Pirker i sykepleiernes selvfølelse

Kan kunnskap om dødssyndene hjelpe sykepleierne som yrkesutøvere? Ja, mener psykolog Per Erik Arnesen:

– De kan forstå seg selv og pasientene bedre.

Arnesen har skrevet boken Å skape seg selv. Et psykologisk perspektiv på de syv dødssynder. Den handler om hvordan vi kan utvikle og regulere vår egen selvfølelse.

– Vi har sterke indre krefter, både konstruktive og destruktive. Dette er formulert som de syv dødssynder i kristendommen.

Denne dragkampen påvirker altså vår selvfølelse. Dødssyndene er stolthet, misunnelse, sinne, likegyldighet, grådighet, fråtseri og lyst.

«Ikke for mye, ikke for lite»

Arnesen, som er agnostiker, har vært terapeut i 40 år. Han har hatt mange sykepleiere i terapi.

– Selvfølelsen er avgjørende for all samhandling med andre, og hvordan vi ser på vår egen verdi i dette samspillet.

Dødssyndene har også noen positive sider:

– Men måtehold er ofte en god rettesnor: ikke for mye, ikke for lite, sier Arnesen.

Skam – på godt og vondt

– I dag er idealet at man skal klare seg selv, skape sin egen karriere. Den indre kritiker kan være hard å hanskes med. De mørke sidene kan være destruktive i strevet for å skape et godt liv. Men de kan også hjelpe oss.

Skam er et eksempel:

– Den naturlige skamfølelsen fungerer som et moralsk kompass for hvordan vi bør oppføre oss overfor andre. Mens den giftige skammen angriper vår egen selvfølelse. Mange skammer seg for eksempel over kroppen sin, sier forfatteren.

Høy selvtillit, lav selvfølelse

Selvtillit er noe annet enn selvfølelse:

– Du kan ha høy tiltro til hva du kan klare. Kanskje irriterer du deg også over hva kollegene ikke får til. Men selvfølelsen går dypere. Man kan ha høy selvtillit, mens selvfølelsen er helt i bånn. En kirurg som vet han kan utføre kompliserte operasjoner, kan føle inni seg at han er ingenting verd.

– Har det å gjøre med hvordan du er blitt sett som barn?

– Ja, hvis barn alltid bare belønnes for å være flink, ikke for hvem det er. I vår tid utfordres man hele tiden på selvfølelsen. Ingenting er bra nok.

Viktig å kunne si nei

Å kunne si fra og si nei er viktig for selvfølelsen. Det handler om selvrespekt.

Arnesen tenker seg to søyler: Vi vil bli elsket og respektert. Men hvis selvrespekten er liten, blir opplevelsen av å bli likt gjerne mindre verdt.

– Å satse alt på den ene søylen – å bli likt – går ikke bra. Å sette grenser er viktig for egen helse.

Her i Sykepleien tar Arnesen for seg synd for synd, sett fra et sykepleierperspektiv.

Stolthet: Kan slite seg ut

Yrkesstolthet er den positive varianten av stolthet.

– Det er godt å kjenne egenverd på jobb. Å kjenne seg mindreverdig, gå rundt og tenke «Jeg skulle egentlig vært lege», er ikke noe godt. Å tenke «Jeg er bedre enn deg» er heller ikke bra. Kanskje leger har mer av det enn sykepleiere?

– Noen sykepleiere tenker kanskje det om hjelpepleiere?

– Den negative effekten av en slik stolthet er at vi fjerner oss fra mennesker.

Man vil ikke ta imot eller be om hjelp:

– Sykepleiere som skal klare alt selv, sliter seg ut. De skjønner ikke sin egen begrensning.

– Mange sykepleiere føler de kommer til kort i jobben?

– Å hele tiden føle at du ikke strekker til, kan forringe den gode stoltheten. Det er nesten innebygget i sykepleie; det kan aldri bli bra nok. Det blir en kontinuerlig utfordring å klare å gå hjem og si at dette var faktisk godt nok. Perfeksjonisme kan være ganske skadelig.

Likevel er perfeksjonismen fremtredende i vårt samfunn, påpeker han:

– I sosiale medier viser vi oss frem, og det ser ut som om alt er på stell. Men det er det jo ikke. Vi må akseptere at 80 prosent noen ganger er godt nok.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sykepleiere mer enn andre utfordres på hva som er godt nok, mener han:

– Fordi jobben handler mye om omsorg og empati, ikke bare teknikk. Du skal være ganske trygg på deg selv for å si «Dette var godt nok».

– Hvordan klare det?

– Hvis du tror at det bare er deg som har det sånn, blir det verre. Gruppeveiledning kan føre til større åpenhet.

– Her bør lederne ta initiativ?

– Ved å si at det er lov å gjøre feil, kan ledere lage en kultur så de ansatte ikke sliter seg ut. Mitt inntrykk er at sykepleiere gjerne holder i ti år.

– Ja, en av fem slutter i løpet av sine første ti år i jobb, ifølge Sykepleierforbundet …

– Fordi de utfordres på stolthet og egenverd, mener Arnesen.

Misunnelse: Vanskeligst

Misunnelse er kanskje den vanskeligste av dødssyndene:

– Å være misunnelig er ingen god følelse. Men vi har den jo. Det verste er at vi i «misunnelsens regnskap» glemmer å legge merke til hva vi selv har fått til, sier psykologen.

Men følelsen kan snus:

– Tenk på anstrengelsen andre har gjort for å få til noe. En idrettsstjerne eller en musiker har kanskje trent i ti år. Ville jeg ha forsaket like mye? Kan jeg beundre en dyktig kollega? Klarer jeg å sette pris på at andre får det til?

Man er ofte ikke bevisst negativt snakk, som «Den og den er ikke så god», mener Arnesen.

Det gode er at misunnelse også kan føre til en bevisstgjøring av behov:

– Jeg vil bli like flink til å spille piano. Eller jeg vil også ta etterutdanning og komme i en lederposisjon. Man kan være misunnelig på at leger har mer makt. Men glemmer kanskje ansvaret de også har.

– Misunnelse er en sterk kraft i hierarkiet innad i sykehuset. Farligst blir den når drivkraften ikke er kjent og blir omgjort til noe edelt: «Jeg kjemper for en god sak.»

På den andre siden er det ikke enkelt å stikke seg ut i miljøet.

– Å si «Jeg er flink, dette kan jeg» er jo flott. Men mange tør ikke. Her slår gjerne janteloven inn: Du skal ikke tro at du er noe.

Sinne: Klargjørende

– Kan sykepleiere tillate seg å bli sinte på jobb?

– Å kjenne sinne kan være veldig konstruktivt. Det er klargjørende for det du ønsker. Man må ha sinne for å sette kraft bak behov – i parforhold, og på jobben. Skal du si fra, må du ha tilgang til sinnet i deg.

– Aggresjon er noe annet?

– Sinne kan tippe over til å bli destruktivt og skadelig.

– Det fins en del sinte ledere?

– Donald Trump og andre styrer gjennom frykt. Mange sjefer styrer med et fryktelig sinne. Det gjør at ansatte ikke klarer å handle. Kvinner på sin side kan være for lite sinte og selvhevdende. Dette kan være en av grunnene til at kvinner har mindre lønn enn menn.

Likegyldighet: Tegn på depresjon

– Likegyldighet er en veldig tosidig egenskap. På engelsk har den betydningen latskap.

Man skulle skaffe seg et yrke, tre inn i samfunnet, gjøre sin plikt. Ikke sovne under prekenen i kirken.

– I vår tid er den gode likegyldigheten å kunne ta seg fri, slappe av, få kreftene tilbake. Den negative biten er at vi aksepterer så mye smerte i verden. Vi blir handlingslammet av all elendigheten. Føler at ingenting nytter.

Likegyldighet virker beskyttende, men er også et tegn på depresjon: Evnen til å bry seg om seg selv, å stelle seg og kle seg, forringes.

