Fikk praksis 42 mil fra ungene

Nyheter
Bildet viser Kristin Bjørgan med datteren
UTLANDET ER LOV: En klassekamerat av Kristin Bjørgan får ha praksis sør i Sverige. Men Nord universitet sier nei til praksisplass utenfor Helgeland i Norge. – Hvor er logikken, spør Bjørgan, som bor i Trøndelag.

Kristin Bjørgan får ikke praksis nær hjemmet, selv om praksisplassen står klar og dekanen har anerkjent at hun som småbarnsmor har særskilt behov.

Kristin Bjørgan går tredje året på deltidsstudiet i sykepleie ved Nord universitet, studiested Helgeland i Mo i Rana. I det siste har hun skrevet flere brev innimellom all eksamenspuggingen. Det handler om fremtiden hennes, og om hvordan barna hennes skal ha det mens de vokser opp.

Hun har 70 prosent omsorg for sønnen på åtte år og har en datter på fire år med sin nåværende samboer.

Praksis 42 mil unna barna

– Jeg tok deltidsutdanningen fordi jeg er småbarnsmor og trenger å følge opp barna, samtidig som jeg er avhengig av inntekten fra deltidsjobben i helsetjenesten i Stjørdal kommune, hvor jeg bor, forklarer hun.

Hun hevder signaler fra Nord universitet underveis i studiet ga henne forhåpninger om at den 16 uker lange praksisen ved medisinsk og kirurgisk avdeling kunne være lokalisert til sykehuset Levanger.

– De sa nemlig at de med behov for nærpraksis måtte søke seg til Helgeland, sier hun.

Skuffelsen var derfor stor da hun i slutten av august fikk tildelt sykehuset i Sandnessjøen som praksissted, 42 mil unna Stjørdal. Det tar seks og en halv time å kjøre dit, uten stopp. Da må hun bli ukependler i 16 uker.

Etter en måneds tid fikk hun byttet til seg en plass ved sykehuset i Mosjøen fra en annen student, men det blir likevel lang reisevei – over 35 mil og nesten fem timer i bil.

Bildet viser Kristin Bjørgan med sine to barn
LENGE UTEN MOR: Kristin Bjørgan mener dekan Trine Karlsen fraviker sin tilretteleggelsesplikt for studenter med særskilte behov. – 16 uker uten sin mor i hverdagen er lenge for små barn, sier hun.

Kristin Bjørgan er den tredje deltidsstudenten fra samme studiested som henvender seg til Sykepleien om at Nord universitet plutselig ikke godkjenner praksis utenfor Helgeland lenger.  Før har vi skrevet om en småbarnsmor som må slutte på grunn av det, og om Camilla Olsen Vesterbekkmo som ikke fikk godkjent en spesiell turnus.

Klaget

Bjørgan har skrevet brev og klaget. Først til praksiskoordinator, som beklaget, men opprettholdt bestemmelsen om Sandnessjøen.

Deretter fikset studenten seg praksisplass ved sykehuset i Levanger selv. Hun skrev så et langt brev med seks konkrete spørsmål til universitetets dekan Trine Karlsen ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap, med kopi til rektor, utdanningsministeren og ordføreren i Stjørdal. Hun har også orientert Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon NSF Student.

Bjørgan har fått støtte fra NSF Student og ordføreren i Stjørdal. Hun har ikke hørt noe fra rektor eller utdanningsministeren, men dekan Karlsen har svart på hennes spørsmål, uten å gi etter for at Bjørgan kan få beholde praksisplassen hun har skaffet seg i Levanger.

Bjørgan skrev så et ankebrev til dekanen i begynnelsen av oktober som hun ikke har fått svar på. Derfor går hun nå til mediene gjennom Sykepleien.

Praksis i utlandet er greit

Marianne Østby er en medstudent i Bjørgans klasse. Også hun hadde ordnet seg praksis i Trøndelag som universitetet sa nei til. Men det ble ja da hun spurte om hun i stedet kunne dra til Karlstad i Sverige i åtte av de 16 ukene.

– Jeg sa til studieleder ved skolen at jeg syntes det var ironisk at vi ikke kunne dra til Trøndelag i praksis, men at det var helt greit å dra til Sverige, Island eller Færøyene. Da fikk jeg beskjed om at det var to forskjellige ting, siden dette var utveksling, sier Østby.

– Hvor er logikken i at samme type praksis ikke kan tas i nabofylket, men i utlandet går det greit, bare man kaller det utveksling?

Dekan Trine Karlsen svarer:

– Alle studenter kan søke om å gjennomføre deler av sine studier i utlandet der vi har utvekslingsavtaler med et samarbeidende universitet. Det kan være teoretiske emner, praksisstudier eller en kombinasjon. Studieprogrammene har ulike avtaler som sikrer at studentene både får den undervisningen og veiledningen de har krav på.

Anerkjenner «særskilte behov»

Universitets- og høyskolelovens paragraf 4-3, punkt 5, sier: «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium».

