fbpx Vil ha ett lovverk for all tvangsbruk i helsevesenet Hopp til hovedinnhold
Tvangslovutvalget:

Vil ha ett lovverk for all tvangsbruk i helsevesenet

TUNG RAPPORT: Helseminister Bent Høie (H) mottok rapporten med 17 kapitler og 157 paragrafer fordelt over drøye 800 sider fra utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad (til høyre).

Ett felles lovverk og egne nemnder for å begrense tvang er noen av forslagene.

Tvangslovutvalget går inn for å erstatte dagens regelverk om bruk av tvang med en ny lov: Tvangsbegrensningsloven. 

– Lovutkastet er i hovedsak diagnosenøytralt, og alternativer til tvang må være prøvd først, sa utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad da NOU-en ble overlevert til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Ingen har ansvaret for helheten

Tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten reguleres i dag i fire forskjellige regelverk, knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. (Se faktaboks nederst)

Det kan være ulik vurdering av tvangsbruk overfor for eksempel personer som er rusmiddelavhengige, er psykisk syke, har demens, svært smittsomme sykdommer eller psykisk utviklingshemming.

– Jeg har snakket med en person som har vært underlagt alle de fire tvangslovgivningene. Det trodde jeg ikke var mulig, men det er det. Ingen har ansvaret for helheten, sa Bjørn Henning Østenstad.

– For mye bruk av tvang

– Dagens regelverk rundt tvang skaper usikre og uklare situasjoner. Jeg er spesielt glad for utvalget har tatt tak i det at mennesker ikke er diagnoser, men hele mennesker, sier Høie til Sykepleien etter å ha mottatt Tvangslovutvalgets anbefalinger.

– Utvalget er enige i det jeg har sagt tidligere: Vi har for mye bruk av tvang i Norge, sier Høie.

Utvalgets forslag 

I utkastet til Tvangsbegrensningsloven foreslår utvalget blant annet:

  • Én felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten.
     
  • Å fjerne diagnosespesifikke regler.
     
  • Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner.
     
  • Å forby bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling i psykisk helsevern.
     
  • Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser.
     
  • Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten tvang som et livreddende tiltak.
  • Vil ha uavhengige nemnder

    I dag er det 54 kontrollkommisjoner rundt i landet. Kontrollkommisjonene skal ifølge Helsedirektoratet sikre den enkeltes rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonene kontrollerer tvangsvedtak, behandler klager og fører velferdskontroll.

    Men disse kommisjonene har løse rammer for driften, og de oppfyller ikke dagens forventninger og krav til drift av forvaltningsorgan, mener utvalget. 

    De foreslår derfor å opprette faglig uavhengige tvangsbegrensningsnemnder, som er knyttet opp til fylkesmannen.

    – Etter 30 dager skal det være høring i de mest alvorlige sakene. Da skal ulike aktører samles rundt samme bord og bidra til dialog og avklaringer på tvers av forvaltningsnivå, sa Østenstad.

    Ut med belter

    Videre vil utvalget – over tid – avvikle bruken av mekaniske tvangsinnretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling av psykiske helseproblemer.

    – Vi er ikke i dag der at vi kan avvikle hjemmelen til bruk av mekaniske tvangsinnretninger som hindrer bevegelsesfriheten. Men vi foreslår å tidsbegrense hjemmelen, slik at det blir en avvikling over en treårsperiode, sa utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad under lanseringen.

    Utvalget mener derimot at mekaniske tvangsinnretninger skal være tillatt ved tvangsbehandling for spiseforstyrrelser. Begrunnelsen er å unngå skader på personen som blir tvangsernært. 

    Det skal også være mulig å bruke tvangsinnretninger på personer som har omfattende orienteringssvikt og det utvalget beskriver som «personer som har en alvorlig selvskadende atferd som ikke kan kontrolleres på annen måte.»

    Flere forslag som er beskrevet i NOU-en:

    Økt fokus på forebygging av tvangsbruk. Fremheve plikt og rett til tilrettelegging.

    Full oversikt over omfang av tvangsbruk.

    Helhetstenkning om individet og tilrettelegging for samhandling

    Fjerning av diagnosenære vilkår i tvangshjemlene. Erstattes med krav om fravær av beslutningskompetanse og «sterkt behov» for aktuelt tiltak. Dette gjelder ikke ved fare for andre.

    Felles, snevrere tvangsbegrep (overvinning av motstand). Det blir lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse.

    Ny inntaksmodell i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, overgang til en tjenestemodell.

    Styrking av adgangen til å forhåndssamtykke til tvang.

    Økt fokus på gjennomføringsfasen. Krav til ivaretakelse av grunnleggende behov og krav til skjermingslokaler.

    Ny reguleringsmodell for skjerming.

    Klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner. Hjemmel for mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, tidsavgrenses til tre år.

    Forbud mot bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten, i behandling i psykisk helsevern (unntatt ved tvungen ernæring).

    Forbud mot tvang i trenings- og opplæringstiltak.

    Reservasjonsordning for antipsykotika og ECT.

    Les mer om forslagene her. Selve lovutkastet ligger i del 5, kapittel 31.

    Uenighet i utvalget

    To av utvalgsmedlemmene, Vibeke Erichsen i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri og Jens Petter Gitlesen, leder i norsk forbund for utviklingshemmede, tok generell dissens og begrunner dette i et eget vedlegg, hvor de blant annet skriver: 

    «Kort oppsummert bygger flertallsforslaget fra utvalget på et hovedvilkår om manglende beslutningskompetanse, et vilkår som det kan argumenteres for er diskriminerende og i strid med CRPD. (CRPD er FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Red.anm.)
    Flertallsforslaget har som utgangspunkt å begrense tvangsbruken ved å gi mange og stramme vilkår for bruk av tvang. Det er ytterst problematisk å fastslå hva beslutningskompetanse er, hvordan en kan avgjøre en persons beslutningskompetanse og hvem som har evner eller bakgrunn til å avgjøre slikt.» 

    Disse har sittet i utvalget:

    Utvalgsleder:

    Professor Bjørn Henning Østenstad, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fjell.

    Medlemmer:

    Avdelingssjef Trond F. Aarre, Nordfjord psykiatrisenter. Eid.

    Psykologspesialist Tormod Stangeland. Bærum.

    Assisterende forskningssjef Øyvind Kirkevold, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Hamar. 

    Seksjonsleder Bjørn Roar Vagle, Helse Stavanger. Klepp.

    Spesialkonsulent Liv Drangsholt, Borgestadklinikken. Larvik.

    Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, forskergruppen for barnerett, Universitetet i Tromsø. Porsgrunn.

    Doktorgradsstipendiat og psykologspesialist Arnhild Lauveng, Ahus. Lørenskog.

    Rådmann i Sykkylven May Helen Molvær Grimstad. Ålesund.

    Vernepleier Tommy Sjåfjell, A-larm. Asker. 

    Forbundsleder Jens Petter Gitlesen, Norsk forbund for utviklingshemmede. Sola.

    Fungerende fagsjef Kari-Ann Baarlid, Nasjonalforeningen for folkehelse. Lørenskog.

    Førsteamanuensis Vibeke Erichsen, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP). Bergen.

    Kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom Adrian Johannes Lorentsson, Hamar.

    Les også: Endringer i psykisk helsevernloven byr på store utfordringer

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse