Anbefaler ikke lenger BCG til alt helsepersonell

Bildet viser en som får vaksine i overarmen
LITE SMITTE: Fra 1. juni anbefales det ikke lenger BCG-vaksine for alt helsepersonell eller studenter som tar en helseutdannelse. Smitterisikoen i Norge er blitt svært lav, hevder Folkehelseinstituttet.

Helsepersonell med pasientkontakt har dobbelt så høy risiko for å smittes av tuberkulose som normalbefolkningen. Likevel er det ikke lenger anbefalt at de tar BCG-vaksinen.

Fra 1. juni anbefaler Folkehelseinstituttet BCG-vaksinen rutinemessig kun til to grupper av helsepersonell: De som over tre måneder skal jobbe med voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose, eller med dyrking av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium.

Arbeidsgiver har fortsatt plikt til å gjøre en risikovurdering, både av smitterisiko og andre helsefarer. BCG-vaksine kan nemlig også være aktuelt for arbeidstakere som både skal jobbe i et miljø med kjent økt risiko for tuberkulosesmitte, og har oppgaver som gir økt risiko for langvarig eksponering. Det kan for eksempel gjelde andre ansatte i helsetjenesten, i fengsel, i ankomstmottak eller ved utenlandsreiser.

– Forsvinnende lite smitte

Hittil har rådet vært at alt helsepersonell med pasientkontakt over tre måneder skal vaksineres.

Begrunnelsen fra Folkehelseinstituttet har vært at helsepersonell med pasientkontakt har dobbelt så høy risiko for å bli smittet som normalbefolkningen.

– Hva er det som gjør at denne risikoen ikke gjelder lenger?

– Jo, den gjelder fremdeles, men når det er forsvinnende lite smitte i befolkningen og du ganger det med to, er det fremdeles forsvinnende lite, sier overlege Trude Arnesen ved Folkehelseinstituttet.

Bildet viser Trude Arnesen
REVIDERT: Trude Arnesen (bildet) har evaluert og revidert rådene om BCG-vaksinasjon sammen med Hanne Nøkleby. De har også fått innspill fra den nasjonale tuberkulosekomiteen.

Hun legger til at de fleste som får tuberkulose i dag, er smittet i utlandet og blir funnet og behandlet før de har rukket å smitte noen andre.

– Dette kan blant annet tilskrives det store arbeidet som gjøres med å følge opp risikogrupper, sier Arnesen.

256 nye tilfeller i 2017

Antallet tuberkulosesmittede i Norge gikk ned for fjerde året på rad i fjor. I 2013 fikk 392 personer tuberkulose, mens i 2017 var tallet 256. Av disse var 30 norskfødte. 16 var norskfødte med norskfødte foreldre.

– Hvor mange var helsepersonell?

– Det vet vi ikke, siden ikke alle fyller ut rubrikken om hvilket yrke pasienten har, på MSIS-meldingsskjemaet. Noen få var helsepersonell, men vi vet ikke om de ble smittet på jobb. I ett av tilfellene vet vi med sikkerhet at smitten var ervervet utenfor arbeidet, sier Arnesen.

Vanskelig avgrensning

– Var det en lett konklusjon å komme frem til at alt helsepersonell ikke lenger skal vaksineres?

– Nei, vi har diskutert en del i tuberkulosekomiteen. Alle var enige om at det ikke var grunnlag for at Norge skulle stå igjen som nesten det eneste landet i vår del av verden som vaksinerer helsepersonell når vi har så lav forekomst. Men å finne ut hvor grensen skal gå for hvilke helsepersonellgrupper som skal få vaksinen, har vært vanskeligere.

– Når dere synes det var vanskelig, hvordan skal da arbeidsgiver kunne gjøre en ordentlig smitterisikovurdering?

– Vi prøver å gjøre det enklere for arbeidsgiverne å vurdere, ved å peke på disse to ganske smale gruppene.

– Men dere skriver jo at det kan være aktuelt å vurdere andre grupper også. Hvem kan arbeidsgiverne rådføre seg med da?

– Folkehelseinstituttet rådgir, og dersom arbeidsgiverne spør oss, vil vi vanligvis bare anbefale å vaksinere de to gruppene.

Dårlig virkning

Med de nye rådene legger Norge seg på samme linje som de andre nordiske og europeiske land. Men begrunnelsen varierer mellom landene. Flere argumenterer med at vaksinen har dårlig virkning.

– Hvor lenge varer effekten av BCG-vaksinen?

– Det er relativt underforsket på virkninger av BCG-vaksinen, spesielt hos voksne. Globalt sett er hovedvirkningen at den forhindrer at spedbarn får alvorlige former av tuberkulose. Den har effekt i andre grupper også og er per i dag den beste vaksinen vi har mot tuberkulose, men effekten er ikke veldig god. En norsk studie viser 51 prosents beskyttelse de første ti år, deretter 58 prosent de neste ti årene og så 40 prosent de neste 20 årene. For voksne over 35 år er det ikke vist at vaksinen har god effekt.

Bildet viser røntgenbilde av tuberkulose i øverste venstre lunge
LUNGETUB: Lungetuberkulose er den vanligste formen for tuberkulose, og den eneste som er smittsom. Vanlige symptomer er langvarig hoste, nattesvette, vekttap og feber.

– Ikke et innsparingstiltak

– Hvor mye spares på vaksinasjon med de nye rådene?

– Dette er ikke et innsparingstiltak. Vi har vurdert både medisinske kostnader i form av bivirkninger og økonomiske kostnader, men økonomiske argumenter er ikke viktige her, sier Arnesen.

Vaksinen deles ut gratis fra Folkehelseinstituttet.

– Hvis vi anslår at det koster 200 kroner per vaksinasjon og at det blir 6000 færre som vaksinerer seg, blir den direkte innsparingen 1,2 millioner i året. I tillegg kommer utgifter og arbeid til innkallinger og testing. Kanskje blir totalsummen et par millioner kroner.

– Så ikke de store innsparingene, altså?

– Nei, derimot er behandling for tuberkulosesykedom er veldig kostbart. Så hvis vi mente at BCG-vaksinasjon av helsepersonell hadde betydning for tuberkuloseforekomsten i Norge, ville vi opprettholdt tiltaket.

–  Riktig og naturlig utvikling

Hege Bjelkarøy er TB-koordinator ved Drammen sykehus og har laget undervisningsmateriell til norsk helsepersonell om tuberkulose. Hun er fornøyd med de nye vaksinerådene:

– Dette er en riktig og naturlig utvikling i Norge som er et lavendemisk land når det gjelder tuberkulose. Det er en ytterligere målretting, slik at kun de som er i reell risiko for smitte blir vaksinert, sier hun til Sykepleien.

Anbefalingen gjelder tidligere uvaksinerte uten kontraindikasjoner for BCG-vaksine. Det er sjelden aktuelt å vaksinere arbeidstakere over 35 år, fordi effekten i denne aldersgruppen er usikker. Dersom det er tvil om indikasjon og arbeidstakeren ønsker BCG vaksinasjon, er det ikke noe i veien for å tilby dette.

Eline Storvig er TB-koordinator ved St Olavs Hospital og medlem i den nasjonale tuberkulosekomiteen. Hun har et siste råd med på veien til landets sykepleiere:

– Vi skal ikke glemme tuberkulosesykdommen. Det er viktig å huske basale smittevernrutiner som å beskytte våre luftveier ved nærkontakt med pasienter med hoste.