Vil ofre seg for en bedre helsepolitikk

Nyheter
Lise Askvik, leder i Helsepartiet
KAN STEMMES PÅ: Lise Askvik, kjent for «pupp til folket»-aksjonen, mener det er sykepleierne og andre fagfolk som bør ha mest innflytelse i helsetjenesten. Ikke byråkratene eller økonomene.

Fagfolk vet best – og må bestemme mer, mener partileder Lise Askvik. Hun står på valg for det nye Helsepartiet.

Helsepartiet ble stiftet 10. januar i år, og har stortingskandidater på valg i 18 fylker.

Lise Askvik (48) er partileder. Den tidligere P4-journalisten satte som brystkreftoperert i gang aksjonen «pupp til folket» i 2012. 150 millioner ble øremerket saken, og ventetiden for å få rekonstruert bryst ble kortet ned. Nå står hun på valg i fire fylker.

– Noen ganger må man ta løpefart og gi faen, sier Lise Askvik, som har sagt opp jobben som journalist for å være partileder.  

Ble oppfordret av sykepleiere

– Var det pasienterfaringen som motiverte til å danne Helsepartiet?

– Ja og nei. Mange frustrerte fra ulike kanter ba meg om det, blant annet sykepleiere. De vet at jeg skjønner hva de snakker om.

– Hvorfor et eget helseparti?

– Fordi de store partiene svikter. De er ikke villig til å satse på helse. Helse er helt grunnleggende for hver og én og for hele samfunnet, påpeker Askvik.

Vil ha mindre byråkrati

– Hva er hovedproblemet?

– Helsetjenesten er ikke dimensjonert for behovet i befolkningen. Det skaper køer, dårlig miljø for de ansatte, underbemanning og et for dårlig pasienttilbud.

– Du vil gi mer penger til helsevesenet …

– … ikke bare det, vi vil organisere annerledes. Da blir det mer ressurser til pleie, behandling og forebygging.

– … og hva vil du prioritere vekk?

– Vi vil skape et billigere helsevesen. Det første vi vil prioritere vekk, er unødig system og byråkrati.

Vil ha dobbelt så mange helsesøstre

– Høres ut som Frp-politikk?

– Nei, for Frp ønsker ikke å slå sammen de to forvaltningsnivåene, spesialist- og kommunehelsetjenesten, slik vi vil. Vel utprøvd, blant annet i Valencia. Det vil frigi mye ressurser. Vi vil få planlagt mer, og det vil føre til reell samhandling. Vi vil, som i Miami-modellen, ha stasjonert leger, psykologer og ernæringskyndige på alle skoler.

– Og helsesøstre?

– Ja, en fordobling av dem. Hvis barna får rask tilgang på helsetjenester, vil mange seinskader forebygges. Vi tenker samfunnsøkonomi, ikke bedriftsøkonomi, som i dagens helsevesen. Jo raskere vi kan forebygge og rehabilitere, jo mindre sykdomsframkallende helsetjeneste.

– Staten skal betale

– Du tenker på de pårørende?

– Ja. Ifølge Pårørendealliansen sparer pårørende samfunnet for 38 milliarder kroner i utført omsorg. Rask og god helsehjelp styrker pasienter, pårørende, samfunnet – og økonomien. Å satse på helse er god samfunnsøkonomi. I New Public Management mangler blant annet forebygging i regnestykket.

– Og alt skal styres på statlig nivå?

– Vi vil at alle helsetjenester skal være statlig finansiert, men de kan utføres av flere.

Blokkuavhengig

– Dere er ikke mot private aktører?

– Ikke mot, men heller ikke spesielt for; vi er nøytrale. Når man har betalt skatt, er det viktigste å få tilbake trygghet for liv og helse. Vi er blokkuavhengige, kan samarbeide med hvem som helst – som prioriterer liv og helse høyere.

Godt mottatt

– Hvordan blir dere møtt?

– Det er veldig morsomt og overraskende, sier Askvik.

– Da jeg ble oppfordret, trodde jeg ikke at det var liv laga. Vi måtte ha 5 000 signaturer innen ett år. Vi fikk 6 500 på under tre måneder. «Dette har vi venta på», sa folk. «Jeg er knebla.» «Jeg opplevde ditt, min tante opplevde datt.». 10. januar ble vi landets yngste parti. Og ganske mange sier de skal stemme på oss. Dette blir spennende!

– Hvor mange medlemmer har dere?

