fbpx Vil ha ett lovverk for all tvangsbruk i helsevesenet Hopp til hovedinnhold

Tvangslovutvalget: Vil ha ett lovverk for all tvangsbruk i helsevesenet

TUNG RAPPORT: Helseminister Bent Høie (H) mottok rapporten med 17 kapitler og 157 paragrafer fordelt over drøye 800 sider fra utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad (til høyre).
TUNG RAPPORT: Helseminister Bent Høie mottok rapporten med 17 kapitler og 157 paragrafer fordelt på drøye 800 sider fra utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad (til høyre). Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Ett felles lovverk og egne nemnder for å begrense tvang er noen av forslagene.

Tvangslovutvalget går inn for å erstatte dagens regelverk om bruk av tvang med en ny lov: Tvangsbegrensningsloven. 

– Lovutkastet er i hovedsak diagnosenøytralt, og alternativer til tvang må være prøvd først, sa utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad da NOU-en ble overlevert til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Ingen har ansvaret for helheten

Tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten reguleres i dag i fire forskjellige regelverk, knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. (Se faktaboks nederst)

Det kan være ulik vurdering av tvangsbruk overfor for eksempel personer som er rusmiddelavhengige, er psykisk syke, har demens, svært smittsomme sykdommer eller psykisk utviklingshemming.

– Jeg har snakket med en person som har vært underlagt alle de fire tvangslovgivningene. Det trodde jeg ikke var mulig, men det er det. Ingen har ansvaret for helheten, sa Bjørn Henning Østenstad.

– For mye bruk av tvang

– Dagens regelverk rundt tvang skaper usikre og uklare situasjoner. Jeg er spesielt glad for utvalget har tatt tak i det at mennesker ikke er diagnoser, men hele mennesker, sier Høie til Sykepleien etter å ha mottatt Tvangslovutvalgets anbefalinger.

– Utvalget er enige i det jeg har sagt tidligere: Vi har for mye bruk av tvang i Norge, sier Høie.

Utvalgets forslag 

I utkastet til Tvangsbegrensningsloven foreslår utvalget blant annet:

  • Én felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten.
     
  • Å fjerne diagnosespesifikke regler.
     
  • Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner.
     
  • Å forby bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling i psykisk helsevern.
     
  • Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser.
     
  • Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten tvang som et livreddende tiltak.
  • Vil ha uavhengige nemnder

    I dag er det 54 kontrollkommisjoner rundt i landet. Kontrollkommisjonene skal ifølge Helsedirektoratet sikre den enkeltes rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonene kontrollerer tvangsvedtak, behandler klager og fører velferdskontroll.

    Men disse kommisjonene har løse rammer for driften, og de oppfyller ikke dagens forventninger og krav til drift av forvaltningsorgan, mener utvalget. 

    De foreslår derfor å opprette faglig uavhengige tvangsbegrensningsnemnder, som er knyttet opp til fylkesmannen.

    – Etter 30 dager skal det være høring i de mest alvorlige sakene. Da skal ulike aktører samles rundt samme bord og bidra til dialog og avklaringer på tvers av forvaltningsnivå, sa Østenstad.

    Ut med belter

    Videre vil utvalget – over tid – avvikle bruken av mekaniske tvangsinnretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling av psykiske helseproblemer.

    – Vi er ikke i dag der at vi kan avvikle hjemmelen til bruk av mekaniske tvangsinnretninger som hindrer bevegelsesfriheten. Men vi foreslår å tidsbegrense hjemmelen, slik at det blir en avvikling over en treårsperiode, sa utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad under lanseringen.

    Utvalget mener derimot at mekaniske tvangsinnretninger skal være tillatt ved tvangsbehandling for spiseforstyrrelser. Begrunnelsen er å unngå skader på personen som blir tvangsernært. 

    Det skal også være mulig å bruke tvangsinnretninger på personer som har omfattende orienteringssvikt og det utvalget beskriver som «personer som har en alvorlig selvskadende atferd som ikke kan kontrolleres på annen måte.»

    Flere forslag som er beskrevet i NOU-en:

    Økt fokus på forebygging av tvangsbruk. Fremheve plikt og rett til tilrettelegging.

    Full oversikt over omfang av tvangsbruk.

    Helhetstenkning om individet og tilrettelegging for samhandling

    Fjerning av diagnosenære vilkår i tvangshjemlene. Erstattes med krav om fravær av beslutningskompetanse og «sterkt behov» for aktuelt tiltak. Dette gjelder ikke ved fare for andre.

    Felles, snevrere tvangsbegrep (overvinning av motstand). Det blir lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse.

    Ny inntaksmodell i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, overgang til en tjenestemodell.

    Styrking av adgangen til å forhåndssamtykke til tvang.

    Økt fokus på gjennomføringsfasen. Krav til ivaretakelse av grunnleggende behov og krav til skjermingslokaler.

    Ny reguleringsmodell for skjerming.

    Klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner. Hjemmel for mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, tidsavgrenses til tre år.

    Forbud mot bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, i behandling i psykisk helsevern (unntatt ved tvungen ernæring).

    Forbud mot tvang i trenings- og opplæringstiltak.

    Reservasjonsordning for antipsykotika og ECT.

    Les mer om forslagene her. Selve lovutkastet ligger i del 5, kapittel 31.

    Uenighet i utvalget

    To av utvalgsmedlemmene, Vibeke Erichsen i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri og Jens Petter Gitlesen, leder i norsk forbund for utviklingshemmede, tok generell dissens og begrunner dette i et eget vedlegg, hvor de blant annet skriver: 

    «Kort oppsummert bygger flertallsforslaget fra utvalget på et hovedvilkår om manglende beslutningskompetanse, et vilkår som det kan argumenteres for er diskriminerende og i strid med CRPD. (CRPD er FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Red.anm.)
    Flertallsforslaget har som utgangspunkt å begrense tvangsbruken ved å gi mange og stramme vilkår for bruk av tvang. Det er ytterst problematisk å fastslå hva beslutningskompetanse er, hvordan en kan avgjøre en persons beslutningskompetanse og hvem som har evner eller bakgrunn til å avgjøre slikt.» 

    Disse har sittet i utvalget:

    Utvalgsleder:

    Professor Bjørn Henning Østenstad, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fjell.

    Medlemmer:

    Avdelingssjef Trond F. Aarre, Nordfjord psykiatrisenter. Eid.

    Psykologspesialist Tormod Stangeland. Bærum.

    Assisterende forskningssjef Øyvind Kirkevold, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Hamar. 

    Seksjonsleder Bjørn Roar Vagle, Helse Stavanger. Klepp.

    Spesialkonsulent Liv Drangsholt, Borgestadklinikken. Larvik.

    Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, forskergruppen for barnerett, Universitetet i Tromsø. Porsgrunn.

    Doktorgradsstipendiat og psykologspesialist Arnhild Lauveng, Ahus. Lørenskog.

    Rådmann i Sykkylven May Helen Molvær Grimstad. Ålesund.

    Vernepleier Tommy Sjåfjell, A-larm. Asker. 

    Forbundsleder Jens Petter Gitlesen, Norsk forbund for utviklingshemmede. Sola.

    Fungerende fagsjef Kari-Ann Baarlid, Nasjonalforeningen for folkehelse. Lørenskog.

    Førsteamanuensis Vibeke Erichsen, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP). Bergen.

    Kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom Adrian Johannes Lorentsson, Hamar.

    Les også: Endringer i psykisk helsevernloven byr på store utfordringer

Nye regler for tvangsbruk fra 1. september

Bilde av reimer
MER VALGFRIHET: Pasienter med samtykkekompetanse skal i større grad kunne bestemme selv, med endringene i psykisk helsevernloven. Foto: Scanpix

– Endringene i psykisk helsevernloven styrker retten til å ta valg som angår egen psykisk helse. Også det behandlere vil mene er dårlige valg.

Det sier Aslak Syse, professor dr. juris ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. 

Fra månedsskiftet trer en rekke endringer i psykisk helsevernloveni kraft.

– Den største endringen er at samtykkekompetente pasienter med psykiske lidelser nå får større rettsvern mot bruk av tvang, sier han.

Syse hilser lovendringenevelkommen, og mener det nå blir større samsvar mellom menneskerettigheter og psykisk helsevernloven.

Les også:

Uten polstring– om hvordan Maja Thune opplevde tvangsbruk

– Tvangen i seg selv er ikke alltid problemet

- UTFORDRING: Jusprofessor Aslak Syse mener vurdering av samtykkekompetanse som varierer for eksempel gjennom døgnet, kan være faglig utfordrende å ta stilling til.

Skjerpede krav

Fra 1. september vil pasienter med samtykkekompetanse ha rett til å nekte både tvungent psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvangsbehandling. Pasienten må ikke være til fare for eget liv eller andres liv og helse.

Det er forventet at endringene vil få stor betydning for den gruppen pasienter som har hatt effekt av behandling, for eksempel ved tvangsmedisinering med antipsykotika, og gjennom den fått tilbake samtykkekompetansen.

Disse pasientene kan nå avslutte behandlingen dersom de ønsker det. Også om det innebærer at de kan bli raskere forverret igjen.

I tillegg vil det bli skjerpede krav til begrunnelse av vedtak om tvungen observasjon, tvungent vern og tvungen behandling.

