Gir raskere hjelp til elever som sliter psykisk

– Der min kompetanse slutter, overtar Kristina, sier helsesøster Camilla Rørtveit.

Hun ser bort på Kristina Pettersen, spesialsykepleier fra Vinderen voksenpsykiatriske avdeling på Diakonhjemmet sykehus, vest i Oslo. Ukentlig kommer hun hit til skolen for å bistå elever som sliter psykisk.

Sårbar venting

Vanligvis, når helsesøster Camilla Rørtveit avdekker at en ungdom har problemer knyttet til psykisk helse eller rus som krever mer langvarig behandling, henviser hun til spesialisthelsetjenesten. Der kan det være tre måneders ventetid.

– Og tre måneder kan være fryktelig lenge for en ungdom, sier hun.

– På den tiden kan ungdommen endre syn på om de vil ha hjelp, miste motivasjonen, miste håpet eller fortsette et negativt mønster, som å være mye borte fra skolen.

Rask hjelp

Det er her Kristina Pettersen kommer inn. Som del av et akuttambulant avklaringsteam, skal hun gjøre veien fra helsesøster til spesialisthelsetjenesten kortere og raskere.

Tilbudet springer ut fra et prosjekt som BUP Vest startet i samarbeid med bydelene Frogner og Ullern, som nå er blitt permanent. Skoleprosjektet Møte og ikke miste hadde nettopp som målsetting å identifisere psykiske problemer hos unge tidligere, intervenere tidligere og gjøre overgangene mellom skole og ulike helsetilbud såkalt sømløse.

Erfaringer viser blant annet at helsehjelpen er blitt mer synlig og at flere ungdommer får hjelp på tvers av etater. Voksenpsykiatrien har deltatt de siste tre årene. Den retter seg hovedsakelig mot elevene i andre og tredje klasse, siden de fyller eller har fylt 18 år. Elevene i 1. klasse ivaretas av BUP.

Klarte å fullføre

Camilla Rørtveit og Kristina Pettersen trekker frem et eksempel for å illustrere:

– Vi hadde en jente som ble fanget opp av sin kontaktlærer fordi hun endret atferd og fikk panikkanfall på skolen. Helsesøster Camilla Rørtveit ble koplet inn, og hadde samtaler med jenta.

Rørtveit avdekket at det jenta slet med ikke var oppstått nylig, men hadde vart i mange år. Hun mistenkte alvorlig psykisk sykdom og kontaktet Kristina Pettersen, som raskt snakket med jenta.

– Jeg avdekket at hun trengte mer hjelp enn jeg kunne tilby, og henviste henne videre til mer spesialisert hjelp, forteller hun.

Mens jenta ventet på behandling, fulgte Pettersen og Rørtveit henne opp med samtaler og tilbud om å ta kontakt ved behov. Et halvt år etter at hun var hos helsesøster første gang, var symptomene hennes redusert med 80 prosent. Hun fullførte videregående skole, noe Camilla Rørtveit frykter hun ikke ville klart uten hjelpen hun fikk.

Forebygger alvorlig sykdom

– Min jobb er å finne ut hva ungdommen sliter med og om det er behov for å henvise dem lenger inn i spesialisthelsetjenesten, forklarer Kristina Pettersen.

Hun stiller ingen diagnoser.

– Mange av dem jeg treffer har lettere psykiske plager, og ved at de får behandling så tidlig som mulig, forebygger vi at det utvikler seg til alvorlig sykdom.

– Mener du at dere klarer å forebygge alvorlig sykdom?

– Ja, helt klart.

Hun anslår at mellom 20 og 25 elever fra Ullern hvert år blir tatt inn til screening og avklaring av psykisk lidelse eller rusmisbruk. Rundt halvparten blir henvist til behandling, resten får korttidsintervensjon av henne og til dels helsesøster Camilla Rørtveit. Noen elever treffer hun to til fire ganger, mens andre får ukentlig tilbud over flere måneder. Avklaring kan ta tid, for eksempel på grunn av svingende motivasjon.

Camilla Rørtveit mener Kristina Pettersen fyller et stort behov.

– Ikke fordi elevene her er så innmari syke, men samarbeidet med henne gjør det mulig å fange opp de som er i risikosonen slik at de ikke blir syke, sier hun.

Der de unge voksne er

Som spesialsykepleier på Vinderen voksenpsykiatriske avdeling har Kristina Pettersen sett mange unge voksne som har gått lenge før de har fått hjelp. Noen har hatt psykiske plager i flere år. Noen har søkt hjelp, men ikke blitt møtt på rett måte eller klart å dra nytte av ordinær poliklinisk behandling.

– For å oppdage problemer tidlig, er det viktig å være på pasientens arena, sier Kristina Pettersen.

– Jeg treffer dem jo ikke tidlig når jeg sitter på kontoret mitt på poliklinikken. Å være til stede på skolen er derfor helt genialt. Det er jo der de unge voksne er.

God på å skille

– Reagerer elevene på at det er en spesialsykepleier fra psykiatrien er på skolen?

– På forhånd snakket vi om å tone ned at Kristina er fra psykiatrien, sier Camilla Rørtveit.

– Men det har ikke vært vanskelig.

– Det blir kanskje lettere når jeg er her enn at de må komme til meg på mitt kontor på Vinderen, sier Kristina Pettersen.

– Kan det være fare for at du, med ditt blikk fra psykiatrien, tenker sykdom der det ikke er det?

– Jeg er enormt bevisst på ikke å sykeliggjøre normaltilstander, understreker hun.

– Jeg må være god på å skille mellom hva som er normalt og ikke. Hva er sykt og hva handler om å være ungdom. Det har tatt tid. Jeg kommer fra en sykehusverden, der jeg er god på tilstander som psykose, angst og depresjon.

Hun fremhever hvor viktig det er å samarbeide med helsesøster Camilla Rørtveit. De diskuterer seg imellom, og kan også snakke med elever sammen.

– Hvis jeg har en elev på kontoret og lurer litt på om ungdommen trenger mer hjelp, og Kristina er her, så henter jeg henne, sier Camilla Rørtveit.

– Da får vi noen ganger ryddet opp der og da. Det kan være helt avgjørende. Ungdommen opplever å bli møtt, forstått og at noen tar han eller henne på alvor.

Bruker mest tid på psykisk helse

900 elever går på Ullern videregående skole. Hver dag har Camilla Rørtveit 15 til 20 av dem innom kontoret, i tillegg til at hun svarer på e-post, meldinger og snap-er. Å ivareta elevenes psykiske helse er én av mange oppgaver. Men hun anslår at det er den hun bruker mest tid på. Å ha en fra spesialisthelsetjenesten å samarbeide med, ser hun som en veldig stor fordel.

– Jeg får gjort mer som helsesøster, som handler om å jobbe forebyggende og helsefremmende. Og ungdommene får rett kompetanse til rett tid.

– Veldig fornuftig

– Dette høres ut som et veldig godt tilbud for ungdom, sier Espen Gade Rolland, leder for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR) i Norsk Sykepleierforbund.

– De sørger for hjelp som er tilgjengelig når ungdom trenger den. I tillegg er det fint at de bruker spesialister innenfor sykepleie og drar veksler på sin ulike kompetanse, som helsesøster og spesialsykepleier i psykisk helse har.

Han peker også på at spesialsykepleieren har en sikkerhet ved at hun jobber i et team på en voksenpsykiatrisk avdeling.

– Hun har da lett tilgang til andre spesialister og kan søke råd der når hun trenger det.

Får mer kompetanse

Kristin Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesøstre, mener det er en god modell å møtes på skolen og at det er verdifullt at skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider.

– De jeg snakker med, sier at overføring av kompetanse er det mest positive ved slike samarbeid, sier hun.

– Det er lett å tenke at en skolehelsesøster har mest å lære av en fra spesialisthelsetjenesten. Jeg tenker for eksempel det er nyttig for helsesøster å snakke med noen som er vant til å vurdere gråsoner og behov for behandling. Samtidig har helsesøstre god kompetanse på å møte ungdom og normalvariasjoner, som de har opparbeidet seg gjennom å være sammen med ungdom. Sykepleiere i spesialisthelsetjenesten møter ungdom med diagnose eller spørsmål om diagnose. På skolen møter de hele ungdomsbefolkningen. Og det er viktig kompetanse å ta med tilbake til spesialisthelsetjenesten.