fbpx Aldri har færre jenter i Norge under 17 år fått barn Hopp til hovedinnhold

Aldri har færre jenter i Norge under 17 år fått barn

Bildet viser ulike typer prevensjon.
FLERE VALGMULIGHETER: Etter at helsestasjonene for ungdom kunne tilby å legge inn p-staver og spiral, ser de at etterspørselen av disse har økt kraftig. Foto: Science Photo Library

Helsesykepleiere mener økt bruk og bevissthet om prevensjon hos unge jenter er noen av grunnene.

56 jenter under 17 år ble mødre i 2018. Det er en nedgang på 80 prosent på ti år, ifølge P4. Det viser tall de har hentet ut fra Medisinsk fødselsregister.

Flest unge mødre var det i Nordland og Hordaland, fulgt av Oslo.

Sikker og langtidsvirkende prevensjon

– Dette er veldig gledelige tall, sier Agnes Giertsen til Sykepleien.

Hun er leder og helsesykepleier ved Engen helsestasjon for ungdom i Bergen.

– Vi jobber for at unge jenter skal få tilbud om å bruke sikker og fortrinnsvis langtidsvirkende prevensjon, sier hun.

Vi jobber for at unge jenter skal få tilbud om å bruke sikker og fortrinnsvis langtidsvirkende prevensjon.

Agnes Giertsen, leder og helsesykepleier ved Engen helsestasjon for ungdom i Bergen

Ifølge P4 ser Sex og Samfunn i Oslo en sterk økning i bruk av spiral og p-stav. Det gjør de også på helsestasjonen i Bergen.

– Vi ser at når vi informerer om p-stav og spiral, så velger de aller fleste det, sier Giertsen til Sykepleien.

Økt bruk og bevissthet hos unge jenter

– Tilgjengeligheten er mye større for disse jentene, fordi de har tilgang til et lavterskeltilbud som helsetilbud på helsestasjon er, og som er gratis, sier hun.

Giertsen sier ordningen med gratis prevensjon også medvirker til nedgangen.

– Det henger også sammen med økt bruk og bevissthet om prevensjon hos unge jenter, sier hun.

Jentene, og også par som kommer hit, opplever at vi har tid til dem, og de tør å spørre.

Agnes Giertsen, leder og helsesykepleier ved Engen helsestasjon for ungdom i Bergen

Hun mener god informasjon, at de gjør det lett tilgjengelig og at helsesykepleieren bruker tid, er viktige faktorer.

– Jentene, og også par som kommer hit, opplever at vi har tid til dem, og de tør å spørre. De føler seg vel mottatt, sier Giertsen.

Hun forteller at de nå har et opplæringsprogram for helsesykepleiere og jordmødre, slik at de kan gjøre hele prosedyren med å sette inn og ta ut spiral og p-stav.

Økende interesse med jungeltelegrafen

Ved helsestasjon for ungdom i Lillehammer ser helsesykepleier Åshild Stangeland samme tendens.

– Det har vært en økt etterspørsel etter langtidsvirkende prevensjon, både p-stav og spiral. Etter at vi begynte å legge inn p-staver og spiral på helsestasjon for ungdom i 2016, ser vi at etterspørselen har økt veldig, sier hun.

Stangeland sier at jungeltelegrafen går, og mange er fornøyde. Også yngre jenter viser økende interesse.

– Mange har snakket med venninner som har p-stav eller spiral, og vi ser at det har en positiv smitteeffekt, sier hun.

– Spiral er et reelt valg

– Noen tror at unge jenter ikke kan ha spiral. Ofte hører vi at foreldre tror at døtrene er altfor unge for spiral, så vi driver en del informasjonsarbeid. Vi er innom prevensjon i seksualitetsundervisningen på ungdomsskole og presenterer det som en reell mulighet for unge jenter, sier helsesykepleieren.

