fbpx – Mange pårørende gjør sykepleieroppgaver Hopp til hovedinnhold

– Mange pårørende gjør sykepleieroppgaver

Anita Vatland holder foredrag
AVLASTNING: Mange pårørende forteller at de legger ned stor innsats for å ta vare på sine nærmeste. Foto: Ann-Kristin Bloch Helmers

I en undersøkelse svarer 33 prosent av de pårørende at de har utført medisinske oppgaver som medisinering, skifte sonde, stomi og kateter på sine nære og kjære.

– Vi er opptatt av forsvarligheten i dette, sier Anita Vatland i Pårørendealliansen.

Fredag la Pårørendealliansen frem funn fra en undersøkelse hvor de har sett på pårørendes innsats.

Ansvar for kateter og sonde

Undersøkelsen ble distribuert via forskjellige organisasjoner og i sosiale medier.

3127 som selv definerer seg som pårørende, har svart – 92 prosent kvinner.

1 av 4 svarer at de yter omsorg i 30 timer eller mer per uke.– Mange pårørende tar et stort ansvar, også for det medisinske. Svarene viser at mange gjør det vi kan kalle sykepleieroppgaver, sier Anita Vatland i Pårørendealliansen.

I tillegg oppgir halvparten av dem som svarte at de har vært pårørende imellom 10 og 15 år. 26 prosent sier de har vært pårørende i 15 år eller mer.

33 prosent svarer i undersøkelsen at de gir medisinsk hjelp som å gi medisiner, foreta ulike målinger, skifte på sår, sonde, stomi og kateter og bruk av ulikt medisinsk teknisk utstyr. 

I tillegg svarer de at de gir praktisk bistand som matlaging, handling, vask og å kjøre til lege, og personlig pleie. (Se tabell)

I alarmberedskap 

– Vi vet at mange går med redsel for å gjøre feil. Vi er opptatt av forsvarligheten i dette, og opplæringen som gis, slik at pårørende føler seg trygge og ikke tar eller får for stort ansvar eller gjør noe som ikke er lovlig, sier Anita Vatland.

– En stor bekymring for mange pårørende, er at de ikke får nok hjelp. Mange oppgir også at de er i konstant alarmberedskap og har fått dårligere helse selv, sier hun.

I undersøkelsen fikk pårørende også mulighet til å sette egne ord på hvordan de opplever situasjonen. 

En pårørende med ansvar for barn under 18 år skriver: 

<<Jeg er redd konstant, bekymrer meg veldig.>>

en annen skriver:

<<Det sliter meg ut at det ikke er noen sammenheng i det som skjer etter sykehusoppholdet.>>

Høie: – Pårørende trenger avlastning

Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Både helseminister Bent Høie og helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen var til stede da rapporten fra undersøkelsen ble presentert på Litteraturhuset fredag.

Thorkildsen trakk frem at det er et likestillingsaspekt i pårørendeinnsatsen:

– Pårørende er veldig forskjellige folk – men mye kvinnfolk. Det er noe vi bør ta tak i på et strukturelt nivå, sa Thorkildsen. 

– Pårørende må få anerkjennelse og bli sett for jobben de gjør. Pårørende har behov for bedre hjelp og mer avlastning, støtte og kunnskap til å ha rollen som pårørende. Der svikter dagens tilbud, innrømmet Høie. 

Likeverdig part

Når hjelpen først kommer, er det også viktig med samarbeid, påpeker Anita Vatland.

– Det er behov for bedre koordinerte og tilrettelagte tjenester hvor pårørende er med som en likeverdig part. Vi ønsker også diskusjon og samarbeid med blant andre Norsk sykepleierforbund på hvor utviklingen går, når mange hjem forvandles til sykehjem eller sykehus, sier Vatland.

Bekymret for tunge omsorgsoppgaver

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) er åpen for å diskutere pårørendes rolle og innsats:

– Pårørende gjør en viktig innsats. NSF er opptatt av kommunenes ansvar for å gi de pårørende støtte og vi ønsker at samspillet mellom fagpersonell og pårørende styrkes, sier hun.

Hun deler også bekymringen for om noen av de pårørende får for tunge omsorgsoppgaver: 

– Det er positiv at de pårørende bidrar, og det kan blant annet styrke bånd mellom pasienter og pårørende når de gjør oppgaver knyttet til pasientene. 

– Vi er likevel bekymret for om for mange og for omfattende eller kompliserte oppgaver overlates til pårørende eller pasienten selv.

Hun påpeker at det ikke finnes noen standardsvar for når slike grenser overtres.

– En del av ansvaret er å vurdere dette fra pasient til pasient, og fra pårørende til pårørende, sier By.

Vi er bekymret for om for mange og for omfattende eller kompliserte oppgaver overlates til pårørende eller pasienten selv.

Eli Gunhild By, NSF-leder
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.