Lambertseterhjemmet legges ned: – Vi er sinna og frustrerte

Sykepleier Martine Sandberg jobber på Lambertseterhjemmet i Oslo. Hjemmet drives i dag av Stendi (tidligere Aleris).

– 14. februar fikk vi sjokkbeskjeden om at sykehjemmet skal legges ned innen desember i år, sier Sandberg.

Beskjeden har opprørt både ansatte, pårørende og de beboerne som er friske nok til forstå hva som skjer.

Plan A

Lambertseterhjemmet har totalt 91 plasser. Av disse er noen aldershjemsplasser og resten forbeholdt beboere som trenger sykehjemsplass.

– Vi visste at Lambertseterhjemmet skulle rives, og at det betydde at vi måtte flytte. Den planen vi har forholdt oss til, var at hele hjemmet, med ansatte og beboere, skulle flytte til Lindeberg sykehjem i 2020. Den planen er tydeligvis skrotet uten at vi skjønner helt hvorfor, sier Sandberg.

Beboerne eller de pårørende må nå søke ny plass på et annet sykehjem.

– De må nå søke om plass et annet sted. Sykehjemsetaten i Oslo har lovet at de vil bli prioritert, men vi som jobber her, er bekymret for beboerne som nå skal spres rundt på flere sykehjem og forholde seg til et nytt sted og nye ansikter. Vi vet jo at det ikke er bra å flytte på mennesker som har en demenssykdom. Det skaper en unødvendig belastning for dem, sier hun.

Ansatte blir sagt opp

Alle ansatte mister jobben.

– Vi skal ikke flyttes sammen med pasientene. Vi må finne oss nye jobber. De som ikke selv sier opp innen desember, vil få oppsigelse, sier Martine Sandberg.

Selv om hun ikke er altfor bekymret for at hun ikke skal få seg ny jobb, har beskjeden skapt sterke følelser hos henne og kollegene.

– Vi har et fantastisk arbeidsmiljø her og en utrolig god leder. Mange av beboerne har bodd her i flere år, og jeg er blitt glad i både dem og deres pårørende. At alt dette skal bli borte, er bare trist, sier hun.

– Det er mennesker vi jobber med, at dette er en verdig måte å behandle våre skrøpelige eldre på, skjønner jeg ikke, jeg etterlyser en plan B, sier Sandberg.

Hun har jobbet her siden 2011, og det er flere av beboerne som fremdeles er her.

– Vi har en kronjuvel som har bodd her i over 30 år, og som vi er veldig glad i alle sammen. Hun har fylt 100 år. Tanken på at hun må flytte, er vond, sier Sandberg.

Prosessen

Verken tillitsvalgte eller fagforeninger har vært involvert i prosessen. 

– Det er kanskje hovedårsaken til at vi nå er så sinte og frustrerte. Vi var ikke forberedt i det hele tatt. Da tar følelsene over, og vi begynner å spekulere på hva det er som foregår, sier Sandberg.

Ett av argumentene Sykehjemsetaten har gitt de ansatte for at det er forsvarlig å legge ned Lambertseterhjemmet, er at Oslo har et overskudd av sykehjemsplasser.

– Det høres rart ut, sier Sandberg.

Hun skjønner at Lambertseter skal legges ned, men hun synes ikke argumentene samsvarer med ansatte og pårørendes oppfatning av behovet for plasser.

– Gjennomføringen er også kritikkverdig. Å tvinge de gamle til å flytte ut av hjemmene sine virker ikke som den beste løsningen. 

Hun vil gjerne se tallene som viser at Oslo har nok sykehjemsplasser.

– Min erfaring er at det er vanskelig å få plass på sykehjem, og at prosessen kan være lang for de pårørende, sier Sandberg.

For sent?

Sandberg håper at det ikke er for sent å få gjort noe med prosessen.

– Jeg skulle ønske Sykehjemsetaten hadde snakket med oss som jobber her for å finne en bedre løsning.

- Men når man står i så mye dritt, er det tross alt den beste gjengen som finnes å stå i det sammen med.

Unnskyld

Fylkesleder Line Orlund i NSF Oslo var på møte 12. februar da Sykehjemsetaten la frem planen om at Lambertseterhjemmet skulle legges ned.

