fbpx – Da vi endelig begynte å bruke lystgass, var det ingen som kunne tenke seg å jobbe uten Hopp til hovedinnhold

– Da vi endelig begynte å bruke lystgass, var det ingen som kunne tenke seg å jobbe uten

Bildet viser Jörgen Langehag som undersøker en baby.
EN HVERDAGSSITUASJON: Jörgen Landehag undersøker lille Love på Blekingesjukehuset i Sverige. Love er for liten til å få lystgass, men kommuniserer aktivt med barnelegen. Foto: Pernilla Johansson

– Det er ubegripelig at ikke lystgass er innført på alle barneavdelinger, sier barnelege Jörgen Landehag.

Han spilte hovedrollen da Hammerfest sykehus begynte å bruke lystgass til barn. Flere hundre har fått slik gass under plagsomme prosedyrer. 

Det fikk de til ved å ta saken i egne hender.

Mange vonde prosedyrer

Landehag jobber både på sykehuset i Hammerfest og på Blekingesjukhuset i Sverige. Der kjempet han en fem år lang kamp for å få ta i bruk lystgass. Som barnenevrolog og barnegastroenterolog må han gjøre mange smertefulle prosedyrer. Han trekker frem Botox-injeksjoner, som kan brukes for å løsne opp muskelspasmer hos barn med cerebral parese, som et eksempel. Slike injeksjoner har han satt i mer enn 20 år.

– Jeg ser jo at det gjør vondt, sier han.

– Men da jeg begynte å spørre eldre barn om hvordan de opplevde det, fortalte de at det var skrekkelig. Verre enn jeg hadde forestilt meg.

Det han hadde å tilby før lystgass, var beroligende, som midazolam.

– Men midazolam virker ikke smertestillende, sier han.

– Barna har like vondt, de bare husker ikke hvorfor. Noen får hangover og noen, 10 prosent, blir agiterte og flipper ut. Jeg likte aldri å bruke det medikamentet.

Satte i gang

Lystgass, peker han på, er nesten bivirkningsfritt. Det gir ingen hangover, og barna kan reise seg og gå etter endt prosedyre.

Men i Blekinge var det liten interesse for å prøve. Han tror det handlet om at det føltes greit å gjøre som man alltid hadde gjort og at det manglet kunnskap om alternativer.

Han ga seg likevel ikke.

– Og da vi endelig begynte med lystgass, var det ingen som kunne tenke seg å jobbe uten.

Så da han kom til Hammerfest, aktet han ikke å bruke fem nye år på samme kamp.

Interessen for å prøve lystgass her var stor, både blant barneleger og barnesykepleiere.

– Vi bestilte lystgass, lærte opp personalet, gjorde avtale med anestesien om beredskap og satte i gang.

Han var litt spent, men følte seg trygg. Han hadde erfaring og hadde lest studier.

Overvåkes underveis

– Systemet er idiotsikkert, med en ferdig blanding med 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen. Det er ikke mulig å overdosere barna, sier Jörgen Landehag.

Barna er alltid koplet på pulsoksymeter for å overvåke metning, men han sier det ikke har vært noen alvorlige hendelser knyttet til lystgass på Hammerfest sykehus. Prosedyrene gjøres i akuttrom, med alt akuttutstyr tilgjengelig.

Han sier to barn har blitt kvalme, og en har fått dotter i ørene.

– Men da fikk barnet blåse ut dottene, og så fortsatte vi. Det gikk bra.

Han anslår at lystgass ikke fungerer i ett av tjue tilfeller.

– Det som er viktig er å trygge barnet i forkant og gjøre avtaler, understreker Landehag.

– Vi kan ikke bare sette på masken og sette i gang. Andre smertelindrende tiltak, som paracetamol i forkant, Emla-krem, avledning, fantasireiser og leketerapi, er like viktig som før.

I Hammerfest blir lystgass blant annet brukt ved blodprøvetaking, under rektoskopier, ved småkirurgi, Botox-behandlinger, leddpunksjoner og spinalpunksjoner. Nedre aldersgrense er fire år, for barnet må kunne samarbeide.

Sykepleier gir lystgassen og passer på barnet, mens Landehag gjør sine prosedyrer. På forhånd har han forklart hvilket utstyr han kommer til å bruke og gjort avtale med barnet om at han eller hun kan be barnelegen ta en pause ved for eksempel å løfte armen. Da begynner han ikke igjen før barnet gir tegn på nytt.

– Jeg inngår en kontrakt med barnet, som jeg ikke kan bryte.

Tar av på Rikshospitalet

Indirekte har barneavdelingen i Hammerfest også sørget for at barn lenger sør får denne typen smertelindring. Sykehuset Østfold trekkes frem som en av dem som går foran i å bruke lystgass. Initiativet kom fra en overlege som hadde latt seg inspirere i Hammerfest. Så langt har flere enn 400 barn fått lystgass under prosedyrer i Østfold.

I Oslo har Rikshospitalet blant annet latt seg inspirere av erfaringene i Østfold.

– Her har det begynt å ta helt av.

Det sier Kine Fonahn, sykepleier ved Barnepoliklinikken.

– Vi begynte å gi lystgass etter sommeren og har gitt det 30 ganger allerede.

Blodprøver, venekanyler, Botox-injeksjoner, suturfjerning og tapping av knevæske er eksempler på prosedyrer som er gjort i lystgass

Fonahn sier det å komme i gang var litt vanskelig, men tror det skyldes at de i begynnelsen prøvde lystgass på pasienter det var vanskelig å kommunisere med, og det fungerer ikke så godt. For at gassen skal virke, må barna klare å ha masken tett over munn og nese og puste rolig inn og ut under hele prosedyren.

– Da vi forsøkte på barn som kan samarbeide, gikk det lettere, forteller hun.

– Nå kommer de fra andre avdelinger og ber oss om hjelp.

Får dem til å mestre

Barn de vet er redde fra før og barn som før måtte i narkose eller ha mye beroligende, får tilbud om lystgass.

– Vi gjør en vurdering først, og det er lege som forordner lystgass, sier Fonahn.

– Men jeg har også hørt unger i korridoren som hyler at de ikke vil ta blodprøver. To ganger har jeg gått ut og spurt om å få snakke med dem og fortalt om muligheten for lystgass. Begge ungene valgte å forsøke, og for begge gikk det bra. De gikk ut av sykehuset med en stor mestringsfølelse.

Må stå opp for det som er positivt

– Kult at vi begynte i Hammerfest, og nå kommer de etter i Oslo, sier Jörgen Landehag og smiler.

– For meg er dette en ideologisk hjertesak. Vi skal gjøre alt vi kan for å redusere smertene barn har og bruke alle velkjente metoder. Mange ganger er redselen for smerte verre enn smerten i seg selv. Man må stå opp for saker man vet er positive. Ingen har kunnet gi meg ett fornuftig argument for hvorfor vi ikke skal bruke lystgass.

Les også: Ingen alvorlige bivirkninger hos barn som får lystgass

Gir barn lystgass mot smerter

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon under lystgass.
KLAR FOR SPINALPUNKSJON: Emre Daniel Özkan får prøve på masken med lystgass. Barnesykepleier Cathrine Iren Iversen forklarer, mens lege Kristian Stakkevold forbereder prosedyren. Foto: Nina Hernæs

En nål som skal stikkes fem-seks centimeter inn i ryggen - hvem hadde ikke gruet seg til det?

Tretten år gamle Emre ligger i fosterstilling. Bak ham gjør lege Kristian Stakkevold klar for spinalpunksjon.

– Jeg har egentlig ikke problemer med dette. Jeg er bare stresset for at jeg skal kjenne noe, sier Emre.

Barnesykepleier Cathrine Iren Iversen beroliger:

– Du er ikke den eneste som er redd for det, sier hun.

– Vi skal hjelpe deg.

