fbpx Helsepolitikk er hjertesak for mange velgere Hopp til hovedinnhold

Helsepolitikk er hjertesak for mange velgere

Bilde av en pasient som får lagt inn venekateter i hånden.
TERNINGKAST: regjeringen får litt bedre enn terningkast 3 for sitt arbeid med å skape et bedre helsevesen. Andelen som er positive har sunket noe siden i fjor, melder NTB. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Seks av ti velgere sier helsepolitikk er avgjørende for hvilket parti de vil stemme på ved valget i høst, ifølge helsepolitisk barometer.

Helsepolitisk barometer er en årlig undersøkelse som kartlegger folks holdninger til helsepolitiske spørsmål. Selve rapporten legges først frem i morgen, men NTB har fått tilgang til noen av funnene i dag.

Ap foran H

45 prosent mener Arbeiderpartiet vil føre den beste helsepolitikken, mens Høyre får støtte fra 30 prosent.

Likevel er ikke folk nødvendigvis sikre på om det spiller så stor rolle: 42 prosent sier seg enig i påstanden om at det har liten betydning for helsepolitikken hvem som sitter i regjering.

Mer penger

Helse har i en årrekke blitt ansett som et av de tre viktigste utfordringene i samfunnet og temaet har flere ganger toppet listen. I år ligger helse på tredjeplass, etter innvandring og integrering og økende arbeidsledighet.

Norge ligger i dag omtrent på gjennomsnittet i OECD når det gjelder pengebruk. 9 prosent av BNP går med til helsesektoren, men det er ikke nok, mener et stort flertall av de spurte. To av tre vil gjerne bruke mer.

Regjeringen får litt bedre enn terningkast 3 for sitt arbeid med å skape et bedre helsevesen. Andelen som er positive har sunket noe siden i fjor, og det er først og fremst velgerne til Ap og Frp som bidrar til å trekke resultatet ned.

Mest positive er regjeringens egne velgere, i tillegg til KrF-velgerne. Folk som støtter SV er mer mest kritiske til regjeringens arbeid, men disse velgerne er heller ikke like opptatt av de politiske temaene helse og omsorg som de andre.

Pårørende mindre fornøyd

– Vi må i større grad spørre pasientene: <<Hva er viktig for deg>>, og legge det til grunn for utforming av helsetjenestene, sier statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

Hun viser til at to av tre nordmenn er i kontakt med helsevesenet i løpet av et år, enten som pårørende eller ved egen sykdom. De aller fleste – 73 prosent – er ganske godt fornøyd eller svært godt fornøyd med tilbudet.

9 prosent svarer at erfaringene med helsevesenet var ganske dårlig eller svært dårlig, mens resten kaller kontakten verken god eller dårlig.

De som har vært i kontakt i forbindelse med egen sykdom er mer fornøyde enn de som er pårørende. De eldre er også mer fornøyde enn de yngre. I aldersgruppen over 75 år svarer hele 88 prosent at de har gode erfaringer.

– Det er uvisst om dette skyldes at de har fått en bedre behandling, om forventningene endres med alder eller om de neste generasjonene har andre krav, kommenteres det i rapporten.

Bekymret for alderdommen

Undersøkelsen viser at flere enn før tror de vil få de tjenestene de har behov for når de blir eldre, og tilliten øker med alder. Likevel svarer bare halvparten at de har ganske stor eller svært stor tillit til at det offentlige vil sørge for at de får disse tjenestene.

Normann mener eldrereformen som nylig ble presentert vil sikre et sterkere nasjonalt ansvar.

– Reformen handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene, sier hun.

Les også: