Nå får alle sykehjem i Drammen elektroniske medisinskap og -traller

På Strømsø bo- og servicesenter låser klinisk spesialsykepleier Sunita Grizovic seg inn på medisinrommet.

I desember i fjor ble hyllemetere med medikamenter erstattet med moderne høyteknologi på denne institusjonen, som ligger sentralt i Drammen.

Det elektroniske medisinskapet ser ut som et trippelt kjøleskap med en dataskjerm i midten.

Artikkelen fortsetter under filmen.

Via skjermen logger Grizovic seg på systemet. Hun klikker gjennom menyer og finner frem til riktig beboer, medikament og dose.

En av skapets mange skuffer spretter ut.

I skuffen er en liten luke åpen.

I luken ligger en ampulle med Midazolam – et legemiddel med beroligende og muskelavslappende effekt.

Holder oversikten

– Vi har jobbet veldig mye med sikker legemiddelhåndtering her, og dette er et flott hjelpemiddel i så måte, sier Grizovic, som har 23 års fartstid på institusjonen.

– Det må likevel understrekes at slik teknologi kan ikke erstatte kunnskap og faglighet. Man må alltid ha hodet med seg!

Systemet lagrer hvem som henter ut hva slags medisin i hvilke mengder, når, og til hvilken pasient.

Det kan holde oversikt over totalbruk, gjenværende beholdning og medikamentenes holdbarhet. Blant annet.

Systemet legger opp til at det ikke er mulig å ta ut andre legemidler enn det legen har ordinert.

Det lagrer hvor mye hver enkelt pasient har fått tidligere, og doser som ikke blir administrert, skal deponeres tilbake i en egen skuff og registreres som retur på riktig pasient.

Nå jobbes det mot at systemet i Drammen skal fullintegreres med pasientjournal og apotekbestillinger.

Millionkontrakt

Satsingen i Drammen er resultatet av et bystyrevedtak fra 2014. I 2016 ble det gjennomført kartlegging og utarbeidet kravspesifikasjon.

Strømsø bo- og servicesenter var først ut av totalt ni kommunale sykehjem, som alle i løpet av året skal være oppe å gå med elektroniske medisinskap og ditto traller.

I tillegg skal alle fem avdelinger ved korttidsinstitusjonen Drammen helsehus få hvert sitt skap, og totalt ligger leveransen fra anbudsvinner Vingmed AS an til å koste i underkant av ti millioner kroner.

– Det koster noen kroner i innkjøp, det er klart, men vi mener det er en investering som lønner seg på sikt.

Det sier sykepleier Ingjerd Sørhaug Bratsberg, som er fagrådgiver for Marienlyst Helse- og omsorgsdistrikt i Drammen, hvor blant annet Strømsø bo- og servicesenter er en avdeling.

Pasientsikkerhet

I tillegg til økt pasientsikkerhet, er målet at investeringen skal eliminere misbruk og svinn, samt gi økonomiske besparelser gjennom redusert lagerbeholdning og mindre kassasjon.

– Vi har gjort en liten test nå i vår, og ser at vi har spart ganske mye de første tre månedene på medikamentinnkjøp, sier Bratsberg.

– Samtidig sparer vi pasienter for plager når noe går galt. Vi sparer også kostnader knyttet til å nøste opp i avvik. Alle uttak og all påfylling av legemidler skjer nå elektronisk og er sporbart, og man kan ta ut rapporter over alle aktiviteter på skapet.

– Sjansene for å feilmedisinere har blitt minimert, hevder hun.

– Dette gir ingen lukket legemiddelsløyfe, men det er et viktig steg på veien.

Farlig feilmedisinering

Feilaktig legemiddelhåndtering anses som en betydelig utfordring i norsk helsevesen.

I 2016 ble det ifølge Helsedirektoratets årsrapport fra Meldeordningen registrert 1866 feil knyttet til legemiddelhåndtering i spesialisthelsetjenesten. Over hundre av disse førte til betydelig pasientskade, og i 22 tilfeller ble det meldt at pasienten døde.

En tilsvarende nasjonal oversikt for kommunehelsetjenesten finnes ikke, men mye tyder på at tallene også her er høye.

I doktorgradsavhandlingen til Kjell H. Halvorsen fra 2012, ble det hevdet at hver tredje sykehjemspasient opplever feilmedisinering.

Siden den gang har Samhandlingsreformen bidratt til at stadig sykere brukere skrives ut til kommunene, noe som gjør sikker legemiddelhåndtering mer utfordrende og viktigere.

Mange piloter

Med sin satsing blir Drammen etter alt å dømme den første større kommunen i landet som får implementert elektroniske medisinskap og traller i alle sine sykehjem.

– Min erfaring er at det settes i gang mange pilotprosjekter med ny teknologi i helse- og omsorgssektoren, men så stopper det opp.

Det sier Petter Solum, administrerende direktør i Vingmed AS, som er leverandør av skap og traller til Drammen. 

– På den tekniske siden mener vi løsningen har få mangler i dag. Bevilgningene er det største problemet.

Tips til andre kommuner

Da vi ber Ingjerd Sørhaug Bratsberg i Drammen om hennes beste råd til andre kommuner som vurderer å satse digitalt, er det ett ord hun trekker frem: Tverrfaglighet.

– Vi har en egen farmasøyt ansatt på prosjektet. Det har vært helt avgjørende for at vi har lyktes så godt som vi har gjort. Samtidig har vi hatt et tett samarbeid med Drammen IKT, som har vært med helt fra dag én.

Bratsberg anbefaler ellers å sette av god tid til planlegging.

– Det er viktig at man går gjennom de rutinene man har, og ser på hva man ønsker å få bukt med av avvik.

Viktig å ha kontroll

Spesialsykepleier Sunita Grizovic forteller at hun generelt er veldig mottakelig for nye teknologiske hjelpemidler.

– Løsninger som disse medisinskapene bedrer helt klart pasientsikkerheten. Beboere på sykehjem er blitt mye dårligere de siste årene, og det er så viktig å ha kontroll på medisinbruken, sier hun.

– Jeg skulle ønske alle sykehus også fikk slike skap, ikke minst for håndtering av A- og B-preparater. Det er mye medisiner som ligger altfor lett tilgjengelig på norske sykehus.