Slik vil de at kommunene skal prioritere: nytte, ressurser og alvorlighet

Nytte, ressurs og alvorlighet. Det mener Blankholm-utvalget bør styre prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester.

De tre kriteriene utvalget har landet på, er de samme som for spesialisthelsetjenesten.

– Jeg ble lettet da jeg hørte konklusjonen. Noe annet ville gjort det komplisert og vanskelig å praktisere, sa helseminister Bent Høie, da han og eldreminister Åse Michaelsen mottok den offentlige utredningen (NOU) «Det viktigste først» torsdag.

– Dette er den første utredningen om prioritering i kommunehelsetjenesten. Det i seg selv sier kanskje noe om prioritering, sa Aud Blankholm, utvalgsleder og sykepleier, da hun presenterte konklusjonene.

Tilpasset kommunal virkelighet

Utvalget har gjort noen tilpasninger i kriteriene som i dag brukes i spesialisthelsetjenesten, for at de skal passe bedre med den kommunale virkeligheten. Fysisk, psykisk og sosial mestring er tatt inn i beskrivelsene av prioriteringskriteriene. Dette er ordlyden i forslagene utvalget har kommet frem til:

Nyttekriterium:

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:

• Overlevelse eller redusert funksjonstap
   
• Fysisk eller psykisk funksjonsforbedring
   
• Reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
   
• Økt fysisk, psykisk og sosial mestring

Ressurskriterium:

Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.

Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.

Alvorlighetskriterium:

Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:

• Risiko for død eller funksjonstap
   
• Graden av fysisk eller psykisk funksjonstap
   
• Smerter, fysisk eller psykisk ubehag
   
• Graden av fysisk, psykisk og sosial mestring
   
• Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster med å komme i gang med tiltaket.

At begrepet «gode leveår» er tatt med, er for å presisere at livskvalitet har noe å si når alvorlighetskriteriet blir vurdert.

Samlet utvalg

Blankholm understreket at det var et samlet utvalg som går inn for at prioriteringskriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenesten, også skal gjelde for kommunehelsetjenesten.

– Til tross for forskjeller på kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, bygger alle på det samme verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår en gjennomgang av lovverket ved en eventuell innføring av kriteriene. 

«Helse- og omsorgspersonell er viktige prioriteringsaktører. Utvalget anbefaler derfor at de foreslåtte kriteriene for prioritering også tydeliggjøres i regelverk som regulerer helse- og omsorgspersonellets rettigheter og plikter», heter det i utredningen.

En ramme for utredningen har vært at dagens ansvarsfordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal legges til grunn, og at forslagene skal holdes innenfor dagens økonomiske rammer både for kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– Bra for å ivareta pasienten

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, har foreløpig bare fått med seg hovedtrekkene i NOU-en, men er så langt positiv:

– De har gitt alvorlighetskriteriet en utvidet betydning, og de legger vekt på forebygging, helsefremming og mestring som en vesentlig del. Og så er basisen at alle grunnleggende behov skal ivaretas uavhengig av kostnad. Alle disse tingene er bra for å ivareta pasientene på en bedre måte i fremtiden, mener By.

Disse har sittet i utvalget:

Utvalgsleder: Sykepleier Aud Blankholm, Oslo

Medlemmer:

Lege Endre Sandvik, Oslo

Leder Benedicte Løseth, Bergen

Professor Jon Magnussen, Trondheim

Professor Alice Kjellevold, Stavanger

Lege Petter Schou, Spydeberg

Sykepleier Ingunn Lie Mosti, Bodø

Sykepleier Unni Hembre, Oslo

Leder Aida Kreso, Oslo

Leder Wenche F. Sellæg, Namdalen

Sykepleier Vigdis Galaaen, Hamar

Tannlege Helene Haver, Rogaland

Brukerrepresentant John Berg-Jensen, Troms

Brukerrepresentant Kristian Kise Haugland, Oslo

Leder Yngvar Åsholt, Asker

Fastlege Petter Brelin, Østfold (fra 21. april 2017)