Nytt nordisk sår-emne på 15 studiepoeng

Bildet viser islandsk student som sjekker diabetesfot
NORDISK SÅRSTUDIUM: Sigthor Jonsson fra Island sjekker føttene til Merry Hansen fra Færøyene som for anledningen illuderer diabetespasient.

Universitetet i Sørøst-Norge startet i år opp et splitter nytt emne for sykepleiere, tilpasset masterstudenter i Norden: Wound Care and Prevention.

Wound Care and Prevention startet i januar i år, varer et semester og gir 15 studiepoeng. Undervisningen foregår på engelsk og består av web-seminarer og et par samlinger i Drammen ved universitetet. Eksamen er i mai.

Mange har ingen sårdiagnose

– Studiet er åpent for andre enn masterstudenter også, men det er krevende hvis de ikke er vant til å søke opp, vurdere og anvende litteratur på en forsvarlig måte. De må kunne jobbe evidensbasert, sier førsteamanuensis Edda Aslaug Johansen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun jobber også ved generell intensiv avdeling på Drammen sykehus. Hun har dessuten vært med og starte videreutdanningen i sår fra 2008.

– Mange sårpasienter har ingen sårdiagnose. Det gjør at det er et stort behov for bedre kunnskap om sår blant sykepleiere som blir satt til å behandle sårene. Tenk om en igangsatte behandling av pasienter som legges inn med brystsmerter før årsaken var kartlagt. Det er jo ikke beste praksis, sier Johansen.

Debridering og doppler

Sykepleien besøker studentene når de har den første samlingen i Drammen i slutten av februar. Da har de forelesere som kommer fra andre kanter av landet og til og med fra Wales: Vanessa Goulding er Highly Specialist Podiatrist (fotterapeut med master) og skal undervise studentene i strukturerte vurderinger samt debridering av hard hud og dødt vev, både teoretisk og praktisk i workshop.

Bildet viser simulert sår
SIMULERT SÅR: I workshop om debridering benyttes simulerte sår laget av Tiril Standal. Hard hud og sår trylles fram av gelatin og voks som fargelegges slik at de ligner på studentenes egne caser fra jobbene deres. 

Lege Bodo Günther fra Stord lærer dem å undersøke den diabetiske foten for å se om den står i fare for å utvikle sår. Da trener de også på å bruke doppler for å sammenlikne blodtrykket i armen med blodtrykket nederst i leggen. Hensikten er å undersøke om det er redusert arteriell sirkulasjon i benet.

Vil anbefale studiet til kollegene

Studentene må gå sammen to og to for å teste på hverandre. Av de elleve studentene er to fra Island, en fra Færøyene og en fra Danmark. Resten kommer fra Norge, både spesialisthelsetjeneste og kommunal pleie og omsorg.

Sigthor Jonsson fra Island og Merry Hansen fra Færøyene går sammen og må snakke engelsk for å forstå hverandre. Jonsson jobber til daglig ved Universitetssykehuset i Reykjavik. Hansen er tilbake på sykehus etter å ha jobbet i hjemmetjenesten i åtte år.

– Sår kan være vanskelig fordi vi har så ulik kunnskap, sier hun.

– Vi har lært mye og vil absolutt anbefale dette studiet til kolleger, sier de begge to.

Neste kull starter i januar 2020.

Skal det være en debridert griselabb?

bildet viser Ellen Christiansen
SEIGT VEV: Ellen Christiansen fra infeksjonssengeposten liker å utfolde seg med forskjellig utstyr. Hun synes grisevevet er seigere enn menneskevev.

Noen griser fra Sandnes gjør nytte for seg etter sin død, men ikke som mat. Labbene deres er påført brannsår, så sykepleierne får øvd på debridering av sår.

Den første sykepleieren kommer inn litt før klokka ti på møterommet på plastikk- og håndkirurgisk poliklinikk på Stavanger universitetssykehus en onsdag i januar.

– Er det her det er kurs, spør hun og får bekreftende svar fra kurslederne, sårsykepleierne Mari Robberstad og Bente Bilstad.

Hun kikker seg rundt i lokalet og får øye på 13 griselabber, påført minst tredjegrads forbrenning av Robberstad og hennes crème brûlée-brenner hjemme på kjøkkenet kvelden før. Det lukter ikke akkurat søndagsmiddag, kanskje mer brent hår.

– Jeg tror jeg skal gå og ta meg litt å drikke. Jeg har ikke spist frokost ennå, sier sykepleieren og forsvinner ut igjen.