I hånden holder hun en gul maske. Den er koplet til en blå og hvit kolbe i hjørnet av rommet.

Snart skal Emre få lystgass.

Må gjøre prosedyrer

I 22 år har Cathrine Iren Iversen jobbet med barn på sykehus. Hun har mange ganger opplevd å komme til kort.

– Vi må gjøre ting som er skremmende og vonde, og som barn ikke alltid har forutsetning for å forstå hensikten med. Det er vanskelig å håndtere og har plaget meg i alle år, sier hun.

Smerter hos barn har lenge blitt underbehandlet på norske sykehus. Flere sykehus tar nå i bruk lystgass for å lindre.

Å ta blodprøver, sette sprøyter, fjerne sting og legge inn perifere venekanyler er eksempler på prosedyrer som er for små til å forsvare risikoen ved narkose. Det samme er spinalpunksjon.

– Hvem hadde ikke grudd seg til det? Å ligge i en ubehagelig stilling og få en nål i ryggen?

Cathrine Iren Iversen skutter seg litt.

Vi kommer ikke utenom alle de skremmende og smertefulle prosedyrene vi utsetter barn for.

Cathrine Iren Iversen

Beroligende medikament har vært et alternativ.

– Men effekten varierer, og noen har motsatt effekt og blir urolige. Vi har trengt noe mer, for vi kommer ikke utenom alle de skremmende og smertefulle prosedyrene vi utsetter barna for.

Iversen sier at sykepleierne har mange ikke-medikamentelle tiltak for å lindre og avlede.

– Men det er ikke alltid nok.

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon under lystgass.
ROLIG ATMOSFÆRE: Cathrine Iren Iversen forklarer Emre hva som vil skje. Via fingeren er han koplet til monitor som overvåker puls og oksygenmetning. Foto: Nina Hernæs

Vanilje, jordbær eller kanskje karamell?

En nål skal stikkes fem–seks centimeter inn i ryggen på Emre for å hente ut litt av spinalvæsken som omgir ryggmargen. Analyser av den kan gi viktig informasjon ved ulike typer sykdom.

Cathrine Iren Iversen kopler Emre til en monitor som måler puls og oksygenmetning. Hun gir ham den gule masken og forklarer hvordan han skal puste rolig inn og ut. Han får prøve.

Lystgass har beroligende og til en viss grad smertelindrende effekt. Navnet viser til at den kan gi en nesten euforisk tilstand. På dansk kalles den lattergass. Iversen har vært med på at små barn har ledd seg gjennom hele prosedyrer.

Gassen er uten smak og lukt, men det er mulig å tilsette aroma av for eksempel jordbær eller vanilje. Den mest populære, cola, er det tomt for. Emre tar en sniff vanilje og en sniff karamell, men takker nei. Han løfter opp masken.

Det vi vinner, er at vi kan gi barna en bedre opplevelse.

Cathrine Iren Iversen

– Da trenger vi fire minutter for at gassen skal virke, sier Iversen til lege Kristian Stakkevold.

– Fint, svarer han.

– Blir jeg dopet ned på de fire minuttene, undrer Emre.

– Ja, sier Iversen.

– Ingen får lov til å gjøre noe med deg før jeg sier at det er greit.

Bildet viser forberedelser til bruk av lystgass.
EN SNIFF VANILJE: Men Emre takker nei til å få smaksatt lystgassen. Foto: Nina Hernæs

En begeistret overlege

Iversen ble introdusert for lystgass i 2013.  En overlege hadde vært i Hammerfest, der de brukte lystgass til barn under prosedyrer, og ble så inspirert at han ville gjøre det samme i Østfold. Barneavdelingen ble smittet av entusiasmen, og i juli i 2013 ble lystgass gitt her for første gang.

– Siden har vi gitt det til flere enn 400 barn, sier hun.

– Ikke så mange det første året, for det var litt skepsis, og systemet vi hadde for å administrere lystgassen da, var litt trøblete.

Men i 2015 oppdaget ortopedene hva barneavdelingen holdt på med.

