Store utfordringer i demensomsorgen bekymrer

Bildet viser en eldre kvinne som holder opp en tegning av en hjerne.
DEMENS: Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store

Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store.

Alzheimer Disease International (ADI) la denne uka frem sin analyse av demenssituasjonen i verden der Norge kommer svært godt ut. Nylig presenterte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) nyheten om at det skal lages en ny demensplan etter at dagens plan utløper i 2020.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen er likevel bekymret for at utbyggingen av demensomsorgen i Norge går for langsomt for å møte behovet.

Behov for mer kunnskap

– Med en befolkning som lever lenger, vil antallet som rammes av demens, øke. Vi regner med en dobling i løpet av de nærmeste tiårene. Mange kommuner gjør en god jobb allerede, men mange har ikke kommet i gang ennå, sier hun til NTB.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende.

Gerhardsen peker på at vi trenger mer kunnskap om demens for å møte veksten på en best mulig måte.

– Det handler om å få diagnose tidlig, mer demensvennlige samfunn som tilrettelegger for livskvalitet og vanlig liv så lenge som mulig og tilpasset omsorg på sykehjem, når det trengs. Vi trenger også mer forskning. I dag finnes ingen kur eller behandling. Bare forskning kan stoppe demens, sier hun.

Psykososiale behov

I en doktorgradsavhandling som skal forsvares i juni ved Det medisinske fakultet i Oslo, intervjuet doktoranden Anette Hansen blant annet helsepersonell som jobber i hjemmetjenesten om hvordan psykososiale behov hos eldre hjemmeboende med demens ble ivaretatt.

Blant funnene hun gjorde, er at de opplever det som utfordrende å ivareta behovene til denne gruppa. Behovene ble ofte beskrevet som uklare og diffuse. Det førte til at de sjelden ble beskrevet i vedtakene som tildelte hjemmetjenester.

Spesielt ble psykiske behov omtalt som vanskelige å definere og beskrive, noe som kunne føre til at de verken ble kartlagt eller tildelt tjenester. I tillegg opplevde helsepersonellet det vanskelig å kommunisere om demens som årsak til hjelpebehovet.

Ulikt syn på ansvaret for å møte psykososiale behov, stram kommuneøkonomi, knapphet på tid og begrensede tjenester å tilby, hemmet helsepersonellet ytterligere i å imøtekomme behovene. For å kunne gi god demensomsorg i hjemmetjenesten, som samsvarer med sentrale politiske føringer, må psykososiale behov vektlegges i større grad, fremgår det av sammendraget.

Store tall

I en rapport Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte tidligere i mai, ble det påpekt at demens verken er en naturlig eller uunngåelig konsekvens av aldring.

En rekke helsetilstander og atferder påvirker mulighetene for å utvikle demens. Forskning antyder at hele ett av tre tilfeller kunne vært unngått, ifølge forskningssjef Maria Carrillo i Alzheimer’s Association, som har publisert liknende råd.

WHOs råd for å forebygge demens minner om mange velkjente kost- og livsstilsråd: Spis sunt, tren regelmessig og ha et aktivt sosialt liv. Stump røyken, og ikke overspis mat eller misbruk alkohol. Sørg for å få behandling for andre helseplager som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme og depresjon.

Anslagsvis 50 millioner mennesker har i dag demens, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Årlig registreres 10 millioner nye tilfeller, og innen 2050 ventes antallet personer med demens å ha steget til 152 millioner, ifølge FN-organisasjonen.

Hvordan kan vi gi bedre pleie til pasienter med demens?

Sykepleier sitter på sengekanten til eldre, sengeliggende kvinnelig pasient.
OMSORG: Sensitivitet er en forutsetning for å kunne «lese» pasienter og forstå deres behov, både de uttalte og de uuttalte. 

Kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvirker den daglige sykepleien som blir gitt til mennesker med demens på sykehjem. Opplæring på arbeidsplassen kan gi bedre pleie.

Hensikten med denne fagartikkelen er å utforske og drøfte fagkompetanse som pleiepersonell i sykehjem må ha i møte med pasienter med demens, og hvordan slik kompetanse kan utvikles i praksis. Vi skal reflektere over en pasientsituasjon fra virkeligheten. Problemstillingen lyder: Hvilken sykepleiefaglig kompetanse er påkrevet i møte med pasienter med demens?

En opplevd situasjon

Det er sen ettermiddag på sykehjemmet. Pleiepersonalet forbereder aftenstell. 80 år gamle fru Olsen ligger alene på rommet. Sengen står inntil veggen med sengehest på yttersiden for at hun ikke skal falle ut. Fru Olsen har vært en yrkesaktiv lærer, som nå er pleiepasient med begge bena amputert på grunn av gangren. Hun har utviklet moderat grad av demens. Fru Olsen er sengeliggende til noen hjelper henne med stell og forflytning. Døren til rommet åpner seg og en pleier kommer inn. 

«Jeg skal hjelpe deg med litt stell før natten», sier pleieren og bretter dyna til side. 

Fru Olsen holder krampaktig i dyna. 

«Hva er det du holder på med?» spør pleieren. «Slipp dyna nå, så jeg får stelt deg», sier pleieren bestemt. 

Fru Olsen holder fortsatt fast i...