Stangeland sier at jentene også får denne informasjonen når de kommer til helsestasjonen på individuell veiledning, blant annet når de kommer for å få prevensjon første gang. Da får de flere valgmuligheter.

Ofte hører vi at foreldre tror at døtrene er altfor unge for spiral, så vi driver en del informasjonsarbeid.

Åshild Stangeland, helsesykepleier ved helsestasjon for ungdom i Lillehammer

– Det er mindre hormoner og systempåvirkning med spiral, fordi den virker mer lokalt. Få bivirkninger kan være en grunn til at det er så mange som er fornøyde, sier hun.

– Det er veldig få som kommer tilbake og vil ha den fjernet. Med p-stav kan bivirkninger som uregelmessige blødninger være en årsak til at man ikke er fornøyd, sier Stangeland.

Gir grundig og tilpasset veiledning

– For å unngå uønskede tenåringsgraviditeter fokuserer vi på informasjonsarbeid og prøver å gi best mulig prevensjonsveiledning når de kommer hit. Vi viser dem hvor sikre de ulike alternativene er, og hvor mange som blir uønsket gravid på p-piller. Det er jo vanlig at man kan glemme å ta en p-pille for eksempel, sier hun.

Vi viser dem hvor sikre de ulike alternativene er, og hvor mange som blir uønsket gravid på p-piller.

Åshild Stangeland, helsesykepleier ved helsestasjon for ungdom i Lillehammer

– Noe av det viktigste vi gjør, er å gi grundig og tilpasset veiledning slik at de har muligheten til å ta et reelt valg. Vi gjør alt her. Da blir det ikke noe ekstra henvisning eller terskel videre. Vi kan følge de videre i hele prosessen her, sier Stangeland.

Ønsker gratis prevensjon også til de under 16 år

Agnes Giertsen i Bergen sier at de etter hvert ønsker at man på nasjonalt nivå skal få tilskuddsordninger og gratis prevensjon også til de under 16 år. Foreløpig er det et prøveprosjekt kun i Oslo og Trondheim. Giertsen mener det burde utvides til hele landet.

– Vi som helsesykepleiere og jordmødre har fått lov til å skrive ut prevensjon til de under 16 år, men vi ønsker sterkt at tilskuddsordningen også skal gjelde jenter under 16 år, sier hun.

Helsesykepleieren: – Mitt viktigste verktøy er meg sjøl

Helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen har seksualundervisning for tiende klasse i Tromsø
MINDRE PROSEDYRER: Da Randi Elisabeth Olsen jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde de prosedyrer. – Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem, sier hun.  Foto: Eivor Hofstad

Randi Elisabeth Olsen bruker både etikken, anatomien, fysiologien og en del av de tekniske prosedyrene fra grunnutdanningen når hun skal være helsesykepleier for de unge i Tromsø.

– Du, har du sett hvordan skilpadder har seg?

Tiendeklassingen på bakerste benk har fått en assosiasjon han bare må dele. Klassen hans er på helsestasjon for ungdom for å lære om kropp og seksualitet fra helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen.

– Nei, hvordan er det? sier hun.

– Helt fåkka! Du blir traumatisert for resten av livet hvis du ser den filmen på YouTube!

Olsen står foran powerpointpresentasjonen sin på ungdomshuset Tvibit i Tromsø, hvor helsestasjonen for ungdom holder til. Hun er dreven i gamet og lar seg fascinere litt av skilpaddenes sexliv før hun går videre i programmet.

Må lytte og kommunisere

To ganger i uka fra september til april underviser hun og kollegaer kommunens tiendeklassinger om kropp og seksualitet. I dag er en kollega syk, så hun må ta hele bolken alene.

