Sykepleieres holdninger til overvektige skal kartlegges

– Det kunne være kommentarer jeg overhørte på vaktrommet: «Kan du begripe at noen lar seg selv bli så stor?», for eksempel. Eller noen som okket seg over hvor tungt det var å løfte pasienten: «Her må vi få inn flere folk.»

Intensivsykepleier Nastasja Robstad forteller hvordan hennes engasjement for helsepersonells holdninger til overvektige oppsto og siden har økt.

Nå er hun i gang med en doktorgrad på tematikken ved Universitet i Agder. Her skal hun blant annet kartlegge bevisste og ubevisste holdninger hos 250 norske intensivsykepleiere ved 17 ulike avdelinger.

Neppe verre enn andre

– Dette er på ingen måte noe jeg gjør fordi jeg tror intensivsykepleiere er så forferdelige, snarere tvert imot, understreker Robstad.

– Det er for at vi skal kunne bli enda dyktigere, siden det er så viktig hvordan man på en intensivavdeling møter og ivaretar de aller mest kritisk og alvorlig syke pasientene.

Dersom helsepersonell har negative holdninger til en pasientgruppe, kan det i første instans gi en ekstra psykisk belastning.

Det kan også sette liv og helse i fare ved at kvaliteten på behandlingen svekkes. Kan hende pasienten snus, mobiliseres og kontrolleres sjeldnere. Viktige symptomer kan bli oversett eller feiltolket.

Robstad har lagt merke til at det kommer inn flere tyngre pasienter på hennes egen intensivavdeling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, og tolker det som en indikasjon på at problemstillingen blir stadig mer aktuell.

– Vi sykepleiere påvirkes jo av våre dype fordommer og av samfunnet rundt oss, vi som alle andre, sier stipendiaten, som tidligere har begått en masteroppgave om problematikken.

Medisinsk, ikke moralsk problem

– Det er uten tvil mange i helsevesenet som mangler forståelse for at overvekt og fedme ikke er et moralsk problem, men et medisinsk problem.

Det sier Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige til forskning.no, som var først ute med å skrive om den kommende doktorgraden.

Tidligere undersøkelser har da også vist at mange helsearbeidere har negative fordommer mot overvektige.

I for eksempel en amerikansk studie fra 2003 blant nærmere 400 klinikere, som jobbet spesifikt med fedmeproblematikk, kom det fram at selv disse ofte bar på stigmatiserende holdninger til overvektige.

Fysisk krevende

Den første artikkelen fra Rostads avhandling er allerede publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Nursing, og tar utgangspunkt i intervjuer hun har gjort med 13 intensivsykepleiere ved to avdelinger.

– Flere jeg intervjuet satte stor pris på muligheten til å snakke om dette. De etterspurte fagdager og andre tiltak, som kunne hjelpe dem å sette ord på ting.

Robstad tror åpenhet om egne holdninger og erfaringer er viktig. At sykepleiere må snakke mer om hvordan det reageres når det kommer tunge pasienter inn.

– De ansatte kan oppleve slike pasienter som fysisk veldig krevende. Dersom de da anser overvekt som noe selvforskyldt, kan det resultere i negative følelser overfor pasienten.

– Det kan dessuten være behov for flere sykepleiere når pasientene skal snus, stelles og mobiliseres, noe som også kan føre til irritasjon mot kollegaer som ikke har tid til å bistå.

Robstad har undervist intensivsykepleiestudenter om overvekt, og sett hvordan de kan bli svært overrasket over mange ting. Deriblant hvilke fysiologiske forandringer fedme kan bidra til.

Forskjellsbehandling

Intensivpasienter risikerer også forskjellsbehandling av andre årsaker enn overvekt.

Brita Fosser Olsens ferske doktorgradsavhandling viste for eksempel indikasjoner på at menn smertekartlegges i mindre grad enn kvinner, og at pasienter med respirasjonsproblemer hadde større sjanse for å bli systematisk smertekartlagt, enn dem som var innlagt på grunn av traumer eller forgiftning.

– Det overrasker meg ikke, kommenterer Robstad.

– Jeg håper forskere vil ta for seg andre pasientgrupper og variabler, for her kan det være mye å ta tak i.

Ubevisste holdninger

Det er selvsagt ikke bare bare å avdekke hvilke fordommer som egentlig finnes der ute. På direkte spørsmål vil mange fremstille egne holdninger som mer politisk korrekte enn de i realiteten er.

Robstad vil derfor benytte seg av et digitalt verktøy utviklet for å måle også implisitte holdninger. Blant annet ser verktøyet hvor raskt deltakerne kopler positive og negative ord til henholdsvis «tynn» og «tykk».

Hun tror at jo mer sykepleiere vet, ikke bare om overvekt, men også om egne holdninger, jo bedre.

– Vi sykepleiere vil jo behandle alle likt. Det ligger dypt i oss. Men forskning indikerer at kunnskap om pasienten ikke er nok. Vi må også kjenne oss selv.