Ny strategi skal redusere hudkreft med 25 prosent innen 2040

Bildet viser malignt melanom.
300 DØR HVERT ÅR: Norge ligger på toppen på statistikken over høyest forekomst og dødelighet av melanom (føflekkreft) i Europa.

Enkle grep kan redusere risikoen for hudkreft. Likevel har denne kreftformen økt mest i Norge de siste ti årene.

Hudkreft er en av kreftformene som har økt mest i Norge de siste ti årene. I tillegg er vi blant de landene i verden med høyest forekomst og dødelighet av den mest alvorlige formen, melanom (føflekkreft). Vi er på topp på denne statistikken i Europa. Årlig får over 2200 nordmenn melanom, og rundt 300 personer dør av sykdommen.

– Paradoksalt at denne krefttypen øker mest

Anne Lise Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen. Hun sier at det er paradoksalt at dette er den kreftformen som øker aller mest her til lands, når det er enkle grep man kan ta for å redusere kreftrisikoen.

– Det er ikke alle kreftformer som kan forebygges, men hudkreft er i aller høyeste grad en slik form. Det handler rett og slett om å begrense tiden vi er i sterk sol og styre unna solarier, sier hun i en artikkel på Kreftforeningens nettsider.

For første gang har det blitt laget en egen strategi for å redusere forekomsten av hudkreft i Norge. «Nasjonal UV- og hudkreftstrategi» ble godkjent av regjeringen tidligere i år og har som mål å redusere veksten av hudkreft i Norge med 25 prosent innen 2040. Strategien er utarbeidet av eksperter fra blant annet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) (tidligere Statens strålevern), Helsedirektoratet og Folkehelsa.

Forventer nasjonalt løft på flere nivåer

– Kreftforeningen har i mange år jobbet for å forebygge hudkreft. Med den nye strategien forventer vi at det nå blir et nasjonalt løft på flere nivåer, for å snu trenden med at føflekkreft øker for hvert år, sier generalsekretæren i Kreftforeningen.

Noen av tiltakene i denne strategien er å gi befolkningen bedre kunnskap om UV-stråling, soling og hudkreft allerede fra ung alder. De andre målområdene er forebygging av hudkreft gjennom statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, og målrettet og tidligere oppdagelse av hudkreft.

– Alle disse tiltakene er viktige for å sørge for å få Norge ned fra føflekktoppen i verden. I tillegg til å spare mange for lidelsen ved å få føflekkreft, er det anslått at de totale samfunnskostnadene er på hele 6,5 milliarder kroner årlig. Med økende andel eldre og nye, livsforlengende medisiner, forventes kostnadene å øke betraktelig i årene som kommer, sier Ryel.

Forbud mot solarium ble strøket

I utarbeidelsen av strategien kom fagfolk med tydelige anbefalinger om å utrede et forbud mot solarium. Men dette ble strøket av tidligere folkehelseminister Åse Michaelsen.

– Solariumsbruk er noe det er fullt mulig, og ganske enkelt, å regulere. Vi vet at solarium fører til en vesentlig andel av hudkrefttilfellene, spesielt blant unge, så det burde være selvsagt å gjøre noe med dette. Det er ingen helsemessige grunner til at denne kreftfremkallende tjenesten skal beholdes, sier Ryel.

Forskningen er helt klar på at bruk av solarium kan gi føflekkreft og annen hudkreft. Risikoen er større jo yngre man er når man starter. Bruk av solarium er en kjent risiko for å utvikle kreft.

Kreftforeningen svært skuffet over folkehelseministeren

– Vi forventer at en folkehelseminister alltid prioriterer folkehelsen. Å forby solarium handler ikke om å hindre enkeltmennesket i å ta egne valg, det handler om å fjerne et kreftfremkallende produkt som utgjør en stor skade i den norske befolkningen, sier Ryel og legger til:

– Det er ekstra opprørende at myndighetene heller ikke vil innføre et reklameforbud og advarselsmerking.

Huden husker alt

Hudkreft kan ramme alle, men er mest vanlig hos personer over 50 år eller hos dem som har fått mye soleksponering gjennom livet. Det er ultrafiolett (UV) stråling fra sol og solarier som er den viktigste årsaken til at folk får hudkreft. Mye intens sol og solarium er årsaken til rundt ni av ti tilfeller av hudkreft. Det kan også forårsake tidligere rynker og pigmentflekker, nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær. Ved å unngå solforbrenning, solarium og mye intens sol, har man betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft. Fordi huden «husker» episoder når vi blir solbrent eller perioder vi har hatt i intens sol, har solbeskyttelse betydning gjennom hele livet.

Samler inn data

Hilde Hedemann Brenn jobber i Kreftregisteret, og er kvalitetsregisteransvarlig for Nasjonalt kvalitetsregister for malignt melanom. I hovedsak innebærer det å kode, registrere og kvalitetssikre dataene i registeret, samtidig som hun bistår med registerkompetanse og utlevering av data til Kreftregisterets Datautleveringsenhet og andre interesserte. Hun representerer også kvalitetsregisteret i eksterne sammenhenger.

– Melanomregisteret er et av flere kvalitetsregistre på Kreftregisteret. Hensikten med registeret er å samle inn data som vi får fra patologiavdelinger og klinikere. Det utarbeides årsrapporter som vi publiserer en gang i året, hvor vi samarbeider tett med fagmiljøet for malignt melanom. Årsrapporten er et nyttig verktøy for å vurdere om retningslinjene etterleves, og at pasientene får det samme helsetilbudet uavhengig av hvor de bor, sier Brenn.

Etter endt utredning og/eller behandling av en pasient, er det leger, men ofte også eget merkantil personell, som koder dataene og sender til dem.

Får kreftmelding fra alle helseinstitusjoner

 – Vi skal ha en kreftmelding fra alle helseinstitusjoner som utreder og behandler malignt melanom, men på grunn av tids- og ressursproblemer på sykehusene bruker vi på Kreftregisteret mye ressurser på å purre på disse meldingene. Vi er komplette på patologidata og har også andre kilder til informasjon om pasientene som for eksempel Norsk pasientregister (NPR), sier hun.

I 2013 fikk melanomregisteret nasjonal status og økonomiske midler, men allerede i 2008 begynte en mer nøyaktig registrering. Denne innebærer blant annet registrering av flere variabler som for eksempel tumortykkelse, ulcerasjon, med mer.

Opptatt av gode, jevnlige kvalitetssikringer

 – Vi sender ut årsrapportene til alle fagdirektørene ved de ulike helseforetakene i god tid før publisering, slik at de kan forberede seg på egne resultater og komme med eventuelle tilbakemeldinger. Årsrapporten publiseres på www.kreftregisteret.no og www.kvalitetsregistre.no, i tillegg til at den blir sendt ut til alle i faggruppen, forteller Brenn.

I etterkant av publiseringen har de møter med de regionale helseforetakene for å presentere resultatene, og sykehus i helseregionen som avviker fra nasjonale resultater, blir trukket frem. Kreftregisteret er opptatt av å gjøre jevnlige og gode kvalitetssikringer og er ofte i dialog med sykehusene om dette.

 – Vi tror økningen i antallet tilfeller av melanom skyldes endrede solingsvaner og økt bruk av solarium. Melanom er en krefttype man selv kan forebygge ved å unngå å bli solbrent og bruke solkrem med høy faktor. Norge ligger høyt på statistikken i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette kan nok skyldes at vi er et folkeslag med lys hud, og vi er et rikt land som drar ofte på ferie til solrike strøk og utsetter huden vår for intervallsoling, sier Brenn.

Kilder: regjeringen.no, kreftforeningen.no, euromelanoma.org, Nasjonal UV- og hudkreftstrategi (DSA rapport, mars 2019). Alle sitater fra Anne Lise Ryel er tatt fra Kreftforeningens nettsider.

Norsk selskap kan være tre år unna kreftvaksine

Nærbilde av føflekk
FØFLEKKREFT: I den avgjørende studien skal rundt 150 pasienter som er rammet av føflekkreft med spredning, delta

Om tidligst tre til fire år kan verdens første universelle kreftvaksine være klar, laget av norske forskere.

Vaksinen står foran en avgjørende studie for å finne ut om vaksinen virker, skriver NRK.

Håper kreft blir til å leve med

– Den store drømmen er at kreft kan bli en kronisk sykdom som vi kan behandle, så det blir mer å leve med en kreftsykdom enn å dø av den, det er håpet vårt, forteller Jònas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) og styreleder i legemiddelselskapet Ultimovacs.

Ultimovacs er i gang med å utvikle en vaksine som skal kunne anvendes i forbindelse med all type kreft og holde den i sjakk. Selskapet mener at de har mulighet til å videreutvikle vaksinen for å virke forebyggende for pasienter som for eksempel har arvelig kreft i sin familie, skriver kanalen.

Avgjørende studie

Ifølge forskerne vil vaksinen bidra til å de fleste overlever kreft, kombinert med dagens immunterapi.

I den avgjørende studien skal rundt 150 pasienter som er rammet av føflekkreft med spredning, delta.

Selskapet har signaler på at vaksinen virker, men den er ikke testet