– Jobben min er å bidra til at de unge klarer å håndtere de helseutfordringer de står i. Ungdom er så fulle av pågangsmot og ressurser. Det er spennende å hjelpe dem med å hente frem de ressursene.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Meg sjøl og relasjonskompetansen min. Den bruker jeg for å skape tillit. Jeg må være flink til å lytte og kommunisere. Da jeg jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde vi prosedyrer. Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem. Kommer det en ungdom hit, må jeg prøve å forstå hva den kommer med. Jeg må spille på lag, ta utgangspunkt i det de legger frem, og hjelpe dem å forstå hva det handler om.

bildet viser plakat på helsestasjon for ungdom
HELSESTASJON: Når tiendeklassingene er ferdig med undervisningen, får de en omvisning på helsestasjonen. Hit kan de komme og treffe helsesykepleier helt til de er 23 år. Foto: Eivor Hofstad

Samtykke og porno

Olsen viser ungdommene på Tvibit en film: Consent: it’s simple as tea. Filmen er på engelsk, og den mannlige fortellerstemmen bruker en kopp te som metafor for sex.

– Hva prøver de å si i denne filmen? spør Olsen.

– At han er veldig glad i te, sier en av guttene.

– At det er viktig med samtykke før man har sex, sier ei jente.

Olsen går videre til å snakke om forskjellen på porno og sex.

– I pornoen virker det som om de holder på veldig lenge, sier Olsen og fortsetter:

– De må nok ta pauser. Kanskje mister mannen ereksjonen, og så må de fortsette opptaket senere. Men i virkeligheten …

– Tar de ikke pauser i virkeligheten? avbryter en av ungdommene.

– Jo, de kan selvfølgelig det, men …

– De kan jo ta en kopp te, kommer det kvikt fra en gutt på første rad.

bildet viser Randi Elisabeth Olsen som snakker foran en gruppe ungdom
OPPDATERT: Helsesykepleiere må følge med i tiden og samfunnsutviklingen, skal de klare å snakke om relevante problemstillinger for de unge. Foto: Eivor Hofstad

Mye etikk

Olsen anslår at hun er 60 prosent helsesykepleier, 30 prosent sykepleier og 10 prosent sekretær.

– Vi må søke om en del midler til drift. Nå skal vi i gang med en chattetjeneste, og da har vi søkt hos Helsedirektoratet.

– Hva bruker du fra grunnutdanningen?

– Etikken. Pluss en del tekniske oppgaver som innsetting av p-stav, blodprøver og slike ting som jeg ofte gjør på studenthelsestasjonen, hvor jeg er en dag i uka. Anatomien og fysiologien bruker jeg også. Ungdommene er nysgjerrige på å vite hva som skjer i kroppen når man bruker prevensjon.

Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet.

Olsen er litt psykolog og sosiolog også.

– Helsesykepleiere må forstå både mennesket og samfunnet. Det er kjempeviktig at vi er med i den politiske debatten.

Bildet viser plakat med kondomer
SERTIFIKAT: Etter endt undervisning får ungdommene velge seg ut sine favorittkondomer og blir utstyrt med hvert sitt kondomsertifikat. Foto: Eivor Hofstad

Kjønnsidentitet og kondomer

På Tvibit har Randi Elisabeth Olsen kommet til temaet kjønnsidentitet.

– Er det en mental lidelse hvis du føler deg som dame hvis du er mann, lurer en gutt på.

Olsen avkrefter det, men en av ungdommene er ikke enig.

Så forteller Olsen om Tyskland hvor de har både han, hun og hen, og at vi i Norge har kun to juridiske kjønn. Hun sier man kan kontakte folkeregisteret eller politiet for å få et nytt navn og et nytt personnummer som tilsvarer motsatt kjønn, hvis man ønsker det. De diskuterer begreper som panseksualitet og ciskjønnede.

Etter lunsj handler det blant annet om prevensjon. Guttene lurer på hva som skjer hvis de tar en p-pille og om jenter kan ha mensen to ganger i måneden. Så blir de satt i grupper for å lære å tre på kondom på en penis av silikon.

– La det være litt rynker på den så den ikke sprekker ved utløsning, råder Olsen.

LES OGSÅ: 100 sykepleiere om sin jobb og videreutdanning