fbpx Er med i NRK-serien for å fjerne stigma om schizofreni Hopp til hovedinnhold

Stemmene i hodet Er med i NRK-serien for å fjerne stigma om schizofreni

Marit Arnestad, psykiatrisk sykepleier
GODT MOTTATT: Siste episode for Stemmene i hodet i kveld. I serien har psykiatrisk sykepleier Marit Arnestad vist hvordan man kan motivere pasientene til å tro på endring. Her utenfor Bergfløtt behandlingssenter, der storparten av filmen er tatt opp. Foto: Privat

Sykepleier Marit Arnestad deltar i tv-serien Stemmene i hodet som viser hvordan det er å leve med psykoser.

Dokumentarserien Stemmene i hodet har sin sjette og siste episode på NRK i kveld, 8. mars. Seerne har i serien fulgt Maria, Ruth Andrea og Benjamin, tre unge mennesker, som har erfart å leve med en schizofrenidiagnose.

De har fått behandling på Bergfløtt behandlingssenter.

Psykiatrisk sykepleier Marit Arnestad er en av de ansatte vi også møter i filmen. Hun er avdelingsleder på døgnavdelingen.

– Hva synes du om responsen?

– Vi er veldig fornøyd. Mange bruker serien faglig, for eksempel i undervisning. Den gir en annen type innsikt for seerne. Særlig på grunn av animasjonene, som gjenskaper hallusinasjonene og stemmehøringen.

Sa ja til tv for å øke kunnskap om schizofreni

Det startet med at frilanseren og filmskaperen Gunhild Asting henvendte seg til virksomhetslederen på Bergfløtt.

– Hun ville lage noe om hvordan psykisk sykdom stigmatiserer. Schizofreni er kanskje den diagnosen med mest stigma. Det var Medieoperatørene, produksjonsselskapet hennes, som fant oss, forteller Arnestad.

– Det letteste hadde vært å si nei. Men et av slagordene våre er dristighet, og det å bidra til mer kunnskap og redusert stigma er noe vi også ønsker. Derfor sa vi ja.

Det har vært en lang vei. Nærmere bestemt tre og et halvt år. Selve filmingen foregikk i ett år, fra sommeren 2014 til sommeren 2015.

Hovedpersoner og reigissør i Stemmene i hodet
FORMIDLERE: Ruth Andrea (fra v.), Maria, regissør Gunhild Asting og Benjamin har jobbet tett sammen for å få til tv-serien. Foto: Medieoperatørene

Flere enn de tre er blitt filmet.

– Det har vært mange vanskelige vurderinger underveis, blant annet om samtykkekompetanse. Det er blitt laget gode kontrakter. Alle har kunnet trekke seg, og det har flere gjort, forteller Arnestad.

– I all hovedsak har det vært positivt for de tre hovedpersonene, men all oppmerksomheten har også vært krevende for dem.

Nesten ingenting av responsen har vært negativ:

– Men vi har fått noen innspill, som at man ikke trenger å være schizofren selv om man hører stemmer. Ikke alle schizofrene hører stemmer heller. Men vi får ikke med alle detaljer i en dokumentar som dette, påpeker Arnestad.

Har fått flere henvisninger enn før

Bergfløtt behandlingssenter har fått mange henvendelser fra pårørende til unge voksne som ikke får behandling.

– Vi har fått tre ganger så mange henvisninger som vi pleier å ha, sier Arnestad.

Siden Bergfløtt er en privat ideell stiftelse, har de ikke samme tidsbegrensninger på behandlingstiden som helseforetakene har.

– Men vi har krav på oss om å ha fullt hus. Vi er spesielle, men ikke så spesielle. Vi driver med vanlig behandling og har vanlig bemanning, men vi satser på fysisk aktivitet og kunst, sier avdelingslederen.

Senteret har 12 faste plasser og 2 brukerstyrte plasser. Poliklinikken deres har flyttet til Drammen, der Benjamin går.

Bergfløtt behandlingssenter
  • Et behandlingstilbud for mennesker med schizofreni/psykose-problematikk. Ligger i Lier kommune i Buskerud.
  • Er en del av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste som er en ideell, diakonal og landsdekkende stiftelse.
  • Har avtale med Helse Sør-Øst RHF og er del av spesialisthelsetjenestetilbudet i regionen.
  • Ønsker å møte hver pasient med håp og tro på at endring er mulig.

Styrer ut fra verdisyn

Marit Arnestad har tidligere vært leder i helseforetak.

– Min erfaring er at det er mer press på økonomistyring i de offentlige helseforetakene enn i en ideell stiftelse som vår. Vi styres mer ut fra verdisyn og menneskesyn.

I perioder har Arnestad vært personansvarlig for Maria, og i filmen har vi sett hvordan hun møter Maria når hun bli reinnlagt.

«Ikke se det som et nederlag», innprenter Arnestad, «du går ikke tilbake til null».

– Som leder i en liten bedrift sitter man ikke bare på kontor. Vi har en dugnadsånd. Det vises for eksempel i operaen som pasienter og ansatte har skapt sammen, sier Marit Arnestad.

Maria, Stemmene i hodet
FOREDRAG: Maria har vært med og holde foredrag om sine erfaringer med psykoser. Foto: Medieoperatørene

Maria fortalte sin historie i Bergen

I går, 7. mars, holdt filmens regissør Gunhild Asting foredrag i Bergen sammen med Maria, en av de tre hovedpersonene i Stemmene i hodet.

Det var TOPS – tidlig oppdagelse av psykose – som sto for arrangementet.

– Hvordan gikk det?

– Foredraget gikk veldig bra. Det var så stor oppslutning at de måtte streame foredraget i et ekstra rom, forteller Asting.

– Maria fortalte åpent om sin historie i psykiatrien og om tanker om hvordan hun kunne blitt møtt annerledes på et tidlig stadium. Det er viktig at psykosesymptomer oppdages tidlig, og at personene som lider følges opp, slik at man kan få god hjelp.

Ønsker at serien gir håp

– Hvorfor ville du lage denne dokumentarserien?

– Jeg ønsker at serien kan skape forståelse, gi håp og få bort fordommer om psykiske lidelser, sier filmskaperen.

– Jeg syns det var viktig å vise hele mennesket hos de som har alvorlig psykiske lidelser. Det er mange misforståelser rundt schizofreni. I mediene hører vi som oftest om diagnosen når fæle ting har skjedd. Jeg ville vise hele spekteret av mennesket, også de friske sidene, at de har ressurser, er i utvikling.

– Møtte du på overraskelser underveis?

– Ikke store overraskelser. Mange spør om det har vært vanskelig å jobbe med mennesker som har en alvorlig psykisk lidelse. I faser når de har hatt det vondt er det selvfølgelig sårt, men det har det vært helt fantastisk å samarbeide med Maria, Ruth Andrea og Benjamin.

Foto: Medieoperatørene

Har fortalt om hva de ser og hører

Gunhild Asting har aldri før jobbet så tett med noen hun har filmet:

– Vi har sammen kommet frem til innholdet: Hva passer for tv, og hva er viktig for dem. I tillegg har de vært uunnværlige i den kreative prosessen rundt animasjonene. De har fortalt i detalj om hva de ser og hører som andre ikke opplever. Det har vært kjempespennende og lærerikt, sier hun.

Tror de vil bli lettere forstått

Asting har fått gode tilbakemeldinger fra fagmiljø i psykisk helse, pårørende og brukerorganisasjoner. Og fra personer som selv har psykiske utfordringer.

– De sier de kan identifisere seg med serien, og at de tror det vil bli lettere å bli forstått, forteller filmregissør Asting.

Filmregissøren håper serien bidrar til at det kan bli lettere å leve med psykoser og å være åpne om det.

– Vi ser jo at de tre er kjempefine mennesker med nydelige personligheter, og at alle har fått god hjelp, sier Gunhild Asting.

De seks episodene i serien Stemmene i hodet kan ses på nrk.no i et år framover.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.