– Vi ga lystgass ved noen små reponeringer og fjerning av pinner, og det fungerte kjempefint. Ortopedene så at lystgassen sparte narkoser, forteller hun.

Skadepoliklinikken, som gjør mange ortopediske prosedyrer på barn, begynte med lystgass på egen hånd. Det ga en kjempestor økning i bruken. Etter hvert ble lystgass brukt mer også på barneavdelingen.

Iversen tror de har spart noen narkoser også her.

– Men det er ikke der gevinsten ligger for oss, understreker hun.

– Det vi vinner, er at vi kan gi barna en bedre opplevelse.

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon under lystgass.
PÅ MED MASKEN: Fire minutter tar det før gassen har full effekt. Foto: Nina Hernæs

Ser tre av Cathrine

Emre puster inn og ut i den gule masken. Iversen skrur på gassen. En susing fyller rommet.

– Er det farlig å sovne, spør Emre.

– Nei, beroliger hun.

For å ha effekt skal lystgass gis i minimum tre minutter før prosedyren starter. Cathrine Iren Iversen sier de har erfart at fire minutter er optimalt. Da er effekten maksimal. Hun gir en fast blanding av 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen. Det er ikke mulig å gi høyere dose eller overdosere. Det gir henne en trygghet.

Mens Emre puster, snakker hun rolig til ham. Alle som er i rommet, har senket stemmeleiet. Fordi lystgass kan fordreie sanseinntrykk, er det viktig ikke å snakke høyt eller lage unødig støy. 

Emre blir sløv i blikket. Iversen gjentar at han skal slappe av.

– Hvor mange ser du av meg, a, spør hun etter litt.

– Tre, svarer Emre.

Lystgass kan gi dobbeltsyn, eller som her, trippelsyn.

Etter litt spør han:

– Er øynene mine åpne?

– Ja, det er de, svarer hun.

Han puster. Inn og ut.

Hun følger med på klokken som henger over døren. Det går to minutter, tre og så fire. Hun nikker til legen.

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon gjort under lystgass.
FIRE MINUTTER ER GÅTT: Emre har full effekt av lystgassen, og lege Kristian Stakkevold får lov til å begynne prosedyren. Han sier han har veldig gode erfaringer med lystgass, og at han har vært borte i at barn ikke har villet ta beroligende, men akseptert lystgass. Foto: Nina Hernæs

– Da kommer det et lite stikk

– Jeg skal vaske litt, det er litt kaldt, sier Kristian Stakkevold og begynner å desinfisere innstikksstedet.

– Au, sier Emre.

– Det er kaldt, bekrefter legen.

Med myk stemme ber Iversen Emre om å slappe godt av.

Det blir helt stille i rommet.

– Da kommer det et lite stikk, sier Stakkevold.

– Bare pust helt rolig, sier Iversen til Emre.

Han leer ikke på seg.

– Jeg er inne nå, sier Stakkevold.

Det pipler spinalvæske. Den drypper ned i et rør som medisinstudent Ingunn Elise Setterberg holder. 

– Jeg føler meg skikkelig høy, sier Emre plutselig.

– Jeg liker dette her.

Han blir stille. Nålen står fremdeles i ryggen.

– Hvordan går det med Emre, lurer legen.

Emre mumler. Iversen bøyer seg frem.

– Han sier han koser seg, sier hun.

– Jeg ser noe som hopper opp og ned, sier Emre selv, nå med høyere stemme.

– Det er som om jeg har en drøm.

Mamma Marianne Özkan, som har sittet stille på en stol, bryter ut i latter.

– Unnskyld at jeg ler, sier hun.

– Men det er helt fantastisk at dette går så bra.

Bildet viser Marianne Özkan.
LETTET MAMMA: Marianne Özkan sier spinalpunksjonen Emre måtte gjennom, alt i alt ble en god opplevelse. Foto: Nina Hernæs

Ingen alvorlige bivirkninger

Lystgass har vært vanlig å gi på norske fødeavdelinger, men ikke barneavdelinger. Det har vært forsøk, for eksempel på St. Olavs i Trondheim, men også en viss skepsis. I Sverige og Danmark har lystgass blitt gitt til barn i mange år.