– Dekanen anerkjenner i brevet at jeg har særskilte behov for tilrettelegging, siden jeg har små barn, men viser ingen vilje til å følge det opp og faktisk tilrettelegge for at jeg kan få nærpraksis. Jeg mener derfor dekanen fraviker sin tilretteleggelsesplikt for studenter med særskilte behov, sier Bjørgan.

Sykepleien har sett brevet som Bjørgan mottok fra Karlsen. Det innholder blant annet denne setningen: «Innenfor de rammene som er for studiet du er tatt opp til, vil det at du har barn bli definert som særskilt behov.»

Nokut-tilsyn til våren

– Er det et lovbrudd når skolen anerkjenner «særskilt behov», men unnlater å følge det opp?

Vi spør Hege Brodahl, som er seksjonssjef for tilsyn med utdanningskvalitet ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

– Det er vanskelig for oss å uttale oss om det, så lenge vi ikke vet noe om hvilke vurderinger som ligger bak Nord universitets avgjørelse. Det er universitetet som har ansvaret for kvaliteten på studiet, også i praksis, sier hun.

– Men Nokut er jo et tilsynsorgan for høyere utdanning. Gjelder ikke det praksisen også?

– Vi fører blant annet periodiske tilsyn med universiteters og høyskolers systematiske kvalitetsarbeid hvert sjette år. Nord universitet er en av fire institusjoner som skal gjennom et slikt tilsyn kommende vår, sier Brodahl.

Studenter kan melde bekymring til Nokut

Da vil de se nærmere på det systematiske kvalitetsarbeidet, både på institusjonsnivå og knyttet til et utvalg av studietilbudene. Ett av de ti studietilbudene Nokut skal se nærmere på ved Nord universitet, er bachelor i sykepleie ved studiested Levanger.

Hege Brodahl minner om at hvis studenter er bekymret for kvaliteten i utdanningen sin, kan de melde bekymringen til Nokut.

bildet viser Hege Brodahl
MELD BEKYMRING: – Vi bruker bekymringsmeldinger som en av flere kilder i vårt tilsynsarbeid, sier Hege Brodahl hos Nokut.

Har avtale med sykehuset i Levanger

Dekan Trine Karlsen skriver til Kristin Bjørgan at Nord universitet har avtale med Helse Midt-Norge om praksis ved sykehuset i Levanger. Der står det at det er studenter ved studiested Levanger/Namsos som har rett til praksisplasser ved Levanger sykehus.

«Sykehuset på Levanger kan ikke fravike denne avtalen. De har heller ikke vært i kontakt med oss i sakens anledning, og det er således helt ukjent for oss at slikt tilsagn (om praksisplass til Bjørgan, red.anm.) foreligger. Våre studenter skal ikke bare ha praksisveileder i sykehuset, men også tett oppfølging fra praksislærer fra fakultetet. Vi har ikke dimensjonert at våre undervisere ved studiested Levanger skal ha flere studenter til oppfølging enn de som tilhører studiestedet», skriver hun.

Kristin Bjørgan skjønner ikke hvorfor underviserne ved studiested Levanger skal følge henne opp fra universitetets side.

– Det må være mulig for underviserne på studiestedet mitt i Mo i Rana å kunne følge oss opp via Skype, sier hun.

– Tar ikke plassen til noen andre

Astrid Stamnes er spesialrådgiver ved HR-avdelingen ved sykehuset Levanger. Hun sier Bjørgan er velkommen til sykehuset i praksis i 16 uker.

– De ordinære studentene har prioritet, så Kristin Bjørgan tar ikke plassen til noen andre, sier hun.

– Forstår du at Nord universitet sier nei til at Bjørgan kan benytte seg av praksisplassen dere tilbyr?

– Nei, jeg synes det er vanskelig å forstå, siden vi har en samarbeidsavtale med Nord universitet. Vi har hatt praksisplasser tidligere for de som gikk i Nesna. Det fungerte fint og vi var etterspurt. Noen av veilederne våre har veilederkurs, og de fleste har god erfaring med å veilede, sier Stamnes.

Dekan Trine Karlsen hevder at det ikke stemmer at Bjørgan ikke tar praksisplassen fra studenter ved NTNU eller ved Nord universitets studiesteder i Levanger og Namsos.

– Vi er pressa på praksisplasser. Det er en flaskehals for å utdanne flere sykepleiere ved alle våre studiesteder, sier hun.

– Unødvendig rigid av Nord universitet

Kristin Bjørgans praksiskrøll er et kjent problem for NSF Student.

– Vi får stadig henvendelser fra studenter som åpenbart har krav på tilrettelegging etter universitets- og høgskoleloven, sier Trine Skaar, leder av NSF Student.

bildet viser Trine Skaar
UNØDVENDIG RIGID: Det framstår unødvendig rigid av Nord universitet å ikke tilrettelegge for at Kristin Bjørgan kan kombinere utdanningen med omsorg for barn, sier Trine Skaar, leder av NSF Student.

– Svært mange av disse opplever ikke å bli møtt av utdanningsinstitusjonene, til tross for at de finner løsninger selv. De fleste av dem vi snakker med, er villig til å strekke seg langt for å møte utdanningsinstitusjonen på halvveien, men de opplever ikke å bli møtt.

