Blindtarmskirurgi koples til depresjonsrisko

Bildet viser en mann som mater masse duer.
IKKE BARE DEPRESJON: Det var også mer bipolar lidelse og angst blant dem som hadde fått operert bort blindtarmen før de var 14 år. Men forsker understreker at studien ikke beviser at det er en årsakssammenheng.

Unge som har operert bort blindtarmen, ser ut til å ha økt risiko for psykiatriske diagnoser senere i livet, viser svensk studie.

Sammenhengen kan skyldes en kopling mellom hjernens sykdommer og bakterier i tarmen, mener forskerne.

Depresjon, bipolar lidelse og angst

Studien er omtalt i svenske Dagens Medicin. Datagrunnlaget består av 44 000 unge svensker som fikk operert bort blindtarmen på grunn av betennelse før de fylte 14 år. Disse ble sammenliknet med personer på samme alder som ikke har hatt blindtarmsproblemer, samt personer som har hatt blindtarmsbetennelse, men uten å ha blitt operert.

Studien viser at de opererte ungdommene hadde 19 prosent økt risiko for å bli rammet av depresjon senere i livet, 27 prosent økt risiko for bipolar sykdom og 20 prosent økt risiko for angst.

– Kan være lager for tarmbakterier

De som hadde hatt blindtarmsbetennelse uten å bli operert, hadde ikke høyere risiko for å få psykiatriske diagnoser.

– Blindtarmen kan være et lager for tarmbakterier ved forstyrret tarmflora, og den har sannsynligvis viktige immunologiske funksjoner som utsondring av antistoffer. Når blindtarmen blir operert bort, vil det teoretisk kunne øke risikoen for de aktuelle diagnosene på grunn av økt betennelsesnivå, sier overlege Ulf O. Gustafsson ved Danderyds sykehus, som har hovedansvaret for studien.

Han understreker at studien ikke beviser en årsakssammenheng, og at effektene for det enkelte individ muligens ikke er spesielt store.

Les også:

Depresjon blant barn og unge kan trolig forebygges

Har ikke ord for depresjon

Bildet viser en jente i en leir i Mogadishu, Somalia
TABU: Åtte av ti somaliere i Norge mener at de har god eller meget god helse, selv om noen av dem lider av depresjon. Bildet viser en jente i en leir i Mogadishu, Somalia.

Hovedbudskap

I Somalia finnes det ikke ord for depresjon. Man er enten frisk eller gal. Mangelen på et rikt sosialt liv gjør at mange somaliere i Norge blir slitne, isolerte og deprimerte. Noen har en depresjon uten at de skjønner hva det er. Kulturkompetente sykepleiere spiller en viktig helsefremmende rolle i møte med somaliske kvinner.

I denne artikkelen ser vi på hvordan kulturkompetanse kan fremme en god relasjon mellom unge somaliske kvinner og sykepleiere, noe som kan bedre forståelsen av depresjon blant somaliske kvinner. I dagens samfunn kan man som sykepleier regne med å møte pasienter med innvandrerbakgrunn med en form for psykisk sykdom, slik som depresjon. På grunnlag av Josepha Campinha-Bacotes teori om kulturkompetanse, argumenterer vi for at en god relasjon hjelper sykepleieren å møte utfordringer i samarbeid med pasienter med flerkulturell bakgrunn.

Innvandreres helse

«Ved inngangen til 2013 var det 171 600 personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,4 prosent av Norges befolkning, og 28,9 prosent av alle innvandrere i Norge. Somalia har nå passert Irak som den største gruppen med personer med flyktningbakgrunn», ifølge Statistisk sentralbyrå (1). I en undersøkelse basert på fem spørsmål som har som formål å avdekke psykiske helseproblemer (Hopkins Symptoms Checklist-5), antas det at 9 prosent av hele befolkningen og 27 prosent av innvandrerbefolkningen har psykiske vansker. Det er ingen forskjell på kjønn. Blant innvandrere og