Blir flinkere til å overvåke

Nyheter
Michael Mortensen og Veslava Petrovskaja
KONKRET: Michael Mortensen veileder Veslava Petrovskaja, som liker at kurset er så praktisk.

Bruk hendene! Bruk stetoskopet! Slik oppfordres sykepleierne som på kurs lærer å overvåke kritisk syke.

– Jeg oppfordrer sykepleierne til å bruke stetoskop. I andre land, som USA, Sveits og Spania, er det vanlig, sier intensivsykepleier Michael Mortensen, som har bodd og jobbet i de to sistnevnte land.

– Jeg prøver å drille dem i det.

Det er en mandag morgen, og Mortensen er på ferdighetssenteret på Haukeland universitetssykehus. Han forbereder seg til det som skal skje senere i dag. Han skal undervise 16 sykepleiere som skal bli enda flinkere til å overvåke pasienter.

– Jeg lærer dem å observere pasienten systematisk for å skaffe seg et klinisk bilde, forklarer han, mens han finner fram ulike typer trakeostomier. De skal sykepleierne få kjenne på. Vanligvis er jo dette utstyret inni pasienten.

– De skal også få blåse opp cuffen, sier lærer Mortensen.

Altså den lille ballongen som holder trakeostomien på plass.

Kan være i forkant

Klinisk observasjon innebærer å lytte på lunger og hjerte. Og å kjenne på huden – er den klam eller tørr? Sjekke pupiller, puls og blodtrykk.

– Slik får man med seg endringer hos pasienten, og man kan være i forkant hvis pasienten bli tiltakende ustabil.

For eksempel: Klokken åtte har pasienten klar lungelyd. Klokken ti er det pipelyd.

– Ved å vise til kliniske fakta, får vi mer faglig tyngde overfor legen. Vi skal ikke sette diagnose, men trene på å skille det unormale fra det normale. Så kan vi gi beskjed til legen om vi observerer noe unormalt hos pasienten, sier Mortensen.

Intermediærrommene dukket for noen år siden opp på sykehuset.

– Det gikk litt kjapt. Det var gjerne et rom med et skop, men overvåkningskompetansen var ikke til stede. Intermediær er en mellompost. Der er ikke legen så tilgjengelig, derfor må sykepleierne gjøre gode observasjoner. Å kunne observere systematisk – utføre en topp til tå-undersøkelse – skaper trygghet.

– Bra for både økonomi og pasient

Intensivpasientene blir mer og mer kompleks.

– Derfor er det bra at de som ikke har behov for en intensivseng, kan plasseres på en intermediær avdeling. Det er økonomisk lurt, fordi man ikke opptar en dyr intensivplass. I tillegg er det bra for pasienten som kan bli ved sengeposten der den fagspesifikke kompetansen er.

Mortensen påpeker at det tar tid å bygge opp kompetansen på et svært sykehus.

Det er to sykepleiere fra hver intermediærenhet på kurset. Det er åtte avdelinger som har intermediærenhet, som lungeavdelingen, nevrokirurgen og infeksjonsposten.

– I Sveits hadde hver avdeling en overvåkningsstue der pasientene ble tettere fulgt opp enn de ville blitt på sengepost.

Se hvordan sykepleierne lærer å fjerne slim fra trakeostomi:

Liker å tolke EKG

Veslava Petrovskaja er en av sykepleierne som deltar i programmet. Hun jobber på kirurgisk overvåkningsstue, som ble etablert for to og et halvt år siden.

Petrovskaja, som er fra Litauen, kom til Norge for fire år siden med master i sykepleie i bagasjen.

– På kurset går vi gjennom alle kritiske situasjoner. Hva har skjedd? Hvilke tiltak trengs? Vi fordyper oss i patofysiologiske og biokjemiske mekanismer. Kurset er godt organisert, og jeg liker at det er så praktisk.

Hun har lært å lytte på lunger, hjerte og mage og å tolke EKG.

– Hva er det morsomste å lære?

– Å tolke EKG. Det er egentlig vanskelig, man blir ikke spesialist. Men det er grunnleggende læring.

En pasient har kommet til torakskirurgisk intensiv, og oppvåkningsseksjon og Petrovskaja får en veiledningsstund med Mortensen.

Michael Mortensen og Veslava Petrovskaja
SYSTEMATISK: Å sjekke pupiller er én del av topp til tå-undersøkelsen. Veslava Petrovskaja veiledes av Michael Mortensen.

Hvor sitter slimet?

De gjør en topp til tå-undersøkelse hos pasienten:

– Vi må unngå at det hoper seg opp for mye slim i luftveiene. Det er fare for slimpropp når lungene er dårlig ventilerte, forklarer Mortensen.

Ved å bruke stetoskop og hender kan de både høre og kjenne vibrasjoner.

– Det gir en god indikasjon på om slimet sitter høyt oppe eller nede i lungene, forklarer han videre.

– Å fjerne overflødig sekret og slim fra lungene er god forebygging, så unngår pasienten lungebetennelse.

– Hvordan er magen syns du? Spent eller myk, spør han.

– Ganske spent, sier eleven.

De plasserer hvert sitt stetoskop på pasientens mage og lytter sammen.

– Er huden klam eller tørr? Varm eller kald? Det kjenner man lettest ytterst i kroppen, som på føttene, sier Mortensen.

Pasienten har trakeostomi med lukket sug.

– Det er nytt for meg. Interessant. Pasientene er ofte engstelige når de er tett, sier Petrovskaja.

De gjør seg ferdig.

– Michael er en kjempeflink veileder, og han lager kjempefine powerpoints, skryter hun.

FJERNER SLIM: Sykepleierne gjør seg kjent med trakeostopi uten risiko for å skade en pasient. Her øver Birgitte Vinjevoll, mens Michael Mortensen veileder.

Må man ha sterile hansker?

Etter litt teoriundervisning øver sykepleierne på å bli kjent med trakeostomi på ferdighetsrommet. De snakker om hva de skal gjøre hvis pasienten blir cyanotisk, ved fallende metning eller mistanke om slimplugg. Så øver de på å fjerne slim.

Det oppstår diskusjon om hvor steril man skal være når man skal stelle trakeostomien. Er usterile hansker godt nok? Spares det penger på ikke å bruke sterile hansker? Hos oss bruker vi ikke det, sier én. Best å være steril, enes de om til slutt. 

– Det er masse meninger om det. Vi lærer dem den teknikken vi syns er best, altså å bruke sterile hansker. Men det kan være en helt annen hverdag på sengeposten. Det oppstår ofte spennende faglige diskusjoner på kurset. Kanskje vi kan påvirke praksis, sier Mortensen.

Studentene går hjem. Mortensen samler utstyret. Rydder opp så det blir orden til neste gang.

Se hvordan man preoksygenerer pasienten med bag:

– De får lyst til å lære mer

– Dette er noe sykehuset ønsker å gå for, sier Nina Fålun, som er koordinator for kompetanseprogrammet.

Det er fjerde kullet som er i gang nå.

– Det er vinn-vinn. Sykepleierne får økt kunnskap og lyst til å lære mer. Noen forblir på sengepost, noen vil gå videre til klinisk videreutdanning.

Fålun er overrasket over at et så kortvarig kurs kan bibringe så mye kunnskap.

– Vi deler gjerne med andre, det er bare å ta kontakt på e-post.

Her er adressen: nina.falun@helse-bergen.no

Hun hadde gjerne sett at flere sykepleiere kunne gå dette kurset.

– Vi ønsker å doble kapasiteten på sikt, sier Fålun.