fbpx Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO går til mekling Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO går til mekling

Brudd i lønnsforhandlingene
BRUDD: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til venstre og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Om det ikke blir en løsning under meklingen der fristen er 31. mars kan det bli streik for over 160.000 LO-ansatte etter 1. april. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Hvis ikke Riksmekleren finner en løsning i meklingen mellom LO og NHO, kan over 160 000 LO-medlemmer gå ut i streik i april.

Partene må møte til mekling hos Riksmekleren. Her går fristen ut 31. mars for å bli enige om en løsning. En eventuell mulig streik blir da fra 1. april.

Brudd

Torsdag kveld ble det brudd i årets lønnsforhandlinger mellom LO og NHO.

Partene har sittet sammen siden onsdag, og årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønna som skal reguleres, og pensjon og arbeidstid skal ikke forhandles.

– Tatt ansvar

– Etter flere år med svært lav reallønnsvekst har våre medlemmer hatt forventninger om et oppgjør som merkes på lommeboka. Spesielt viktig for oss har det vært å løfte de lavest lønnede som er blitt hengende etter over tid, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

LO har stilt med to hovedkrav i årets forhandlinger: Et generelt lønnstillegg til alle og et ekstra løft for dem med lavest lønn. De som i fjor tjente under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, altså rundt 430 000 kroner, regnes som lavtlønnede.

Organisasjonen mener deres medlemmer har tatt et stort ansvar i en utfordrende tid for norske bedrifter, men at det nå går bedre for norsk økonomi – og da er det arbeidstakernes tur.

Utenlandsk konkurranse

– Dessverre har vi ikke klart å komme til enighet i forhandlingene. Lønnskravene fra LO var for høye. Neste steg er derfor bistand fra riksmekler, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

For NHO er det viktigste målet i årets oppgjør er å styrke norske bedrifter i konkurransen med utenlandske bedrifter.

– Det må vi klare for å sikre og legge til rette for nye arbeidsplasser i Norge i årene som kommer, sier

NHO forhandler på vegne av mer enn 26 000 norske bedrifter.

Årets lønnsforhandlinger er i gang

Penger og bankkort, i lommen på en sykepleieruniform
KREVER LØNNSVEKST:– Vi har vist moderasjon i flere år, og betalte for høye strømpriser i fjor. Det får holde, sier Unio-leder, Ragnhild Lied. Foto: Marit Fonn

I dag, 11. mars, leverte LO sine krav til NHO. Uansett resultat er det disse forhandlingene som i stor grad legger føringer for alle andre tarifforhandlinger – også sykepleiernes.

Samtidig som LO har startet årets tarifforhandlinger, avholder Unio sin årlige inntektspolitiske konferanse.

– Det er rom for god reallønnsvekst i 2019, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

LO har startet

LO holdt sitt representantskapsmøte 19. februar, hvor de vedtok sin tariffpolitiske uttalelse for årets oppgjør. Forhandlingene starter med kravoverlevering i dag, 11. mars.

Blir partene enige innen 14. mars, blir resultatet behandlet i LOs og NHOs respektive organer. Dersom LO og NHO ikke blir enige innen 14. mars, blir det brudd og mekling. Dersom det blir mekling, vil den sannsynligvis skje i slutten av mars – med mulig meklingsfrist 31. mars.

Her kan du lese LOs tariffpolitiske uttalelse.

Unio krever reallønnsvekst

Unios inntektspolitiske konferanse skal gi en indikasjon på forventninger i forbindelse med det forestående lønnsoppgjøret. Den fungerer med andre ord som et oppspill til arbeidet i Unios forhandlingsutvalg.

Ifølge Unio-leder Ragnhild Lied er det nå, etter noen magre år, klart for reallønnsvekst.

– Det er ingen grunn til å holde igjen på reallønnsveksten, den har vært lav lenge. Vi har vist moderasjon i flere år og betalte for høye strømpriser i fjor. Det får holde, sa Ragnhild Lied.

Industrien går ikke så bra

Norsk Industri holdt også et innlegg på Unios konferanse.

– Dilemmaet er at industrien ikke går så bra, mens resten av Norge går helt greit. Og så er det frontfaget – altså industrien – som bestemmer. Jeg skjønner at dere synes det er utfordrende, direktør Knut E. Sunde.

Høyt sykefravær

Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS sa i sitt innlegg at det er utfordrende at så mange som 50 prosent av de kommuneansatte jobber deltid.

– I tillegg er sykefraværet høyere nå enn da IA-avtalen ble etablert i 2001 – spesielt stort er det i pleie og omsorg og i barnehager, sa han.

Gangsø understreket imidlertid at kommunesektoren må ses på som en kompetansebedrift.

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 

Mellomoppgjør 

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF