149 flere sykepleierårsverk i Oslos hjemmetjeneste

Bildet viser hjemmesykepleier Marte Mauseth og bruker Marit Berntzen
BLIR FLERE: Hjemmesykepleierne i Oslo har fått flere kolleger å spille på, men er 149 flere for hele byen nok? Her fikser Marte Mauseth bandasjen på foten til Marit Berntzen i bydel Gamle Oslo i 2017.

Oslo kommune er midt i en satsing på hjemmetjenesten som foreløpig har resultert i 149 flere sykepleierårsverk. Line Orlund i NSF Oslo er glad for dette, men ikke fornøyd likevel.

Byrådet i Oslo ønsker å øke antall årsverk i hjemmetjenesten fra 2016 og ut 2019 med 500. Satsingen gjelder primært innbyggere over 67 år.

– Vi er opptatt av at eldre skal få være sjef i eget liv og kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Med flere medarbeidere får eldre denne muligheten. De vil møte kjente fjes og få tettere oppfølging, sier byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Det siste kan det være behov for, siden kommunerevisjonen nylig har undersøkt bemanningssituasjonen for hjemmetjenestene i Oslo kommune. Ifølge Dagsavisen ble det funnet at brukere som får besøk to ganger om dagen, i snitt får 24 forskjellige personer på hjemmebesøk i løpet av en måned.

Andelen besøk av personer uten formell helsekompetanse er 24 prosent, mens andelen besøk av sykepleier er 28 prosent.

Kostet 450 millioner

Byrådet har bevilget cirka 450 millioner kroner for at alle de 500 årsverkene skal finansieres.

Budsjettet i bydelene er økt med 62 millioner kroner for 2019 for å få de siste 75 årsverkene på plass innen utgangen av året.

Under halvparten av midlene har vært øremerket til henholdsvis «aktivitetstid», rehabiliteringsteam og dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Resten har bydelene fått som såkalte frie midler på toppen av budsjettene.

– Vi følger dem tett, og sier ifra hvis vi synes noen bydeler ikke er flinke nok til å rekruttere, sier Dahl.

149 flere sykepleierårsverk

Midlene har så langt ført til en økning for sykepleierne på 27 prosent og for helsefagarbeiderne på 16 prosent.

– Det tilsvarer 149 flere årsverk for sykepleiere og 95 flere for helsefagarbeidere, sier byråden.

Det er kun faste stillinger som telles med.

Bildet viser Tone Tellevik Dahl
GIR IKKE NØYAKTIG TALL: Byråd Tone Tellevik Dahl svarer ikke direkte på hvor mange av de 500 årsverkene som har gått til assistenter uten formell kompetanse.

– Hvilke yrkesgrupper tilhører de andre 244 årsverkene?

– Ergoterapeuter og fysioterapeuter har økt med rundt 70 prosent. I tillegg er det ansatt miljøarbeidere, vernepleiere med flere, ramser Dahl opp.

– Enn assistenter uten formell kompetanse?

– Bydelene har prioritert kompetanse med de friske midlene og fått et voldsomt kompetanseløft med denne satsingen. Men vi har ikke ansatt alle ennå.

– Den største gruppen er kanskje assistenter uten formell kompetanse?

– Vi ser at ufaglærte er redusert med 28 prosent siden 2016. Vi har dermed fått en kraftig økning i kompetansen i teamene. Foreløpig er sykepleiere den gruppen som har fått den største økningen i årsverk, mens fysioterapeuter og ergoterapeuter har størst vekst prosentvis.

NSF ser et større behov

Fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, Line Orlund, forteller at de har samarbeidet med kommunen om flere årsverk.

– Vi er glade for at det er en vekst i sykepleierstillinger. Men det er et større behov, fordi det har både vært en vekst i oppgavene og i kompleksiteten av disse, sier hun.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
VIL IDENTIFISERE SYKEPLEIERBEHOVET: – Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan, sier Line Orlund, fylkesleder for Oslo NSF.

Fylkeslederen hevder mange av de nye årsverkene er brukt til å etablere ordningen med aktivitetstid for eldre.

– Dette er det ikke sykepleiere som dekker opp, sier Orlund.

Dahl opplyser at det kan det være, siden det er den enkelte bydel og bruker i samarbeid som bestemmer hvilket behov brukerne har.

– Hvor mange sykepleierstillinger må komme før NSF Oslo er godt fornøyd?

– Behovet er stort, vi snakker om flere hundre hvis vi ser på hele Oslo kommune. Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan der vi både identifiserer behov for sykepleiere og legger en plan for hvilke tiltak kommunen må iverksette for å klare å rekruttere dem, sier Orlund.

– Dette løftet er helt nødvendig

Byrådet har lagt ned 432 sykehjemsplasser siden 1. januar 2016. Siden byrådsskiftet i 2015 er det også flere som får hjemmesykepleie. Flere får også hverdagsrehabilitering og tjenester for å kunne mestre egen hverdag.