Pasienten får også rett til å uttale seg før det fattes vedtak om ulike tvangsinngrep som skjerming, urinprøver, ransaking og så videre. I tillegg skal slike tvangsinngrep evalueres sammen med pasienten etterpå, og pasientens synspunkter skal nedtegnes i journalen.

Frist på 24 timer

Videre får faglig ansvarlig plikt til å rådføre seg med annet helsepersonell før vedtak om bruk av tvang.

Ved klage på tvangsmedisinering og tvangsernæring, har pasienten rett på inntil fem timer fritt rettsråd.

Det er også et krav om at vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes innenfor en frist på 24 timer. I vedtaket skal det opplyses om:

  • Hvordan vilkårene for vedtaket er vurdert
  • Om vedtaket innebærer en overføring fra frivillig vern
  • Hvordan fordelene og ulempene ved tvangsinngrepet er vurdert. Også forventet behandlingsmessig effekt og risiko for varig skade av tvangsinngrepet.
  • Pasientens holdning til og erfaring med bruk av tvang,
  • Og pasientens syn på frivillige tiltak.

Det er ikke gjort unntak for helger eller helligdager for å gjøre denne vurderingen innen fristen.

Utfordrende samtykkevurdering

– Hvilke situasjoner tror du kan bli vanskelige for helsepersonell å vurdere med disse endringene?

– Jeg tror det vil være utfordringer rundt det med å vurdere samtykkekompetanse, sier Aslak Syse.

– Det å avgjøre om folks samtykkekompetanse er til stede når den er varierende både gjennom døgnet, og fra en dag til en annen, er faglig sett vanskelig.

– Her vil det nok være noen innkjøringsproblemer før helsepersonell tar innover seg folks rett til å foreta dårlige valg i kraft av at de har tilstrekkelig oppfattelse av situasjonen og hva de eventuelt velger seg bort fra, og hva de eventuelt velger seg til, sier Syse.

Les: Slik kan samtykkekompetanse vurderes

Les hvordan Martin Veland, klinikksjef ved Lovisenberg sykehus vurderer lovendringen: – Jeg håper den positive effekten blir større enn den negative. Mye av tvangen handler om å forhindre at pasienter går i forfall. 

Parallell til somatikk

På et seminar om endringene i psykisk helsevernloven, arrangert av Faglig forum for helse- og sosialtjenesten forrige uke, trakk Syse en parallell til somatikken:

– En kirurg kan ikke tvinge en kreftpasient til behandling, selv om denne behandlingen vil øke sannsynligheten for at pasienten overlever. Og selv om pasienten nekter én type behandling, betyr det ikke at pasienten mister retten til annen type behandling, sa Syse til helsepersonell som hadde møtt opp for å få informasjon om lovendringen.

– Det er verdt å merke seg hva formålet med denne endringen i psykisk helsevernloven er:

– Formålet er ikke å gi pasienten den beste behandlingen som er mulig. Formålet er å forebygge og redusere bruken av tvang.

– Pasientens autonomi vil altså kunne trumfe den faglige vurderingen dersom pasient og behandler er uenige om tvangsbruk.

Syse viser blant annet til høyesterettsdommene i den såkalte huleboerdommen og sårstelldommen, som slår fast det samme prinsippet om pasientens rett til å nekte å ta imot behandling, selv om denne retten må avveies mot hensynet til medpasienter og ansatte i helse- og omsorgssektoren.

– Holdningsendring

Syse mener det kan komme noen nye utfordringer når flere av lovendringene om noen dager skal settes ut i praksis:

– Dersom det ikke skjer en endring i holdningene til hvem som tvangsinnlegges fra faglig ansvarlig sin side, kan det komme noen vridninger, sier han.

– Hvis man snur på det og tar utgangspunkt i hva man kan gjøre for å holde folk «inne» med tvang, vil dette nå lettere kunne skje ved å ta fra folk samtykkekompetansen.

– Et resultat kan bli at flere kan oppfattes å mangle samtykkekompetanse. Det vil ‘føre pasienten ut’ av de nye reglene, sier han.

– Flere kan også bli vurdert til å falle innenfor ‘farevilkåret’, sier han, og peker på at det vil være vanskelig å følge dette empirisk, ettersom det ikke er målt på tilsvarende måte tidligere.

– Det vil også være spennende å følge de såkalte TUD-pasienten. (TUD = Tvang uten døgn). Her er kanskje det største potensial for pasienter å kunne skrive seg ut fra tvangsvern, for derved å unngå tvangsmedisinering. Dette kan føre til flere bekymrede pårørende, sier Syse.

Les også: – Må følge med på hvilken retning tvangsbruken tar

Se oversikt her Så mye tvang ble det brukt i fjor