Hun synes det er bra at Nord universitet anerkjenner at studenter med små barn har «særskilte behov», som det heter i lovteksten.

– Er det lovstridig når dekanen ikke tilrettelegger for Bjørgans særskilte behov?

– Hun har funnet praksisplassen selv, den oppfyller kravene til den praksisen hun skal i, og sykehuset Levanger sier de vil ta imot henne, og at hun ikke opptar en annens praksisplass. Da framstår det unødvendig rigid av Nord universitet å ikke tilrettelegge for at hun kan kombinere utdanningen med omsorg for barn, sier Skaar.

Studentene kan kontakte NSF Student

NSF Student mener at utdanningsinstitusjonene må være mer fleksible til å finne løsninger for studenter som har krav på tilrettelegging etter loven.

– Dette er ikke valgfritt, det er en rettighet studenter med særskilte behov har, sier Skaar.

– Hva kan NSF Student gjøre for å støtte studenter som ikke får tilrettelagt praksis ved særskilte behov?

– Studentene er velkomne til å kontakte oss for rådgivning om hvordan de kan få løst sin sak. Vi gir råd om hvordan de kan bruke uformell dialog med utdanningsinstitusjon, samt informasjon om hvilke formelle klageinstanser som finnes og hvordan saksbehandlingen der fungerer. Ofte kan saker løses uten at det må en omfattende formell klagesak til, sier Trine Skaar.

– Forpliktende avtale

– Hvorfor det er så vanskelig for dere å være litt fleksible her, dekan Karlsen?

– Dessverre for studenter som studerer ved Nord universitet sine studiesteder i Nordland, er samarbeidsavtalen mellom Nord universitet og Helse Midt-Norge om praksissamarbeid forbeholdt studenter ved studiesteder i Trøndelag.  Denne avtalen er ett år gammel og forpliktende. Praksis er krevende for studenter som studerer på deltid, siden denne delen av studiet gjennomføres på heltid og i den praksisregion man er tatt opp som student i. Vi har stor forståelse for at det kan være vanskelig for studenten og ønsker å bidra så langt vi kan innenfor de samarbeidsavtalene vi har.

Bildet viser Trine Karlsen
FORPLIKTENDE AVTALE: Dekan Trine Karlsen henviser til universitetets ett år gamle praksisavtale med Helse Midt-Norge for å forklare hvorfor de ikke kan sende studenter fra Helgeland til Trøndelag i praksis.

– Bjørgan har krav på tilrettelegging

– Vil NSF Student anmelde universiteter og høyskoler som ikke etterfølger loven med å tilrettelegge for studenter med særskilte behov?

– Dialog bør være primærvirkemiddelet for å få til endring. Vi tror Nord universitet og andre har et ønske om en god utdanning med profesjonell forvaltning og ønsker å hjelpe dem med å bli bedre. Hvorvidt loven brytes, varierer avhengig av hvor kort utdanningsinstitusjonen strekker seg for å tilby tilrettelegging for studenter som åpenbart kan sies å ha et behov for det.

– Hva med Kristin Bjørgans sak?

– Hun har krav på tilrettelegging, og forhåpentligvis vil Nord universitet se dette mer tydelig etter omtale av saken i Sykepleien. Hvis ikke, tilbyr vi gjerne støtte i hennes dialog med, eventuelt klage mot, utdanningsinstitusjonen, sier lederen av NSF Student.

Stort frafall

Kristin Bjørgan forteller at de var 120 da de startet på deltidsstudiet, og at de nå i det tredje året (av totalt fire år) bare er 40 igjen, 14 av dem ved Mo i Rana. Hun hevder det blir enda flere som må slutte hvis de ikke får nærpraksis etter jul.

Dekan Trine Karlsen opplyser at det bare var 90 studenter som startet i 2016 og at det er 42 som er aktive der nå.

– Det er ulike grunner til at noen ikke er aktive på denne utdanningen i 2018. Mange søker overflytting til campusbasert sykepleierutdanning, andre søker permisjon, består ikke progresjonskrav i studieprogrammet, eller velger selv å avslutte studiene, sier hun.

– Vi var minst 120 som møtte opp første dag i Bodø til en to ukers samling. Dekanen var ikke til stede på samlingene våre da. Vi var 40 som fortsatte på nytt semester i høst, men om dekanen mener vi er 42 nå, så er det muligens fordi det har kommet til noen som har hatt permisjon fra eldre kull, sier Bjørgan.

– Er ikke det store frafallet grunn til bekymring, Hege Brodahl i Nokut?

– Hvis et studietilbud har et stort frafall, bør institusjonen igangsette undersøkelser for å finne årsakene til frafallet og sette i gang eventuelle tiltak, sier Brodahl.

Med til historien hører det at styret ved Nord universitet nylig vedtok at det ikke blir opptak av nett- og samlingsbaserte studier i bachelor sykepleie til neste år ved Helgeland (Mo i Rana) og Salten (Bodø), til tross for at Navs bedriftsundersøkelse for 2018 har dokumentert at det mangler 590 sykepleiere i Nordland.