– Jeg fikk litt bakoversveis, ettersom ingen av fagforeningene har vært med i denne prosessen. Sykehjemsetaten la seg flat og ba om unnskyldning for det, sier Orlund.

Etter møtet har hun jobbet for å få alle fakta på bordet.

– Byrådet i Oslo har laget en langtidsplan for å ruste opp flere av Oslos sykehjem. Planen om at beboere og ansatte fra Lambertseterhjemmet skulle flyttes til nye Lindeberg sykehjem er ikke mulig å gjennomføre, fordi Lindeberg-prosjektet er forsinket. Furuseth sykehjem, som er i samme prosess som Lambertseter, er i så dårlig forfatning at det vil bli stengt dersom ikke flytteprosessen også fremskyndes der, sier hun.

Orlund synes saken er vanskelig.

– Jeg skjønner godt at de ansatte og de pårørende er frustrerte. Mangelen på involvering i prosessen må ta mye av skylden for det. Når jeg ser på fakta, er det vanskelig å se at det er mulig å ende opp med en annen løsning enn den som er lagt frem – selv om NSF hadde deltatt. Prosessen er kritikkverdig, men NSF kan dessverre ikke endre virkeligheten, sier Orlund.

Er terskelen for høy?

De ansatte er engstelige for forsvarligheten av å flytte eldre med kognitiv svikt.

– Er du bekymret?

– Sykehjemsetaten sier de har lært av tidligere prosesser. Vi vet også fra forskningen at det viktigste når det gjelder flytting av eldre med kognitiv svikt, er trygge ansatte. Jeg mener det er mulig å få til en flytting uten at beboerne skal lide for mye, sier hun.

– Er det sant at Oslo har for mange sykehjemsplasser?

–  Demografien for Oslo viser at andelen skrøpelige eldre går ned, men vil øke fra 2020. Det er en av grunnene til at kommunen nå bygger det den klarer for å møte eldrebølgen som kommer, sier Orlund.

Ifølge informasjonen Line Orlund har, klarer Sykehjemsetaten å skaffe sykehjemsplass til alle som har fått innvilget plass innen 48 timer.

– Unntaket er for personer med helt spesielle behov. Da kan det ta litt lengre tid, sier hun.

Det fylkeslederen er bekymret for, er om terskelen for å få innvilget sykehjemsplass er for høy. Hun får stadig henvendelser fra sykepleiere som jobber i hjemmesykepleien om pasienter som er så syke at de burde være på sykehjem.

– Det er et område vi vet lite om og skal prøve å få mer informasjon rundt, sier hun.

Orlund mistenker blant annet at selv det å søke om plass er vanskelig. I tillegg har kommunen lagt ned flere hundre sykehjemsplasser.

– Når sykepleiere jeg snakker med, i tillegg sier at Helsehusene i Oslo ikke får lov å dele ut søknadsskjema om sykehjemsplass fordi dette skal gjøres gjennom bydelen, gjør det meg bekymret.

Men å dokumentere at lista er satt for høyt for å få sykehjemsplass, er vanskelig.

– Jeg kommer til å kontakte sykehjemsetaten for å få oversikt over hvor mange avslag de har gitt. Det kan gi en indikasjon, sier hun.

Ny jobb

– Hva skjer med de ansatte?

– Oslo kommune har mange ledige stillinger for sykepleiere, så det vil ikke være vanskelig for dem å få seg ny jobb. Stendi er i tillegg en arbeidsgiver som betaler sykepleiere dårligere enn Oslo kommune, så de fleste vil få en bedre betalt jobb, sier Orlund og legger til:

– Sykepleierne på Lambertseter skryter av godt arbeidsmiljø og er svært glad i lederen sin, så at der er mye følelser involvert, forstår jeg.

4. mars skal Orlund i nytt møte med Sykehjemsetaten om Stendi.

– Det er Stendi som har arbeidsgiveransvaret for sykepleierne på Lambertseter. Målet er å forhandle frem en avtale for alle NSF-medlemmene om at sykepleierne med utenlandsk utdanning får finansiert norskkurs (bergenstesten). Språktesten er et krav for å jobbe i Oslo kommune. Det skal jeg få til, sier hun.

Når det gjelder Fagforbundets medlemmer, er hun mer bekymret.

– Det er per i dag ikke like stor etterspørsel etter helsefagarbeidere og ufaglærte, så for dem er det muligens ikke like lett å få seg ny jobb når Lambertseterhjemmet forsvinner, sier hun.

Sykehjemsetaten forstår at endringen kom uventet

Områdedirektør i Oslo kommune, Anne Berger Sørli, er klar over at de ansatte ved Lambertseterhjemmet er frustrerte.

– Tar Sykehjemsetaten selvkritikk? 

– Flyttingen fra Lambertseterhjemmet er blitt fremskyndet, og dette er ny informasjon for medarbeiderne. Vi har forståelse for at denne endringen kom uventet, sier Anne Berger Sørli, i en e-post til Sykepleien.

Ifølge Sørli skal utflyttingen skje gradvis frem mot desember i 2019. Prosessen har nettopp startet.

– Vi vil gjøre vårt beste for at medarbeiderne får så god informasjon som mulig fremover gjennom sin arbeidsgiver Stendi.

Tilbudet tilpasses etterspørselen

På spørsmål om Oslo har et overskudd av sykehjemsplasser, og eventuelt hvor mange, svarer Sørli følgende:

– Fra 1. juli i 2015 og frem til starten av 2019 er det blitt cirka 450 færre heldøgnsplasser i Oslo. Bydelene har varslet ytterligere reduksjon i etterspørselen av plasser i 2019. Det er bydelene som fatter vedtak om plass på langtidshjem og helsehus. Sykehjemsetaten tilpasser antall plasser på bakgrunn av etterspørselen.

– Rammer ikke eldrebølgen Oslo? Og i så fall: Hvorfor bygge nye sykehjem om det ikke er behov?

– For tiden er det en liten nedgang i antallet eldre i Oslo. Det vil imidlertid øke igjen fra 2025 og utover. Oslo har mange langtidshjem som ikke oppfyller dagens krav. Det mangler blant annet god nok ventilasjon, enkelte rom mangler bad, og byggene tilfredsstiller ikke nye branntekniske krav. Det er derfor svært viktig at Oslo kommune bygger nye og moderne sykehjemsplasser som er tilpasset innbyggernes behov. Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov estimerer at det er behov for å oppgradere mellom 1400 og 1800 plasser i langtidshjem og helsehus frem mot 2028, sier Sørli.

Ifølge Sørli skal søkere som har fått vedtak om langtidsplass i Oslo kommune få tilbud om plass innen to uker fra vedtaksdato.

- Dette opprettholder Sykehjemsetaten med god margin, sier hun.

Bydelene som fatter vedtak

– Er lista lagt for høyt for å få sykehjemsplass?

–  Det er bydelene som fatter vedtak om langtidsplass. Eldreomsorgen i Oslo er inne i en stor omstilling fra institusjon til tjenester i hjemmet. Bydelene bygger opp egne tilbud, og hjemmetjenesten styrkes. Samtidig bygges det nye og moderne sykehjemsplasser, jamfør boligplanen, sier Anne Berger Sørli.

De ansatte mener det er faglig risikabelt å flytte på skrøpelige eldre med en demenssykdom.

– Hvordan vil Sykehjemsetaten sikre en forsvarlig flytting?

–  Det er satt av god tid til nedtrappingen ved Lambertseterhjemmet. Beboerne setter opp en ønskeliste og får prioritet til ledige plasser. Flyttingen skal skje i tett kontakt med beboere og pårørende, og man skal lytte til individuelle behov.

Stendi har ansvar for de ansatte

– Hva skjer med de ansatte?

– Stendi drifter i dag Lambertseterhjemmet og har inngått en avtale med Oslo kommune om å avvikle kontrakten 1. desember i år.

Sørli presiserer at det er Stendi som skal ivareta sine medarbeidere i tråd med regelverket, og at det arbeides med en plan for dette.

– De skal samarbeide med fagforeningene, Sykehjemsetaten og Nav i denne prosessen, sier Sørli.