Før oppstart i Østfold ble det gjort en grundig gjennomgang og laget en prosedyre. Alt som gjøres, registreres. Iversen sier de følte seg sikre på at dette var trygt.

I 2018 gjorde Folkehelseinstituttet en fullstendig metodevurdering av lystgass brukt under prosedyrer på barn og konkluderte med at slik bruk ikke har alvorlige bivirkninger, verken for barn eller helsepersonell.

Mens fødeavdelinger har sluttet med lystgass på grunn av en antatt økt risiko for spontanabort hos helsepersonell, frykter man ikke bivirkninger ved bruk under enkeltprosedyrer.

– Varigheten er begrenset. Ved prosedyrer skal ikke lystgass gis i mer enn 30 minutter, og vi setter grensen ved prosedyrer som er forventet å være i underkant av 20 minutter, forklarer hun. 

I gjennomsnitt varer prosedyrene de gjør, i rundt ti minutter.

– Barna puster inn og ut i et lukket system, så det skal ikke komme gass ut i rommet. Men for å være på den helt sikre siden får ikke gravide være med på prosedyrer som gjøres i lystgass.

Skilles raskt ut

Cathrine Iren Iversen anslår at det gis lystgass til barn på Sykehuset Østfold nesten hver dag. På barne- og ungdomsklinikken har de mulighet hele døgnet. Gassen gis på et eget rom, og det skal være to som er helsepersonell til stede. En som gir gassen og overvåker barnet, og en som gjør prosedyren, enten sykepleier, lege eller bioingeniør. Hun mener det ikke er spesielt tidkrevende.

– Å holde fast barn for å gjøre prosedyrer er i hvert fall tidkrevende. Og det er akkurat som det blir verre for hver gang. Å avlede og å gjøre fantasireiser krever også tid. Da vi brukte beroligende medikament, måtte vi vente 20 minutter på at det skulle virke, og observere i etterkant. Med lystgass er barnet klar til å gå noen minutter etter avsluttet prosedyre.

Å holde fast barn for å gjøre prosedyrer er i hvert fall tidkrevende.

Cathrine Iren Iversen

Lystgass skilles raskt ut av kroppen. Det tar et par minutter fra tilførselen stanses til den er helt ute. Det gjør det lett å reversere eventuell hemming av pusten, en bivirkning som kan oppstå. Om det skjer, tas lystgassen vekk, og barnet får oksygen på maske for å lufte ut gassen.

– Vi har opplevd noen få slike tilfeller, men ingen alvorlige, sier Iversen.

– Ingen har trengt hjelp til å puste eller assistanse fra anestesi. Alle kom seg raskt, og ingen opplevde situasjonen traumatisk.

Men hun presiserer at det må være beredskap i tilfelle noen skulle få pusteproblemer. Det ligger alltid en bag i barnets størrelse klar til bruk.

Bildet viser Cathrine Iren Iversen som holder en bag.
VIKTIGE FORBEREDELSER: Cathrine Iren Iversen sjekker barnebagen, som er i beredskap dersom barnet skulle få problemer med å puste. Foto: Nina Hernæs

– Har jeg sovet?

– 17, 18, 19, 20.

Kristian Stakkevold teller dråper med spinalvæske.

– Sover han, spør Marianne Özkan og nikker mot sønnen.

– Han har nesten ikke sovet i natt, han har gruet seg veldig.

– Da går nålen ut, sier Stakkevold.

Iversen bøyer seg mot Emre:

– Der gikk nålen ut, gjentar hun.

Han glipper med øynene.

– Har jeg sovet?

Døren går opp, og en bioingeniør kommer inn. Hun hilser på Emre og forklarer at hun skal ta blodprøver fra armen hans. Iversen sørget for å tilkalle bioingeniør da hun så at Emre skulle ta blodprøver, slik at han får gjort også det mens han får lystgass. Bioingeniør Linda Østerdahl teiper en tupfer over stikkstedet og forlater rommet med to glass blod.

