmiljø og redusere sykefravær. I en sektor der mer enn 70 prosent av de ansatte er kvinner, har dette dessuten et likestillingsperspektiv. Jeg har i flere år stilt krav til de regionale helseforetakene om at sykehusene skal ansette flest mulig i hele, faste stillinger.

Han sier videre dette om bedre muligheter for kurs og faglig utvikling:

– Vi må rekruttere flere sykepleiere, og vi må utvikle kompetansen til de sykepleierne vi har i dag. Å styrke ledelsen i helse- og omsorgstjenesten er også avgjørende, sier Høie og trekker frem en egen lederutdanning for ansatte i primærhelsetjenesten som eksempel på tiltak som er satt i gang.

Utdanning i distriktene 

– I hvilken grad bør vi tilby utdanning for sykepleiere i distriktene?

– Det er viktig å tilby sykepleierstudier i nærheten av stedene der behovene finnes. Jeg er opptatt av at reformarbeidet i universitets- og høyskolesektoren ikke går på bekostning av, men heller bidrar til, desentraliserte og distriktsvennlige helse- og sosialutdanninger i hele landet, sier Bent Høie.

Statlig finansiert eldreomsorg

– Seks kommuner har vært med i et forsøksprosjekt med statlig finansiert eldreomsorg. Er statlig finansiert eldreomsorg en god idé?

– Folk skal kunne motta gode og trygge helse- og omsorgstjenester uansett hvor i landet de bor. Målet med forsøket er å se om det fører til at folk behandles mer likt på tvers av kommunegrenser og om behovene blir bedre dekket, sier Høie og forteller at kommunene som deltar, melder om gode erfaringer. 

– De trekker blant annet frem økt brukermedvirkning og hyppigere og bedre vedtak om tjenester. 

Avstand til fødested 

– Bunadsgeriljaen kjemper for nærhet til fødestedene. Hvor kort reisevei til et fødested vil ditt parti jobbe for at vi har her i landet?

– De siste ti årene har det vært små endringer i fødetilbudet, og regjeringen ønsker ingen ytterligere sentralisering. Endringer i fødetilbud vil bare kunne skje når vi bygger nye sykehus, lover Høie.

– Når all behandling og alle fagfolk fra to gamle sykehus flytter sammen i et nytt og moderne sykehus, må selvsagt fødeavdelingen flytte med.

Høie understreker likevel at han vil opprettholde et desentralisert fødetilbud med både små og mellomstore fødeavdelinger og med de store kvinneklinikkene.

– Men kvaliteten må være god alle steder.

Nesten 1 av 5 vakter bemannet av andre enn sykepleiere – eller ikke i det hele tatt

SÅRBARE: – Vi har jo ikke noe vikarkorps med sykepleierutdanning som sitter og venter på å bli oppringt, sier hovedtillitsvalgt i Dønna kommune, Judith Waade Edvardsen, som jobber på sykehjemmet.

Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere gjør at planlagte vakter i kommunehelsetjenesten fylles opp av personell med lavere kompetanse.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har fått tillitsvalgte over hele landet til å rapportere inn antall vakter og om de er blitt bemannet som planlagt, og av hvem – både sykepleiervakter og helsefagarbeidervakter.

Kartleggingen gjelder sykehjem, inkludert helsehus, hjemmesykepleien og boliger med heldøgnsbemanning. Den er gjort i løpet av to uker i mars i år.

Resultatet viser at rundt 18 prosent av alle vakter som er planlagt bemannet av sykepleiere, altså nær en av fem, blir bemannet av andre med lavere kompetanse eller forble ubemannet.

Tallene for helsefagarbeidere viser en lavere prosent. Rundt 9 prosent av vakter som er planlagt for helsefagarbeidere, blir ikke fylt opp eller fylles opp av assistenter.

Fakta som argument

Å få fakta på bordet på denne måten er viktig, mener forbundsleder Eli Gunhild By i NSF.

– Tallene er verktøyet vi har for å vise at det ikke bare er synsing når vi snakker om sykepleiermangelen. Med dette får de lokale tillitsvalgte noe konkret å vise til når de argumenterer for bedre bemanning på arbeidsplassene, sier hun.

I anledning valget legger hun til:

– Kartlegginger er også viktig for