– Enhver alvorlig sykdom vil sikkert ha innslag av depresjon. Ikke nødvendigvis klinisk. Men man kommer inn i en tilstand der man ikke orker, det nytter ikke likevel. Jeg vil tro at sykepleiere møter apati hos pasienter, og må finne ut hvordan de kan hjelpe med å overvinne den likegyldigheten.

Grådighet: Livsbejaende

Arnesen har knapt møtt pasienter som sier de sliter fordi de er for grådige.

– Men én erkjente at hennes grådighet etter penger ikke gjorde godt. Vi vil ofte ha mer og mer, men trenger velstand bare til et visst punkt.

Arnesen tror vi er grådige av natur:

– Vi har hytte på fjellet og vil gjerne ha ved sjøen også. Det er noe livsbejaende ved grådighet. Vi vil ha mye av alt. Buddhismen er klar på at grådighet gir deg smerte. Å ønske seg mer av alt gir ubehag. Men det kapitalistiske samfunnet bygger på denne grådigheten.

– Sykepleierne ønsker seg mer lønn?

– Det er forståelig. Tror ikke det handler om grådighet. Kanskje de skulle vært mer grådige for å få mer av kaken.

Fråtseri: Kaster opp følelser

– Dødssynden fråtseri har vært knyttet til mat, særlig det å spise for mye. Man klarer ikke regulere. Munkene levde et kjedelig liv med bønner og telling av perler. De drømte om måltidene, som ofte var overdådige.

– Mat er knyttet opp til følelser: Man kaster opp mat, og man kaster opp følelser. Vi bruker mat til å regulere følelsene våre.

Lyst: Viktig for helsen

– Sexologen Elsa Almås sier at folk har utrolig lite språk om sex. Vi har liten evne til å snakke om seksualitet i parforholdet. Sykepleiere kommer helt sikkert borti mange pasienter som har sykdommer som kompliserer seksualiteten, men mangler de språk, er det vanskelig å snakke om det. Pasientene tar neppe opp temaet selv, men de merker veldig godt når helsepersonellet unngår det også, sier Arnesen.

Mange sliter med skam rundt sin seksualitet:

– Hvis terapeuten spør «Er det noe du skammer deg over?», handler svaret ofte om kropp og sex. Det kan dreie seg om mangel på lyst, eller for mye lyst.

Arnesen har hatt mange pasienter som er pornoavhengige:

– De skammer seg, er redd kona skal oppdage det. Den enorme tilgjengeligheten gjør problemet større, porno er bare et tastetrykk unna.

Arnesen understreker at det ikke er moralsk galt å se på porno, men han frykter særlig hva det kan gjøre med unge menn:

– Det er jo en fantasiverden de ser på. Trettenåringer er redde de ikke kan få ereksjon. Tør jeg med denne personen? Er jeg utholdende nok? I Japan fins fenomenet avatar-sex – sex i en virtuell virkelighet.

– Hvordan kan sykepleiere snakke med pasientene om seksualitet hvis de ikke har språk om det?

– Jeg vet i hvert fall at menn gjerne ville hatt en mannlig sykepleier å snakke med. Det er sikkert tilsvarende for kvinner.

Arnesen understreker:

– Seksuell lyst er fantastisk, sex noe av det gøyeste vi kan holde på med. Sex er så viktig i våre liv, for helsen vår og for parforholdet.

Mer eller mindre?

Oppsummert, hva bør sykepleierne ha mer eller mindre av?

– Stolthet?

– Mer, syns Arnesen.

– Sinne?

– Mer. For å bli mer selvhevdende.

– Likegyldighet?

– Mer. Kunne slappe av uten å bli selvanklagende. Men mer entusiasme er også bra. At de engasjerer seg.

– Grådighet?

– Mer. For å få mer lønn, de kommer alltid dårlig ut.

– Fråtseri?

– Verken mer eller mindre. De bør ha et sunt forhold til mat.

– Lyst?

– De kan godt ha mer lyst. Det er energiskapende.

Integrere motsetningene

– Det handler om å balansere motsetningene i oss: snill og slem, individ og fellesskap. Akseptere at vi har begge deler, også ondskap.

– All vekst handler om å integrere motsetningene i oss. Klarer man det, får man fred med seg selv, sier Per Erik Arnesen.