Pårørende oppgir at de får helseproblemer

Pårørende forteller om stress, søvnvansker og helsebekymringer når de blir bedt om å beskrive hvordan de har det.

Pårørendealliansen har spurt pårørende om hvordan de opplever sin egen situasjon.

– Over halvparten av dem som svarte, er bekymret over at de ikke får nok hjelp fra det offentlige, og hvordan situasjonen påvirker resten av familien, sa nestleder i Pårørendealliansen, Anne-Grethe Terjesen da undersøkelsen ble presentert på Litteraturhuset i Oslo fredag.

Pårørendealliansen har fått svar fra 6025 respondenter som definerer seg selv som pårørende eller som nylig har vært pårørende. (Se faktaboks)

Vil møte fagpersoner

– De ønsker å få møte fagpersoner som kan gi råd og veiledning. Mange ønsker også å møte andre pårørende, sa Terjesen.

– Vi har også spurt hvor de pårørende søker hjelp. Rundt 20 prosent svarer at de får hjelp fra sykehuset. Det synes jeg er litt dårlig, for sykehuset har en plikt til å hjelpe. 44 prosent oppgir at de ikke får hjelp, det er mange, sa hun.

Over halvparten oppgir at de er pårørende til foreldre eller eldre, en av tre er pårørende til barn under 18 år. Videre oppgir de som svarte, at de er pårørende til partner, unge over 18 år, søsken eller andre.

En av fire oppgir at de er pårørende til to eller flere personer.

Undersøkelsen har foregått via Pårørendealliansens nettside, og er delt blant deres alliansepartnere og i sosiale medier. Undersøkelsen har i prinsippet vært åpen for alle som har ønsket å delta, og som selv definerer seg som pårørende.

– Det med å definere seg som pårørende er viktig. Ikke alle gjør det eller tenker over at man er det. Vi er litt ordfattige i Norge, i andre land kaller man seg uformell aktiv omsorgsgiver. Derfor spør vi i innledningen til undersøkelsen hva den pårørende gjør som vedkommende ikke klarer selv, og/eller som det offentlige da måtte gjort, sier leder for alliansen, Anita Vatland.

41 prosent svarer at de bor i samme hjem som den de er pårørende til, 59 prosent oppgir at den som trenger hjelp bor et annet sted.

Helsen påvirkes

63 prosent av dem som svarte, mener at deres egen helse påvirkes negativt av pårørenderollen.

40 prosent oppgir at de er bekymret for egen helse. 73 prosent av de pårørende sier det ikke tror eller vet om situasjonen deres blir bedre i fremtiden.

– Man kan stå i mye, om man vet at det blir bedre etter hvert. I undersøkelsen ser vi at mange står i en avmaktsfølelse hvor de ikke ser at situasjonen blir bedre i fremtiden, sa Terjesen.

Konstant alarmberedskap

Terjesen pekte også på at det var en fare for at de som skulle ta vare på de syke, ble syke av det selv:

62 prosent av dem som svarte, oppgir at de er i konstant alarmberedskap. 58 prosent oppgir at de er stresset, 56 prosent har søvnproblemer og 48 prosent oppgir sosial isolasjon.

I tillegg oppgir 40 prosent av de pårørende i undersøkelsen at de trener mindre, og 25 prosent har fått dårligere kosthold.

Endret arbeidsliv

20 prosent av dem som svarte, har gått ned i stilling, og 14 prosent har byttet arbeid til en mindre krevende stilling etter at de fikk pårørendeoppgaver.

– Dette er likestillingspolitikk. Vi ser at pårørendeoppgaver ofte flyttes over på kvinner, sa Nicholas Wilkinson (SV).

Flere medlemmer fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var til stede under presentasjonen, og det var enighet blant politikerne om at pårørendes rolle som omsorgsressurs måtte løftes og diskuteres:

– Vi trenger en systemdebatt her. Jeg tror mange gjerne vil påta seg pårørenderollen, bare forholdene blir lagt til rette, sa Carl-Erik Grimstad (V).

– Pårørendealliansen setter tall og ord på virkeligheten. En fellesnevner i undersøkelsen er at mange ønsker bedre koordinering og samordning. Det er utrolig viktig at vi hegner om den ressursen som pårørende er, sa Tore Hagebakken (Ap).