Etterlyser samtale om sex og samliv etter kreft

Jeg våknet fra narkosen til beskjed om at jeg etter all sannsynlighet måtte forberede meg på å fjerne livmoren. «Ja, ja, jeg slipper i det minste mensen», sa jeg til legen, uten at noen av oss lo noe særlig av det.

Det skriver Elena Aronsen (28) i teksten Når man plutselig får kreft er det enkelt å kødde, men vanskelig å le, som hun også har vunnet en pris for.

Fra spøk til alvor

I fjor høst fikk hun en sjelden diagnose som innebar svulst i livmoren. Galgenhumor og ironisk distanse var verktøy for å slippe unna å kjenne på hvordan hun egentlig hadde det.

Da operasjonen begynte å nærme seg, kjente jeg mer og mer på at jeg var ganske redd. Likevel brukte jeg store deler av energien min på å kødde det vekk og lette på stemningen i stedet for å snakke om hvordan ting egentlig sto til.

Livmoren måtte bort (hysterektomi). Og selv om Aronsen spøkte, var det også alvor.

– Jeg savnet informasjon om sex, samliv og barnløshet. En hysterektomi er en stor påkjenning, ikke bare fysisk. Jeg synes det er rart at det psykiske aspektet ved det hele blir så voldsomt neglisjert, sier Aronsen.

Sliter med å akseptere

Barnløshet ble et faktum. Selv forteller hun at det aldri har vært hennes største ønske å få barn, men at hun nå i ettertid likevel sliter med å akseptere at hun ikke lenger har muligheten. 

– Det burde normaliseres at man kan føle på sorg og sinne, uavhengig om man i utgangspunktet ikke har lyst på barn. Når jeg sliter med dette, er det enkelt å forestille seg hvor forferdelig det må være for dem som virkelig har ønsket seg barn, sier Aronsen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor ingen helsepersonell har snakket med meg om dette.

LES OGSÅ: Tema – hvorfor er det så vanskelig å snakke om trøbbel nedentil?

Hun understreker at hun har fått upåklagelig behandling for den fysiske delen av sykdommen.

Tok opp sex og samliv selv

I etterkant av operasjonen har Aronsen selv måttet ta opp spørsmål knyttet til sex og samliv.

Hun forteller at hun har opplevd at helsepersonell har blitt flaue når hun har tatt det opp, og har i et tilfelle også blitt møtt med latter. 

– Jeg forventer å bli møtt med empati og forståelse. Jeg skal ikke føle meg dum bare fordi enkelte synes dette er ubehagelig å snakke om, sier Aronsen.

– Burde være del av pakkeforløpet

Aronsen tenkte det var en selvfølge at sex, samliv og barnløshet ble fulgt opp ved gynekologisk kreft. 

– En samtale dedikert utelukkende til disse temaene burde være en obligatorisk del av pakkeforløpet.

Det er kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning Tore Borg ved Radiumhospitalet enig i.

– Det burde absolutt være inkludert i pakkeforløpet. All kreft vil som regel få konsekvenser for seksualitet, så det er jo pussig at det ikke er integrert i pakka, sier Borg.

Han får støtte fra Randi Gjessing, onkologisk sykepleier og sexologisk rådgiver på Akershus universitetssykehus.

– Det er viktig at det er lege eller sykepleier som spør om sex og samliv og at ikke pasienten selv må etterlyse, sier hun.

– Jeg tror også at flere kvinner føler at de ikke blir spurt om sex og samliv enn menn. Dette med ereksjonsproblemer har vært et tema lenge. Men jeg tror både menn og kvinner lider like mye.

– Informer mer enn du spør

Gjessing har et godt tips til helsepersonell som vil snakke med kreftpasienter om sex og samliv.

– Informer mer enn du spør. Det kan være truende for folk å få for mange direkte spørsmål. Det er bedre å si «Denne behandlingen du får nå, vet vi av erfaring kan påvirke seksuallivet ditt slik og slik …» På denne måten viser du tillatelse til at pasienten kan snakke om det. Spør om vedkommende ønsker å snakke med noen.

Videre sier hun at hvis det er kompliserte spørsmål, kan man henvise til kreftsykepleiere eller til sexolog som har erfaring med kreft og seksualitet.

– Vit litt og vær interessert

– Sykepleiere kan jo bli gode på disse samtalene, men man må vite litt og være interessert. Jeg synes man skal prøve. En del av jobben vår er jo også å snakke om døden, og det er jo ikke lett det heller, sier Gjessing.

Hun forteller at hun opplever at sykepleiere ønsker å bli undervist om kreft og sex og samliv, men så tør de ikke helt ta i bruk det de lærer. 

– Gjør ikke jobben fullt ut

Sexologisk rådgiver Borg tror en av grunnene til at temaet er vanskelig å snakke om, er at det er nært for alle. Han ser også problemet med hvem som skal ha ansvaret for å ta opp samtalen, men mener likevel at den enkelte i helsevesenet har et ansvar.

– Jeg mener at hvis du jobber med kreftpasienter og ikke snakker om seksualitet, så gjør du ikke jobben din fullt ut. 

– Vi må være de som hjelper pasientene til å mestre de utfordringene de får best mulig. Jo mer man vet, desto lettere er det å mestre selv for pasienten, sier Borg. 

Vurderer å skrive ny tekst

Nettopp tabuet rundt det å snakke om sex og samliv hos kreftpasienter, er noe Aronsen vurderer å skrive om i fremtiden.

– Jeg synes som sagt det burde inkorporeres som en obligatorisk del av pakkeforløpet for gynekologisk kreft, understreker hun.