Antiselvmordskontrakt: Tar kritikken på dypeste alvor

Sol Gangaas, sykepleier og virksomhetsleder Kampen Omsorg+, Kirkens bymisjon
KREVENDE LIV: – Debatten om de krevende livssituasjonene fortjener nyanser, og vi ønsker den debatten velkommen, sier Sol Gangsaas, sykepleier og virksomhetsleder Kampen Omsorg+.

– Det har vært krevende at folk har oppfattet dette som kaldt, meningsløst og uempatisk, sier Sol Gangsaas etter saken om antiselvmordskontrakter. 

Saken om antiselvmordskontrakter på Kampen Omsorg+ i Oslo vakte stor debatt på Sykepleiens Facebook-side. Mange var kritiske.

Les saken: Har innført kontrakter med eldre om at de ikke skal begå selvmord

Det var VG som først skrev om denne kontrakten for beboere i leilighetsfellesskapet, som drives av Kirkens Bymisjon.

Sykepleier og virksomhetsleder Sol Gangsaas fortalte at dette er innført fordi de opplever at de eldre beboerne ikke får den hjelpen de har behov for i psykiatrien.

– Hvordan har det vært for deg og dere å stå i denne oppmerksomheten?

– Vi var en del av et større journalistisk arbeid om eldre og selvmord, og så havnet vi på førstesiden av VG. Det kom helt uforberedt. Men når det først var et faktum, har vi måttet tåle å lese om hvordan omverdenen kan forstå et slikt oppslag og tema, sier Gangsaas til Sykepleien.

– Det har vært krevende at folk har oppfattet dette som kaldt, meningsløst og uempatisk, legger hun til.

– Vi tar det på dypeste alvor at folk kan forstå det slik.

– Må tenke om igjen

– Hva har skjedd siden sist?

– Vi har også fått reflekterte innspill, som gjør at vi må tenke om igjen om bruken av kontrakter. Vi har hatt gode samtaler med ansvarlige representanter i bydel Gamle Oslo. De minner oss om at vi deler ansvaret, sier Gangsaas.

Hun forteller at for henne personlig ble det noen  krevende døgn.

– Men saken er viktig, og jeg er glad for at en viktig diskusjon er oppe i dagen. Jeg håper at dette kan bidra til å opplyse om vanskelige sider ved noen eldres liv.

I en kronikk i VG har Gangsaas og kollega Marit Müller-Nilsen utdypet sine synspunkter.

– Vi ville nyansere innholdet i driften og tilbudet til beboerne våre. Bak avtalene om å holde fast i livet ligger lange historier om ensomhet og fortvilelse – og også en rekke forebyggende tiltak. Den krevende debatten om de krevende livssituasjonene fortjener nyanser, og vi ønsker den debatten velkommen, sier Gangsaas.

Hva gjør de i Bergen?

Ifølge VG skal antiselvmordskontrakter også ha blitt brukt i hjemmetjenesten i Bergen kommune.

Dette blir avkreftet av Hilde Heggelien, direktør i etat for hjemmetjenester i Bergen.

– Det er ikke innført antiselvmordskontrakter i hjemmetjenesten, sier hun til Sykepleien.

Hun henviser videre til etat for psykisk helse og rustjenester, som er ledet av psykiatrisk sykepleier Rønnaug Frøiland.

Hun vet heller ikke om at slike kontrakter er i bruk i hennes etat. Hun lover å sjekke med kolleger.

– Det er ingen ansatte i våre tjenester som benytter seg av kontrakter eller skriftlige avtaler, forteller hun etter en runde med alle lederne i etaten.

– Derimot prøver vi å forebygge med forpliktende avtaler med brukere som har suicidalatferd. Eksempelvis kan det være å avtale med brukerne en fredag at de ikke skal gjøre noe drastisk i helgen, og vi oppfordrer dem til å ta kontakt dersom de har tanker om å ta sitt liv. Men dette gjøres ikke skriftlig, sier etatslederen.

– De aller fleste med psykiske lidelser tar ikke livet sitt

– Vi jobber mye med selvmordsforebygging. Det er en del av arbeidet i psykiske helsetjenester. Vi har også Vivat-kurs, som de fleste ansatte i etaten får. Vi holder også på å utdanne egne instruktører for dette, sier Frøiland.

Vivat er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak.

Det er både sykepleiere, vernepleiere og sosionomer blant de ansatte. Brukerne er hjemmeboende, eller de er på institusjoner, i bofellesskap, på aktivitetssentre. Noen oppsøker Straxhuset eller oppfølgingssentre, som er lavterskeltilbud for rusavhengige.

– Er selvmord et utbredt fenomen blant brukerne?

– Det er ikke uvanlig for oss å kommunisere med mennesker som er selvmordstruet. Psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, er en viktig risikofaktor for selvmord. Men det er viktig å poengtere at de aller fleste med psykiske lidelser ikke tar livet sitt.

Bruker kriseplaner

Om det er andre i Bergen kommune som bruker slike kontrakter, vet hun ikke.

– Men altså ikke i vår tjeneste. Men vi bruker mye kriseplaner, som ikke er det samme som en kontrakt, sier Rønnaug Frøiland.

– Hva er kriseplaner?

– Det er en del av brukerens individuelle plan. Brukerne selv lager en plan når de er i en god fase, der pårørende og andre støttepersoner deltar. Dette har en selvmordsforebyggende effekt. Kommende kriser kan fanges opp tidlig, og tiltak brukeren ønsker og aksepterer, kan settes raskt inn, sier Frøiland.

– Vi oppfordrer dem også til å ringe når tunge tanker oppstår. Alle har en kontaktperson.

Forpliktende avtale

– Hva er en forpliktende avtale?

– Det kan være at vi kan avtale med dem i en helg de er dårlig at de må snakke om symptomer og hva de tenker på, og at vi oppfordrer til å ringe oss hvis de får intense tanker om å ta sitt liv og tenker at de vil gjøre noe med det de tenker.

– Vi oppfordrer også brukere om å ta kontakt med nettverk, eventuelt legevakt, livskrisehjelp og spesialisthelsetjenester om det blir for vanskelig.

– Avtalen er ikke mer forpliktende enn at de har sagt det til noen. Men det at det er sagt til noen, hjelper.

– Hva syns du om skriftlige kontrakter om ikke å begå selvmord?

– Det er ikke en ordning vi ville gått inn på. Men samtidig er alle tiltak for å unngå flere selvmordsforsøk av det gode, dersom dette er i tråd med hva brukeren selv ønsker. Å våge å ta samtaler om selvmordstanker med brukere er viktig. Dette ønsker vi å gjøre så tidlig som mulig når vi blir kjent med nye brukere, sier Rønnaug Frøiland.

Brukte kontrakter før

En av dem som har vært med på å bruke kontrakter for å hindre selvmord, er Trude Bjørnstad.

Hun er fag- og kvalitetsrådgiver for Psykisk helse og rus, bolig med bemanning, i Bærum kommune.

– Det var på begynnelsen 2000-tallet vi brukte denne typen kontrakt. Men det ble avviklet, man fant andre måter å jobbe på, sier Bjørnstad, som er psykiatrisk sykepleier.

Dette skjedde på en avdeling ved Lier sykehus, der hun jobbet inntil i fjor.

– Jeg er ikke kjent med at kontrakter brukes systematisk nå. Mye tyder på at de ikke fungerer så godt heller, sier Bjørnstad.

– Virker de mot sin hensikt?

– De kan nok gi falsk trygghet og har liten terapeutisk verdi.

– Uttrykk for maktesløshet

– Jeg mener at kontrakter, som er diskutert den siste tiden, er et uttrykk for frykt og maktesløshet i situasjoner som er særdeles utfordrende å møte alene som fagperson, sier hun.

Bjørnstad mener det også handler om ledelse:

– Hvis ikke personalet jobber i et system der de føler seg trygge og vet at de har støtte, kan det bli kjempevanskelig. Den enkelte kan bli stående med et opplevd ansvar, og behovet for å sikre seg vokser. Men i et stabilt fagmiljø med trygge ledere står man sammen om avgjørelser, og systemet støtter deg også når det stormer. Å bli stående helt alene er umenneskelig. Du kan være verdens beste sykepleier, men hvis ikke du har systemstøtte, kan du fort oppleve å bli alene. Det er urettferdig å kritisere den ene sykepleieren, sier Bjørnstad.

– Et behov for å gjøre noe

– Jeg er opptatt av gode systemer, sånn at vi klarer å ta vare på faget vårt, også når kunnskapsbasert praksis ikke umiddelbart er forenlig med det intuitive behovet for «å gjøre noe».

– I miljøer uten en trygg faglig forankring blir det vanskelig å stå imot, man handler på impuls, og tilnærmingen kan bære preg av «sikringsterapi». Jeg tenker at innføringen av antiselvmordskontrakten er et uttrykk for et behov for å gjøre noe, for å hindre at noe skjer. Et synlig bevis på at man har utført yrket sitt.

– Vil ikke kritisere henne

– Hva syns du om reaksjonene Sol Gangsaas i Kirkens Bymisjon har fått?

– Jeg skulle ønske at det var mer systemkritikk enn personkritikk. Jeg er ikke i tvil om at hun gjorde det beste hun kunne i den situasjonen hun sto i og med de virkemidlene hun hadde. Jeg vil ikke kritisere henne, sier Bjørnstad.

Hun mener at ledere generelt, på flere nivåer, må vurdere om de har riktig ledelse og kvalitetssystemer:

– Det er nødvendig for å kunne ivareta krav om forsvarlighet og for at ansatte skal kunne utøve kunnskapsbasert praksis.

Trude Bjørnstad viser også til pasientsikkerhetsprogrammet for forebygging av selvmord.

– Dette er et tiltak rettet mot spesialisthelsetjenesten, men også kommunehelsetjenesten kan hente inspirasjon til tiltak som helsemyndighetene anbefaler. Et av tiltakene er kriseplan.

– Er det et nyttig verktøy?

– Ja, hvis den er brukt klokt, sier Trude Bjørnstad.

Har innført kontrakter med eldre om at de ikke skal begå selvmord

Sol Gangaas, sykepleier og virksomhetsleder Kampen Omsorg+, Kirkens bymisjon
LAGET ANTISELVMORDSKONTRAKT: – Vi har hørt om den fra psykiatrien lenge og fikk den av en psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien i Trondheim, sier sykepleier og virksomhetsleder Sol Gangsaas ved Kampen Omsorg +.

Sykepleier Sol Gangsaas i Kirkens Bymisjon så behovet for å forebygge selvmord i omsorgsboligene. Så innførte hun en antiselvmordskontrakt.

«Eldre bedt om å signere på at de ikke skal ta sitt eget liv» er førstesideoppslaget i VG 21. mai.

Og videre: «For å forebygge selvmord blant sine eldre beboere har en omsorgsbolig i Oslo tatt i bruk antiselvmordskontrakter». Det er Kampen Omsorg + det siktes til, der Kirkens Bymisjon eier og drifter boligene etter avtale med Oslo kommune.

Avtale mellom ansatte og beboer

Dette står i kontrakten, som er en skriftlig avtale mellom ansatte og beboeren:

«Jeg (navn) lover i mellomtiden med dette å ikke adlyde impulser til å skade eller drepe meg selv, fra dagen i dag til og med (dag), (dato). Hvis jeg på et tidspunkt skulle føle meg ute av stand til å motstå selvmordsimpulser, forplikter jeg meg til å ringe …»,

Og videre:

«Jeg er enig i at målet er å leve et liv med mer glede og mindre tristhet enn jeg har nå. Jeg forstår at det å være selvmordstruet når jeg er deprimert eller nervøs står i veien for denne målsettingen», heter det i kontrakten.

Fikk...