– Da er vi ferdig med alt, Emre, sier Kristian Stakkevold.

Emre legger seg over på ryggen.

– Dette var ganske behagelig, sier han.

– Jeg koste meg. Det var hyggelig å ligge her.

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon under lystgass.
SNART FERDIG: Spinalpunksjonen er gjort, nå tas blodprøver. Foto: Nina Hernæs

Nedre grense på fire år

Cathrine Iren Iversen er helt avhengig av at barnet eller ungdommen samarbeider når de får lystgass. Derfor er den nedre grensen fire år. Å tvinge noen er uaktuelt. Og det er viktig å gjøre andre smertelindrende tiltak i tillegg. Som å gi Emla-krem i forkant eller smertestillende medisiner. Hun minner om at lystgass først og fremst virker beroligende, og bare litt smertestillende.

Ved veldig smertefulle prosedyrer er lystgass ikke egnet.

Som barnesykepleier er det fantastisk å kunne redusere ubehaget deres.

Cathrine Iren Iversen

På Sykehuset Østfold fungerer lystgass ni av ti ganger. En av ti ganger må de avbryte, for eksempel hvis barnet opplever det ubehagelig, får mareritt eller fall i oksygenmetning.

De som har god effekt, kan etterpå fortelle at de svevde eller de var et annet sted. Noen ler underveis, noen snakker, noen synker ned i en dypere tilstand. Ett barn ble veldig lei seg. Lystgass kan ha slik effekt, men det er ikke vanlig.

Alt i alt sier Iversen at erfaringen er så god at hun ideelt sett ville brukt lystgass mer. Foreløpig prioriteres lystgass til de største prosedyrene og til barn som tidligere har hatt dårlige erfaringer med prosedyrer.

– Lystgass er ikke et perfekt tiltak for alt, men vi har erfart at den gir mange barn en bedre opplevelse, sier hun.

– Som barnesykepleier er det fantastisk å kunne redusere ubehaget deres.

Bildet viser forberedelser til spinalpunksjon under lystgass.
FERDIG MED ALT: Også blodprøvene, til en viss forundring for Emre. Foto: Nina Hernæs

En tur til månen

Med et knepp forsvinner susingen. Emre tar av den gule masken og får på oksygenmaske. Metningen ligger stabilt på hundre, men ekstra oksygen fortrenger gjenværende lystgass. Gradvis kommer han til seg selv. Han ser nedover armen sin.

– Er blodprøvene tatt?

Han sperrer opp øynene.

– Det føles som jeg har ligget her i ett minutt.

– Egentlig har vi holdt på i til sammen en halv time, sier Iversen.

– Det viktigste for meg er at du har hatt det kjempebra.

Emre tenker.

– Sa jeg det, at jeg følte jeg var på månen?

Han ler.

– Den lyden, det var litt Star Wars.

Iversen spør om han hadde vondt.

– Jeg kjente jo at det var noe i ryggen. Det føltes litt som et vepsestikk.

Iversen lurer på hvor vondt han syntes det gjorde.

– På en skala fra en til ti, hva sier du da?

– En.

– Bra, sier Iversen.

– Det var rundt der jeg tolket smerten din som og.

Blikket hans er klart. Han reiser seg fra benken og får på jakka. Finner frem mobilen.

– Neddopet, er det i ett eller to ord, spør han før han snapper kompisene.

Mamma Marianne Özkan smiler.

– Jeg trodde ikke dette skulle gå, sier hun og rister litt på hodet.

– Jeg var stressa i starten, innrømmer Emre.

– Men jeg skal ta lystgass igjen.

Bildet viser Emre Daniel Özkan som ser på mobilen sin.
INFORMERER VENNENE: Mens Cathrine Iren Iversen gjør ferdig registreringsskjemaet, tar Emre frem mobilen. Foto: Nina Hernæs
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.