– Det utdannes færre helsesøstre enn vi har trodd

Nyheter
Bildet viser en jente som ser gjennom et forstørrelsesglass.
HAR STUDERT TALLENE: Landsgruppen av helsesøstre har telt og sammenliknet. Resultatet de kom frem til, er at barn og unge har færre helsesøstre tilgjengelig enn de burde, om man skal følge myndighetenes normtall.

En ny kartlegging viser at det utdannes færre helsesøstre enn antatt. Samtidig mangler det helsesøstre, og det er kø for å komme inn på utdanningen.

407 helsesøstre mangler i Norge, ifølge en kartlegging Landsgruppen av helsesøstre har gjort. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets minumumsnormtall fra 2010, har de regnet seg frem til dette tallet ved hjelp av data fra Statistisk sentralbyrå. Tallene gjelder 2016.

– Det er representativt for 2017, mener Anne Kjersti Myhrene Steffenak, nestleder i Landsgruppen av helsesøstre.

– Og den reelle mangelen er nok enda høyere.

Kartleggingen ble presentert på Helsesøsterkongressen som pågår på Lillestrøm (19.-21. september 2017).

Flere vaksiner og mer prevensjon

– De siste årene har helsesøstrene fått stadig flere oppgaver. Blant annet er barnevaksinasjonsprogrammet utvidet, og forskrivingsrett for hormonell prevensjon gjelder ikke lenger bare aldersgruppen 16–19 år, men alle kvinner over 16 og alle typer langtidsvirkende hormonell prevensjon. Det forventes også at helsesøstre skal jobbe mer med ungdom og psykisk helse.

– Hvor stor er den reelle mangelen, mener dere?

– Om vi legger til grunn minimumsnormtallet for 2010, vil jeg tippe rundt 500, sier Steffenak.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utrede en bindende minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den skal leveres i oktober 2017. Landsgruppen tror normtallene der blir oppdatert, som igjen vil øke behovet for helsesøstre.

Ikke opptak hvert år

Derfor synes hun det er underlig at det utdannes færre helsesøstre enn antatt.

I 2011 var det 328 studieplasser på helsesøsterutdanningene. Man har trodd at det hvert år er 328 slike studieplasser. Men siden noen av utdanningene har opptak bare hvert andre eller tredje år, vil det enkelte år være 250 og 228 studieplasser.

– Noe har skurret når vi har blitt presentert for antall studieplasser, sier Steffenak.

– Vi har ikke fått det til å gå opp at det kommer 328 nye helsesøstre hvert år, samtidig som kommunene melder til oss at de sliter med å rekruttere.

– Vår kartlegging viser at vi ikke utdanner så mange som vi tror. Sånn tolker vi det, og vi håper myndighetene vil se nærmere på disse tallene. Det er to ting vi burde ha god oversikt over: Hvor mange er vi, og hvor mange trenger vi. I dag virker det som om det både mangler helsesøstre og utdannes for få nye, samtidig som det er veldig vanskelig å komme inn på utdanningen.

Ulikt antall studiepoeng

Kartleggingen viser også at det er stor forskjell på de ulike utdanningene. Helsesøsterutdanning tilbys ved ni skoler og universitet. Alle styres etter «Rammeplanen for helsesøsterutdanning» fra 2005. En helsesøsterutdanning skal omfatte 60 studiepoeng, men i dag uteksamineres det helsesøstre med 60, 75, 80 og 120 studiepoeng. Varianten med 120 studiepoeng er en mastergrad.

– Da må det nødvendigvis bli stor forskjell fra helsesøster til helsesøster, sier Steffenak, og legger til at Landsgruppen av helsesøstre helst ser at utdanningen går mot å bli en ren master.

– Arbeidsområdet er så enormt utvidet, og faget er i rivende utvikling, påpeker hun. Det krever mer enn ett års utdanning, som den tradisjonelle videreutdanningen har.

Kartleggingen av utdanningene, som er gjort ved bruk av spørreskjema og å hente data fra studieplanen til alle utdanningene, viser at alle følger rammeplanen for helsesøsterutdanningen, men at det er stor variasjon i emner og antall og typer eksamener. 

Hør videointervjuet med helsesøsterleder Kristin Sofie Waldum på Helsesøsterkongressen her: 

Vil ha politikerne på banen

– Hva vil dere bruke kartleggingen til?

– Å gå enda mer i dybden, og vi håper politikerne vil gripe fatt i dette. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et viktig tilbud til barn, unge og deres familier og det er blitt bevilget en milliard kroner til denne tjenesten de siste årene. Men jeg er ikke så sikker på om politikerne har tenkt godt nok over om de har nok helsesøstre til å bemanne denne tjenesten.

Les også: