Overlege mener sykepleiere fyller pasientjournaler med spam

Sykepleier Kristin Rike, Straitunet omsorgssenter i Kristiansand.
KRITISERER JOURNALFØRINGEN: Helsearbeidere kaster bort tid, både på å skrive noe ingen har nytte av å lese, og på å lete seg frem til det vesentlige, mener Torkel Steen, overlege ved Oslo universitetssykehus.

Sykepleiere skriver mange notater som ingen har nytte av å lese, mener overlege Torkel Steen.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Torkel Steen at mange sykepleienotater fremstår som innholdsløse, de er lange og det meste er gjengivelser og spam.

Han mener sykepleiermangelen kan løses dersom sykepleiere kutter ned på journalføringen. Han skriver blant annet at et effektivt strakstiltak mot sykepleiermangel er å befri sykepleierne fra den pseudodokumentasjonen som nå konsumerer mye av arbeidsdagen.

Til Sykepleien forteller han at han har fått svært mange positive tilbakemeldinger.

– Både fra leger, sykepleiere og sekretærer, sier Torkel Steen.

Har ikke fått kjeft

– Noen har sagt at jeg stikker i en «verkebyll» som har vokst seg stor de senere årene, og må regne med å få kjeft. Men det har jeg hittil ikke fått, sier Steen.

Han hevder han ikke er alene om å mene at det er på høy tid å rasjonalisere og begrense bruken av tid på skriving som ikke er til nytte for pasienten.

– Kan du gi noen konkrete eksempler?

– Da jeg var sakkyndig i en pasienterstatningssak for en tid siden, fikk jeg over 400 sider «journal» til gjennomlesning. Den var fra et ganske enkelt behandlingsforløp, med noen få sykehusopphold over et par år. De aller fleste opplysningene fantes mange steder, ofte i litt ulike versjoner, gjenfortalt av ulike personellgrupper, sier han.

Han tror alle som arbeider i sykehus og bruker journaler, ser problemet.

– Dokumentoversikten i journalen får fort hundrevis av linjer. Selv om det er sorteringsfunksjoner, er det vanskelig å skille ut det vesentlige. Journalen fylles med spam. Det er en sikkerhetsrisiko. Helsearbeidere kaster bort tid, både på å skrive noe ingen har nytte av å lese, og på å lete seg frem til det vesentlige, sier Steen.

Samkjøring av journaler

– Hva kan kuttes fra journalføringen?

– To enkle prinsipper kunne spart mye tid, tror jeg. For det første: Ikke lag notat hvis du ikke har en observasjon av betydning. For det andre: Ett og samme forhold bør bare dokumenteres av én yrkesgruppe, ikke flere.

Steen mener at når de samme spørsmålene stilles og noteres av både sykepleier og lege ved innkomst, blir det dobbeltarbeid som også belaster pasienten.

– En samordning av leges innkomstjournal og sykepleiers innkomstnotat kunne spart begge yrkesgruppene for tid, og antakelig også hevet kvaliteten.

Vil mangle 30 000 sykepleiere

Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren øke sterkt fremover, særlig etter 2020.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved St. Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, mener sykepleiermangel ikke kan løses med mindre journalføring.

– Dokumentasjonsplikten gjelder for både leger og sykepleiere. Vi er pålagt gjennom helsepersonelloven å dokumentere hvordan vi utøver sykepleie. Sykepleiere og leger dokumenterer forskjellig, fordi utøvelsen av yrket vårt er forskjellig, sier Maiken Isachsen-Hagen.

Bilde viser Maiken Isachsen-Hagen
IKKE ENIG: Maiken Isachsen-Hagen er hovedtillitsvalgt St. Olavs hospital i Norsk Sykepleierforbund

Isachsen-Hagen minner om at pasienter også har rett til innsyn i sin journal, og rett til å vite alt som er blitt gjort. 

– Derfor er det veldig viktig at man har dokumentasjon på alt.

Hun er enig i at journaler kan inneholde dobbel dokumentasjon fra lege og sykepleier.

– Men legejournalen kan for eksempel bli skrevet etter at sykepleieren har gått hjem. Vi har en individuell plikt til å dokumentere vår jobb, sier hun.

– En avsporing

NSF-leder Eli Gunhild By
VIL HA BEDRE SYSTEMER: NSF-leder Eli Gunhild By

NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, mener sykepleiemangelen ikke løses ved å kutte ut skriftlig informasjon. Hun vil ha nye og innovative elektroniske journalsystemer.

– Vi er opptatt av at sykepleiere skal ha tilgang til elektroniske pasientjournaler som er oversiktlige og strukturerte slik at det er lett både å dokumentere og å finne relevant informasjon, sier hun.

Myndigheten jobber med å få på plass bedre elektroniske pasientjournalsystemer i hele helsetjenesten.

– Men det viser seg å ta lang tid. Det er en avsporing å påstå at sykepleiermangelen kan avhjelpes med å kutte ut sykepleiernes dokumentasjon, sier By.

Større ansvarsområde

– Sykepleierne har stort behov for nødvendig informasjon om pasientene de skal behandle og gi omsorg til. Informasjonen må være skriftlig for å sikre at viktige opplysninger ikke forsvinner i overgangen mellom vaktskiftene, sier Eli Gunhild By.