– 1 200. Men det viktigste er at vi klarte å bygge 19 fylkeslag og 18 stortingslister på cirka sju uker. Vi droppet Møre og Romsdal på grunn av sykehusstriden. Vi vil ikke ta stilling. Vi har 16 kvinnelige fylkesledere, opplyser hun.

– I beste fall en vaktbikkje

– Du står på valg i fire fylker, øverst både i Akershus og Buskerud?

– Jeg sa de kan bruke navnet mitt hvis de mener det har effekt.

(Å stå på flere valglister er fullt lovlig. Red.anm.)

– Er det sannsynlig at du ender på Tinget?

– Det vet jeg ikke. Jeg har jo ikke lyst, jeg vet at det er vanvittig hardt, en skikkelig drittjobb å prøve å snu helsekuttpolitikken. Men jeg er villig til å sone fire år bak Stortingets murer, selv om det vil bli svært ubehagelig og tøft. Jeg er ikke politiker. I beste fall kan jeg være en vaktbikkje eller folkevalgt. Nå er det opp til folket.

Vil ha fram de ansatte

Nestlederen i Akershus, Elin Krüger, er sykepleier:

– Det er strålende å få fram helsefolkets stemmer. De ansatte vet hva som fungerer og ikke i helsevesenet. De vet om alt som ikke vises i tall; som lindring, håp og dødsangst.

– Hvorfor skal sykepleiere stemme på deg?

– For det første fordi vi har programfestet det store sykepleierløftet. Vi vil øke antallet sykepleiere, og gi dem bedre lønn og arbeidsvilkår. Dessuten har vi vår lojalitet hos pasienten, bedyrer partilederen.

Liker også kultur, miljø og politi

– Samferdsel og ulver er dere mindre opptatt av?

– Slikt kan vi utrede. Nå starter vi med ideologien om å ivareta liv og helse. Men miljø er ganske viktig. Vi er mot oljeboring i Vesterålen, og vi vil rense havet for plast. Vi har mye kulturpolitikk, for kultur er helsefremmende. Politi er viktig, for det skaper trygghet. Og NAV, der er det mye rettighetspolitikk som i dag ikke fungerer. Det stjeler helse og livskvalitet.

Vil satse på lokalsykehus

Høyre vil innføre flere pakkeforløp, også hjem til folk, har partiet lansert i valgkampen.

– Hva syns du om pakkeforløp?

– En bra start, men mer individuell tilrettelegging må til. Fagfolks kunnskap må avgjøre, ikke pakken.

– Og lokalsykehus?

– Nærhet til helsetjenesten er viktig. Å legge dem ned er innbyggerfiendtlig. Vi ønsker å bygge og investere i flere.

– Private aktører?

– Vi er for alle gode krefter. Men det offentlige skal finansiere. Behovet for private helseforsikringer skal vekk. Først når det offentlige innfrir, er vi i mål.

– Mer tid til kjerneoppgavene

– Brukerstyring er bra?

– Absolutt, men fagfolk må sitte i førersetet. I dag er økonomer og byråkrater på toppen. Fagfolk må være spydspissen, dem må vi lytte til.

– Hpv-vaksine også til gutter?

– Det har vi ikke tatt stilling til.

– Hvordan få nok helsepersonell?

– Mye holdningsarbeid. Heltidsjobb for dem som ønsker det. Vi vil gjøre det attraktivt og lønnsomt nok å være i helsevesenet. Det er mye uutnyttet kapasitet. Det brukes for lite tid til kjerneoppgavene, mener Askvik.

– Pleie framfor dokumentasjon

– Men det må dokumenteres for å vite hva som virker?

– Ja, men det har gått for langt. Teknologi vil løse noe hvis den brukes riktig. Pleie er viktigere enn all dokumentasjon. Dagens pasient må i hovedregel prioriteres framfor morgendagens.

– Hva med bistand?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Der vil det bli runder. Men vi bygger jo på medmenneskelighet og Norge har god råd.

Nytt valg om to år

– Hvis ikke det blir stortingsplass, er alt forgjeves?

– Nei, det er lokalvalg om to år. Vi kan finpusse retorikken, og se hva slags muligheter vi har. Får vi mange nok stemmer, kan vi få statsstøtte. Hvis ikke, må jeg se meg om etter en ny jobb. Da har velgerne sagt sitt, og det respekterer vi, sier Lise Askvik.

Les også: