fbpx Korrigert: Nav endret vedtak om at kvinne måtte operere bort livmor for å få støtte Hopp til hovedinnhold

Korrigert: Nav endret vedtak om at kvinne måtte operere bort livmor for å få støtte

Bilde av Nav-skilt
Foto: NTB Scanpix, Gorm Kallestad

Merk: Denne saken er endret og beklaget av NRK etter at NTB sendte ut sin første melding om den.
Her er den nye og justerte versjonen: 
Nav endret vedtak om at kvinne måtte operere bort livmor for å få støtte
Under her ser du teksten i den opprinnelige saken – men den inneholder altså en del feil.

 

Nav krever at kvinner opererer bort livmor

Kvinner med diagnosen endometriose har fått avslag på stønad fra Nav fordi de ikke vil operere bort livmoren, melder NRK.

Det fremgår ikke hvor mange dette gjelder, men i et vedtak NRK har fått tilgang til står det følgende:

«Du er diagnostisert med endometriose. Nav ser at lidelsen påvirker funksjonsevnen i en slik grad at inntektsevnen din er nedsatt i dag. Ifølge sakens medisinske opplysninger fra din fastelege og spesialist i gynekologi, foreligger det imidlertid fortsatt behandling i form av hysterektomi som er vurdert som hensiktsmessig for deg å gjennomføre».

Hysterektomi betyr fjerning av kvinnens livmor.

Kan kreve medisinske vurderinger

Kjersti Monland, som er ytelsesdirektør i Nav, svarer at de ikke kjenner til enkeltsaker og ikke er fritatt taushetspliktene i enkeltsaker. Hun erkjenner likevel at Nav kan kreve medisinske vurderinger.

Vi kan kreve den medisinske vurderingen som gjør at arbeidsevnen blir bedre og holder seg ved like.

Kjersti Monland, y

– Vi kan kreve den medisinske vurderingen som gjør at arbeidsevnen blir bedre og holder seg ved like. Det er grunnlaget, sier Monland.

– I noen tilfeller kan vi kreve operasjoner fordi lovverket ikke skiller mellom ulike diagnoser. Vi er avhengige av å vurdere om det er mulig å komme tilbake til arbeid og skaffe seg egen inntekt, sier hun.

Det kan bety at Nav har hjemmel til å kreve behandlinger som kan bedre situasjonen. Det kan også inkludere kirurgi.

Les også:

Nytt palliativt tilbud som nesten ingen har oppdaget: Her vil de gi pasientene tid

Bildet viser Trude Laumann og Jan Erik Skjølås
KLARE: – Hjertelig velkommen til oss, sier avdelingsleder Trine Laumann og enhetsleder Jan Erik Skjølås ved splitter nye Lukas Hospice. Dit kan alle palliative pasienter fra hele landet komme, uansett diagnose. Foto: Karin Sjøhagen

Lukas Hospice åpnet 1. juli utenfor Trondheim. Der venter en sykepleiertung gjeng med fagfolk på pasientene, som kan komme fra hele landet. Hvis de bare oppdager tilbudet.

22 sykepleiere, to helsefagarbeidere, to leger, en fysioterapeut, en prest, en renholder og en helsesekretær er klare som egg. Men de har foreløpig ingen pasienter.

Det er situasjonen ved Lukas Hospice, som åpnet 1. juli ved Betania Malvik utenfor Trondheim. Lukas Hospice er Norges første hospice på kommunalt nivå som skal gi et nasjonalt tilbud i palliativ omsorg.

– Pasientene kan komme når som helst nå, sier enhetsleder og sykepleier Jan Erik Skjølås.

Under kommunalt omsorgsnivå

Betania Malvik er en avdeling under Lukas Stiftelsen, en privat, ideell og diakonal stiftelse som eier og driver helseinstitusjoner innen rehabilitering og geriatri i Trøndelag og psykiatri i Østfold. De har leveranseavtaler med regionale foretak og kommuner.

Lukas Hospice er under kommunalt omsorgsnivå, men driftsmidlene er statlige, de kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet og er gitt for en femårig prosjektperiode.

Bildet viser inngangspartiet til Lukas Hospice
PÅ LANDET: Lukas Hospice ligger naturskjønt til i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden, mellom Trondheim og Værnes. Foto: Jan Erik Skjølås

Nytt og ukjent tilbud

Jan Erik Skjølås har mange år bak seg i helse- og overdoseteamet i Trondheim, hvor han jobbet gatenært og oppsøkte dem som trengte helsehjelp.

Her er det motsatt. Hit må pasienter fra hele landet finne frem sjøl. Neppe så lett når tilbudet er splitter nytt og ukjent.

Fire dager etter åpningen har det ikke kommet en eneste pasient til de tolv døgnplassene eller de åtte dagplassene som hospicet tilbyr.

Vil gi pasientene tid

– Hva gjør dere mens dere venter?

– Vi har kjørt introduksjonsprogram siden slutten av mai, så personalet er satt inn i hospice-ideologien, sier Skjølås.

– Hva vil det si?

– Det vil først og fremst si at vi gir pasientene tid. Det handler om å gi pasientene verdighet og god livskvalitet når livet går mot slutten. Det er jo stort sett bare sykepleiere her, og vi skal jobbe slik alle sykepleiere egentlig ønsker å jobbe. Ellers har vi brukt mye tid på å innarbeide rutiner og refleksjon i praksis.

Åpent for alle diagnoser

– Må kommunene henvise pasientene hit?

– Ja, men hvem som helst kan ta kontakt fra hele landet, så kan de kontakte kommunen sin etterpå. Kommunene må garantere for prisen, som er 1800 kroner per døgn. Det er veldig billig for en palliativ plass, sier Skjølås.

Her er det åpent for alle palliative pasienter, uansett diagnose.

– Hit kan du komme om du er rusavhengig, ALS-pasient eller you name it. Det er ikke bare for kreftpasienter, slik andre hospicer kan være, sier han.