– Med mindre sykehjemsplasser og flere som får tjenester hjemme blir det vel et større press på hjemmetjenesten. Er 149 nye årsverk blant sykepleierne nok, Tone Tellevik Dahl?

– Det er vanskelig å vite hva som er riktig tall. Sykepleierne representerer den medisinskfaglige kompetansen som er nødvendig for å vurdere den enkeltes situasjon raskt og godt når man for eksempel utskrives fra sykehus eller kommer hjem fra helsehus. Utskrivningspraksisen til sykehusene og samhandlingsreformen har satt press på kommunehelsetjenesten. Da trenger vi flere, dyktige sykepleiere, akkurat slik NSF selv sier. Det blir flere eldre, og vi lever lenger med ulike sykdommer. Derfor vil nok veksten i antall helsepersonell bare øke i årene fremover. Så dette løftet er helt nødvendig, sier byråden.

Hun forteller at ikke alle politikerne er enige i det.

– En representant fra Høyre sa på forrige bystyremøte at vi ikke trengte alle de 500 årsverkene. Jeg mener vi trenger dem. Vi er midt i både en kompetansereform og en kapasitetsreform, sier hun.

Ber NSF fremsnakke kommunen

– Vil du ta Orlund på ordet og invitere NSF til å utarbeide rekrutteringsplan sammen med dere?

– Byrådet har tatt grep, og vi setter til høsten i gang kull nummer to for kvalifisering av sykepleiere utdannet utenfor EØS/EU, et tiltak NSF i Oslo har gitt oss mye ros for. Videre har vi et samarbeid om rekruttering på utdanningssteder, og vi har oppfordret NSF til å fremsnakke kommunen som en god arbeidsgiver. Vi samarbeider mer enn gjerne om flere måter vi sammen kan øke rekrutteringen, både til utdanningen og til våre stillinger.

Sykepleierne takker nei til fulle stillinger

I tillegg har byrådet avsatt 2 millioner kroner i 2019 og tilsvarende for 2020 til et prosjekt om heltidskultur.

– Er det noe Oslo-sykepleierne kommer til å merke noe til?

– Jeg håper det. Sykepleierne selv sier at de ikke har et deltidsproblem, men jeg vet at mange sykepleiere ikke jobber 100 prosent. Jeg håper de nå vil si ja til 100 prosent, ikke bare jobbe 80 prosent og shoppe ekstravakter.

– Det er vel en del ufrivillig deltid også?

– Blant sykepleiere har jeg ikke hørt det. Uansett så skal alle virksomheter nå ha en heltidssamtale med alle i deltidsstillinger, slik at vi får kartlagt ufrivillig eller valgt deltid.

Dahl forteller at hun har blitt forundret når de har utlyst 100-prosentstillinger og kontrakten skal skrives.

– Da har det i flere tilfeller skjedd at sykepleierne sier de ønsker en lavere prosent. Vårt ønske om flere i heltid blir da ikke realisert, fordi innstilt kandidat likevel ikke vil.

Nedgang i private sykehjemsplasser til tross for borgerlig regjering

Bildet viser Sylvi Listhaug
PEKER PÅ OSLO: Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug mener nedleggelsen av sykehjemsplasser i Oslo har gått verst ut over de private plassene. Det er feil, viser tallene fra Oslo.

Vi har en borgerlig regjering. Likevel har antallet private sykehjemsplasser i Norge gått ned med over 11 prosent på tre år. Eldreministeren forklarer det med Oslo, men blir avvist av byrådet.

Av de nær 40 000 sykehjemsplassene (39 572) i Norge i 2018 var knapt 10 prosent private plasser. Det er en nedgang fra 2017 til 2018 på 5,1 prosent.

Sammenlikner vi med tallene fra 2015, blir nedgangen enda større: 11,5 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rene plassantall vil det si at i 2015 var det 4397 private sykehjemsplasser, mens i 2018 var disse redusert til 3883. Det vil si 514 færre plasser.

Hva kan det skyldes? Årsaken er neppe at det er en nedgang på sykehjemsplasser generelt, fordi denne nedgangen har bare vært på 0,3 prosent, ifølge SSB.

Skifter til kommunale plasser

Dag Ragnvald Abrahamsen jobber ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk ved SSB.

– Akkurat hva som er hovedårsaken til nedgangen, tør jeg ikke å si på stående fot. I tillegg til nedgang som følge av skifte av private til kommunale plasser, blir enkelte sykehjem lagt ned, fordi de blir ansett å ikke kunne tilby den standarden som kreves, for eksempel brukertilpasset enerom med eget bad og wc, sier han.

Dessuten ser SSB at...

Les også: