– Da vi endelig begynte å bruke lystgass, var det ingen som kunne tenke seg å jobbe uten

Bildet viser Jörgen Langehag som undersøker en baby.
EN HVERDAGSSITUASJON: Jörgen Langehag undersøker lille Love på Blekingesjukehuset i Sverige. Love er for liten til å få lystgass, men kommuniserer aktivt med barnelegen.

– Det er ubegripelig at ikke lystgass er innført på alle barneavdelinger, sier barnelege Jörgen Landehag.

Han spilte hovedrollen da Hammerfest sykehus begynte å bruke lystgass til barn. Flere hundre har fått slik gass under plagsomme prosedyrer. 

Det fikk de til ved å ta saken i egne hender.

Mange vonde prosedyrer

Landehag jobber både på sykehuset i Hammerfest og på Blekingesjukhuset i Sverige. Der kjempet han en fem år lang kamp for å få ta i bruk lystgass. Som barnenevrolog og barnegastroenterolog må han gjøre mange smertefulle prosedyrer. Han trekker frem Botox-injeksjoner, som kan brukes for å løsne opp muskelspasmer hos barn med cerebral parese, som et eksempel. Slike injeksjoner har han satt i mer enn 20 år.

– Jeg ser jo at det gjør vondt, sier han.

– Men da jeg begynte å spørre eldre barn om hvordan de opplevde det, fortalte de at det var skrekkelig. Verre enn jeg hadde forestilt meg.

Det han hadde å tilby før lystgass, var beroligende, som midazolam.

– Men midazolam virker ikke smertestillende, sier han.

– Barna har like vondt, de bare husker ikke hvorfor. Noen får hangover og noen, 10 prosent, blir agiterte og flipper ut. Jeg likte aldri å bruke det medikamentet.

Satte i gang

Lystgass, peker han på, er nesten bivirkningsfritt. Det gir ingen hangover, og barna kan reise seg og gå etter endt prosedyre. I Blekinge var det liten interesse for å prøve. Han tror det handlet om at det føltes greit å gjøre som man alltid hadde gjort og at det manglet kunnskap om alternativer. Men han ga seg ikke.

– Og da vi endelig begynte med lystgass, var det ingen som kunne tenke seg å jobbe uten.

Så da han kom til Hammerfest, aktet han ikke å bruke fem nye år på samme kamp.

Interessen for å prøve lystgass var stor, både blant barneleger og barnesykepleiere.

– Vi bestilte lystgass, lærte opp personalet, gjorde avtale med anestesien om beredskap og satte i gang.

Han var litt spent, men følte seg trygg. Han hadde erfaring og hadde lest studier.

Overvåkes underveis

– Systemet er idiotsikkert, med en ferdig blanding med 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen. Det er ikke mulig å overdosere barna, sier Jörgen Landehag.

Barna er alltid koplet på pulsoksymeter for å overvåke metning, men han sier det ikke har vært noen alvorlige hendelser knyttet til lystgass på Hammerfest sykehus. Prosedyrene gjøres i akuttrom, med alt akuttutstyr tilgjengelig.

Han sier to barn har blitt kvalme, og en har fått dotter i ørene.

– Men da fikk barnet blåse ut dottene, og så fortsatte vi. Det gikk bra.

Han anslår at lystgass ikke fungerer i ett av tjue tilfeller.

– Det som er viktig er å trygge barnet i forkant og gjøre avtaler, understreker Landehag.

– Vi kan ikke bare sette på masken og sette i gang. Andre smertelindrende tiltak, som paracetamol i forkant, Emla-krem, avledning, fantasireiser og leketerapi, er like viktig som før.

I Hammerfest blir lystgass blant annet brukt ved blodprøvetaking, under rektoskopier, ved småkirurgi, Botox-behandlinger, leddpunksjoner og spinalpunksjoner. Nedre aldersgrense er fire år, for barnet må kunne samarbeide.

Sykepleier gir lystgassen og passer på barnet, mens Landehag gjør sine prosedyrer. På forhånd har han forklart hvilket utstyr han kommer til å bruke og gjort avtale med barnet om at han eller hun kan be barnelegen ta en pause ved for eksempel å løfte armen. Da begynner han ikke igjen før barnet gir tegn på nytt.

– Jeg inngår en kontrakt med barnet, som jeg ikke kan bryte.

Tar av på Rikshospitalet

Indirekte har barneavdelingen i Hammerfest også sørget for at barn lenger sør får denne typen smertelindring. Sykehuset Østfold trekkes frem som en av dem som går foran i å bruke lystgass. Initiativet kom fra en overlege som hadde latt seg inspirere i Hammerfest. Så langt har flere enn 400 barn fått lystgass under prosedyrer i Østfold.

I Oslo har Rikshospitalet blant annet latt seg inspirere av erfaringene i Østfold.

– Her har det begynt å ta helt av.

Det sier Kine Fonahn, sykepleier ved Barnepoliklinikken.

– Vi begynte å gi lystgass etter sommeren og har gitt det 30 ganger allerede.

Blodprøver, venekanyler, Botox-injeksjoner, suturfjerning og tapping av knevæske er eksempler på prosedyrer som er gjort i lystgass

Fonahn sier det å komme i gang var litt vanskelig, men tror det skyldes at de i begynnelsen prøvde lystgass på pasienter det var vanskelig å kommunisere med, og det fungerer ikke så godt. For at gassen skal virke, må barna klare å ha masken tett over munn og nese og puste rolig inn og ut under hele prosedyren.

– Da vi forsøkte på barn som kan samarbeide, gikk det lettere, forteller hun.

– Nå kommer de fra andre avdelinger og ber oss om hjelp.

Får dem til å mestre

Barn de vet er redde fra før og barn som før måtte i narkose eller ha mye beroligende, får tilbud om lystgass.

– Vi gjør en vurdering først, og det er lege som forordner lystgass, sier Fonahn.

– Men jeg har også hørt unger i korridoren som hyler at de ikke vil ta blodprøver. To ganger har jeg gått ut og spurt om å få snakke med dem og fortalt om muligheten for lystgass. Begge ungene valgte å forsøke, og for begge gikk det bra. De gikk ut av sykehuset med en stor mestringsfølelse.

Må stå opp for det som er positivt

– Kult at vi begynte i Hammerfest, og nå kommer de etter i Oslo, sier Jörgen Landehag og smiler.

– For meg er dette en ideologisk hjertesak. Vi skal gjøre alt vi kan for å redusere smertene barn har og bruke alle velkjente metoder. Mange ganger er redselen for smerte verre enn smerten i seg selv. Man må stå opp for saker man vet er positive. Ingen har kunnet gi meg ett fornuftig argument for hvorfor vi ikke skal bruke lystgass.

Les også: Ingen alvorlige bivirkninger hos barn som får lystgass