Ny studie Så godt takler barn mors fødselsdepresjon

Søt baby som kikker inn i kamera
STOR STUDIE: Studien, som hevdes å være den grundigste til nå på feltet, bygger på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Nærmere 12.000 familier og rundt 18.000 barn inkludert.

En fersk studie fra Folkehelseinstituttet kan snu opp ned på etablerte forestillinger om hvordan mors depresjon påvirker barns emosjonelle utvikling.

Hvor farlig er det egentlig for barn om mamma er deprimert under svangerskap og barseltid?

«Ganske farlig», har gjerne svaret vært til nå.

Tidligere studier har i all hovedsak konkludert med at fødselsdepresjon kan ha en negativ innvirkning på barnas atferdsmønster. Man har påvist symptomer på emosjonelle problemer, som angst, depresjon eller utagerende og regelbrytende atferd.

Dette utfordres nå av en ny, norsk, omfattende studie fra Folkehelseinstituttet, gjort i samarbeid med Universitetet i Oslo, King’s College i London og Virginia Commonwealth University.

Fant ingen varige effekter

– Vi fant ingen atferdsproblemer hos barna som kunne spores direkte til mors fødselsdepresjon, forteller postdoktor ved Folkehelseinstituttet, Line C. Gjerde, som er førsteforfatter av studien.

– Vår konklusjon er at barn er langt mer sårbare for mors psykiske problemer senere, det vil si når de er i barnehagealder.

Studien, som hevdes å være den grundigste til nå på feltet, bygger på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Nærmere 12.000 familier og rundt 18.000 barn inkludert.

Funnene ble nylig presenter i en artikkel i det anerkjente, vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Child Psychology and Psychiatry.


Har du opplevelser eller informasjon relatert til denne saken? Send oss gjerne en e-post om det!


Mange variabler

Ifølge Gjerde har mange tidligere undersøkelser målt barnets eksponering for mors depresjon på ett eller få tidspunkt.

I den nye undersøkelsen har man derimot sett på mors psykiske helse ved hele seks ulike målepunkt; uke 17 av graviditeten, uke 30, samt 6 måneder, 1,5 år, 3 år og 5 år etter fødselen. Barnas atferds- og emosjonelle problemer ble også målt flere ganger.

Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa. Dette har gjort det mulig for forskerne å ta høyde for variabler som genetisk predisponering, miljøpåvirkning og til en viss grad at deprimerte mødre kan ha en tendens til å overdrive eller underdrive sine barns atferdsproblemer ved egenrapportering.

Dermed kan sammenhengene som er påvist i tidligere studier, skyldes at mor og barn deler en genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske problemer, samt at man ikke har tatt nok høyde for oppvekstmiljøets betydning.

Like viktig å avdekke

Gjerde understreker at det fortsatt er like viktig at gravide og nybakte mødre med psykiske problemer fanges tidlig opp av helsevesenet.

– For det første er tiden før og etter svangerskap en periode da kvinner er mye i kontakt med helsevesenet. For det andre er det viktig å gi hjelp så raskt som mulig og det kan være ventetid. For det tredje kan vi ikke utelukke andre konsekvenser, som ikke er inkludert i vår studie. Vi har for eksempel ikke sett på barnas kognitive utvikling eller barnas tilknytning til mødrene.

Portrett av Line C. Gjerde.
Postdoktor ved Folkehelseinstituttet, Line C. Gjerde, er førsteforfatter for studien.

Verre for større barn

Folkehelseinstituttets studie fant at der mødre fikk depresjonssymptomer når barna var mellom 1,5 og 5 år, var det en sammenheng mellom dette og atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Også etter justering for genetiske og miljømessige forhold.

– Det må sies at effekten her er relativt liten, men den er statistisk signifikant, sier Gjerde.

– Derfor mener vi det er viktig at for eksempel helsesøstre ved senere helsekontroller ikke bare ser på barnet, men også spør mor om hennes psykiske helse.

Forskerne har i denne omgang ikke sett på effekter av fedrenes psykiske helse etter fødselen og understreker at man også trenger mer kunnskap dette.

Overraskende og gledelig

– Dette er overraskende og svært gledelige funn dersom de viser seg å stemme!

Det sier sykepleier og professor ved Høyskolen Diakonova, Kari Glavin.

I 2010 tok hun sin doktorgrad på forekomsten av, og tidlig hjelp til, kvinner med barseldepresjon i Norge. Hun har siden jobbet mye med psykisk helse under svangerskap og barseltid.

– Vi har visst at både tidspunktet og omfanget av depressive symptomer hos mor har betydning for i hvilken grad barnet blir påvirket, sier Glavin.

Hun understreker det må mer forskning til før man kan tilbakevise tidligere oppfatninger fra internasjonal forskning, og at MoBa-tallene dessuten gir et selektivt og ikke nødvendigvis helt representativt utvalg.

Mer oppfølging

– Med alle mulige forbehold, så må dette sies å være gode nyheter. Også for mødrene, som kan tenkes å få en tilleggsbelastning i form av dårlig samvittighet for hvordan deres fødselsdepresjon har påvirket avkommet.

Glavin påpeker at dette uansett ikke påvirker betydningen av å avdekke fødselsdepresjon tidlig, da hun mener depresjon i barseltiden har konsekvenser for både mor, familieforholdet og barnet.

– Funnene indikerer derimot at man i større grad enn i dag bør spørre mor hvordan hun har det også når barna blir større, som ved to- og fireårskontroller.

Les også: