fbpx – Kvinner i bunad «kødder» man ikke med Hopp til hovedinnhold

– Kvinner i bunad «kødder» man ikke med

Anja Solvik utenfor stortinget.
GERILJA: Bunadsgeriljaen mener at fødetilbudet til kvinner er rasert over tid. For noen tiår siden fantes det rundt 160 fødesteder i Norge, nå er det 44 igjen. Leder i Bunadsgeriljaen, Anja Solvik, flekser muskler utenfor Stortinget. Foto: Kari Anne Dolonen

Leder i Bunadsgeriljaen Anja Solvik proklamerte fra talerstolen at en bunad aldri bare kommer til å være en bunad etter at 70 000 nå har meldt seg inn i «geriljaen».

Utenfor Stortinget entret leder av Bunadsgeriljaen, Anja Solvik, scenen. På vegne av 70 000 medlemmer vil hun ha slutt på at over 350 kvinner årlig må føde i veikanten, i baksetet på en bil eller ambulanse – eller på badegulvet.

– Vi vil ha en seng å føde i, sa Solvik.

Bunadsgeriljaen mener at fødetilbudet til kvinner er rasert over tid. For noen tiår siden fantes det rundt 160 fødesteder i Norge, nå er det 44 igjen.

– Fire fødesteder ligger nå med hodet på «blokka» og trues med kutt. Dette skjer uten at vi kvinner er blitt hørt, sa Solvik og la til:

– Kvinner i bunad «kødder» man ikke med.

Anja Solvik proklamerte fra talerstolen at en bunad aldri bare kommer til å være en bunad etter at 70 000 nå har meldt seg inn i den bunadskledde geriljaen.

Diskusjon i Stortinget

Tirsdag skal Stortinget stemme over et forslag om å stoppe økonomisk motiverte kutt i pasienttilbud i helseforetakene, og å stanse nedlegging av fødeavdeling og døgnbehandling ved DPS og rehabilitering i Møre og Romsdal.

Bunadsgeriljaen håper at aksjonen foran Stortinget vil få politikerne til å stemme for dette forslaget.

Venter til styret har behandlet saken

Helseminister Bent Høie stilte også opp. Til de fremmøtte kvinnene og mennene, med og uten bunad, ville han ikke røpe hva han mente om saken.

– Jeg kommer til å gjøre som jeg alltid gjør: Jeg vil først vente på at styret i Helse Møre og Romsdal har fattet sitt vedtak i saken. Det skjer i morgen. Jeg kommer så til å vurdere om vedtaket er i tråd med det jeg mener, sier Høie.

Demonstrasjon utenfor Stortinget
FLEKSER: Den bunadskledde «geriljaen» flekset muskler utenfor Stortinget tirsdag. Foto: Kari Anne Dolonen

300 jordmødre på 60 000 gravide

Nyfødt baby som ser ut til å kose seg
TØFT: Over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever på arbeid, ifølge Jordmorforbundet NSFs undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Norske kommuner har 300 jordmorårsverk, mens spesialisthelsetjenesten har 1 503. Disse jordmødrene skal ta seg av 60 000 gravide og fødende.

9 av 10 jordmødre klarer ikke å oppfylle kravet om én-til-én omsorg av kvinner i aktiv fødsel. Det viser en undersøkelse Jordmorforbundet NSF utførte blant sine medlemmer i mars i år.

Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Schjelderup-Eriksen, mener undersøkelsen inneholder svar som er alarmerende.

- Det er et tankekors at bare en av ti nyutdannete jordmødre får tilbud om full stilling, selv om undersøkelsen viser at jordmormangelen i Norge er prekær. Kartleggingen viser tydelig at jordmorbemanningen ikke står i samsvar med kvalitetskravene som skal følges for å sikre en trygg fødselsomsorg i Norge, sier hun.

Halvparten av kommunene mangeler tilbud

Det er de store fødeklinikkene som har de største utfordringene.

- Dette skyldes sentralisering, uten at bemanningen er styrket tilstrekkelig for å håndtere flere fødsler i året. Alle landets familier skal kunne velge jordmoroppfølging under svangerskapet, og i tiden etter fødselen med hjemmebesøk av jordmor. Denne muligheten er ikke reell da halvparten av landets kommuner står uten et kommunalt jordmortilbud, sier Schjelderup-Eriksen.

300 jordmødre på 60 000 gravide

I Norge fødes det hvert å rundt 60 000 nye borgere. For å følge opp de gravide ute i kommunene, er det ansatt færre enn 300 jordmorårsverk. I tillegg mangler halvparten av kommunene kommunejordmor.

I sykehusene er det 1 503 jordmorårsverk som skal sørge for at de 60 000 gravide føder trygt.

Hadde en kvinne som fødte alene, mens jeg sto i en akuttsituasjon hvor et barn døde. Hadde vi vært nok folk på nattevakt kunne jeg fulgt opp kvinnen jeg hadde i fødsel.

Svar fra jordmor på spørsmål om det har skjedd alvorlige hendelser som kunne vært unngått.

Prekær jordmormangel

For å finne ut av hvilke konsekvenser dette får for fødetilbudet, gjennomførte faggruppen en e-postbasert undersøkelse blant sine 943 medlemmer. 

- Målet var å kartlegge forholdet mellom oppgaver og jordmorressurser på norske fødeinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten, sier  Schjelderup-Eriksen.

Over 80 prosent svarte på undersøkelsen .

- Det gjør at resultatene er representative, og viser klare tendenser: Jordmormangelen er prekær, sier  hun.

Alvorlige hendelser

- Hva frykter du kan skje?

- Eksemplene jordmødrene viser til er svært alvorlige hendelser de mener kunne vært unngått med tilstrekkelig jordmødre på jobb. Kvinner skal ikke føde alene på fødestuer fordi jordmødrene er opptatt med andre fødsler. Alle fødende har krav på en forsvarlig og trygg overvåkning med tett oppfølging under og etter fødsel, sier hun.

Utstyr blir ikke sjekket, og opplever å komme til utstyr som ikke virker. Pappaer blir overlatt til seg selv med nyfødt etter sectio, utstyr er ikke fyllt på i fødestuene, må bruke tid på og hente, og må forlate den fødende. Må ofte gå videre til neste fødsel, må forskyve stell av mor og barn, får ikke kontrollert uterus e.l etter fødsel.

Svar fra jordmor på spørsmål om det har skjedd alvorlige hendelser som kunne vært unngått.

Ferietid

Det er i sommermånedene det fødes flest barn samtidig med ferieavviklink  (se tabell nederst i saken).

- Skaper det ekstra bekymring?

- Ja, når bemanningen er for lav i utgangspunktet blir sommerferien ekstra utfordrende. Jordmødrene skal avvikle ferie og det fødes flest barn om sommeren. Før var det også lettere å få tak i vikarer fra andre land i Norden, men nå er det færre vikarer å få tak i fordi det jordmormangel i hele Norden, sier  Schjelderup-Eriksen.

Jordmødrenes hverdag

  • 94 prosent har ansvar for andre pasienter samtidig som de har omsorg for en aktivt fødende.
  • Over 40 prosent av jordmødrene oppgir at det skjer at de ikke overvåker kvinnen og det ufødte barnet tilstrekkelig
  • 50 prosent på fødeklinikk får av og til eller ofte ikke overvåket barnet i fødsel tilstrekkelig. 11 prosent i jordmorstyrt enhet/fødestue.
  • 34 prosent har på sommeren sjelden eller aldri har nok jordmorressurser til å tilby fødende en-til-en omsorg i aktiv fødsel.
  • 20 prosent svarer at det hos dem har vært en reduksjon i antall jordmødre, til tross for et økende antall fødsler.
  • 66 prosent svarer at det hos dem ikke har vært noen økning i antall jordmødre tilsvarende økningen i antall fødsler.
  • Kun 23 prosent mener at kapasitetshensyn sjelden eller aldri veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging, når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke.
  • 59 prosent på fødeklinikk har ansvar for mer enn 7 barselkvinner på en normal vakt, mot ingen på jordmorstyrt enhet/fødestue.
  • 7 prosent har ansvar for to eller mindre barselkvinner på en normal vakt på fødeklinikk, mot 57 prosent på jordmorstyrt
  • enhet/fødestue.
  • Over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever på arbeid, og 20 prosent av jordmødrene har redusert stillingen sin av samme årsak.
  • Nesten 50 prosent av dagens jordmødre er over 50 år.

 

Hva bør gjøres?

På kort sikt mener Schjelderup-Eriksen at noe kan gjøres ved at nyutdannete jordmødre tilbys hele stillinger.

- Jordmorforbundet mener at kvalitetskravene for en trygg fødselsomsorg må implementeres i helseforetakenes oppdragsdokument, slik sikres en trygg fødselsomsorg. Kravet om en til en omsorg av jordmor til fødende skal alltid følges for å hindre samtidighetskonflikter og at potensielt farefulle situasjoner oppdages i tide, sier hun.

- Hva må gjøres på lang sikt?

- Myndighetene må kartlegge landets reelle behov for jordmødre. En opptrappingsplan for jordmortjenesten er helt nødvendig. Det må utdannes flere enn 100 jordmødre i året, sier  Schjelderup-Eriksen.

Halvparten av landets kommuner står uten et kommunalt jordmortilbud