Talltriksing rundt blåresept-nedgang
I går meldte Helsedirektoratet at utgiftene til blåreseptordningen hadde gått ned fra 2015 til 2016. Den påstanden er snublende nær et stempel som «alternative fakta».
Da jeg kom på jobb i dag, lå en e-post fra Helsedirektoratet og ventet på meg. Det var en link til en nyhetsmelding på direktoratets nettside fra i går: Reduksjonen på blåreseptordningen var på 196 millioner kroner fra 2015 til 2016.
En betydelig sum. Det står også at det er første gang siden 2011 at man ser en reduksjon i blåreseptutgiftene.
Merkelig, tenker jeg. Medisinene blir dyrere. Vi bruker mer og lever lenger. Hvordan kan dette stemme? Er det noen som ikke får medisinene sine på blå resept lenger, kanskje?
Kostbare legemidler overført til RHF-ene
Samtidig skrev direktoratet at forklaringen er i hovedsak at finansieringsansvaret for mange kostbare legemidler ble overført fra Helfo til de regionale helseforetakene (RHF-ene) i januar 2016.
Men stopp en hal. Er ikke RHF-ene også drevet av statlige midler akkurat som Helfo? Eller mener Helsedirektoratet at RHF-ene er mer tilbakeholdne med å betale for disse legemidlene, altså at bruken har gått ned?
Jeg ringer kommunikasjonsavdelingen hos Helsedirektoratet og får snakke med Liv Dalen Tennøe. Hun sier hun lurte på noe av det samme da hun så meldingen, og lover å sjekke saken og komme tilbake.
RHF-enes legemidler ikke under blåreseptordning
I mellomtiden leser jeg videre i skrivet fra Helsedirektoratet. Det står at «Utgiftene til nye, kostbare hepatitt C-legemidler var 528,4 mill. kroner i 2015. Overføringen av disse legemidlene til RHF-ene medførte en stor reduksjon i utgifter til § 4 (legemidler ved smittsomme sykdommer).
På andre områder økte utgiftene til legemidler på blå resept. Utgiftene på forhåndsgodkjent refusjon (§2) økte med 177 millioner i 2016, mens refusjon etter individuell stønad (§3) økte med 113 millioner.»
Jeg ringer Helse Sør-Øst og får vite at RHF-enes legemidler ikke kommer inn under blåreseptordningen, så Helsedirektoratet har for så vidt rett.
Misvisende?
Men å si at utgiftene har gått ned, bare fordi man har tatt ut enkelte legemidler av ordningen, som likevel blir kjøpt og betalt med statlige midler, er vel litt misvisende? I beste fall forvirrende?
Jeg spør Helsedirektoratet om det, men Tennøe synes ikke hun kan hente noen ut fra møtene sine for å svare Sykepleien på det. Hun mener at overskriften bare var litt uheldig formulert.
Jeg jekker meg ned og prøver en annen vri. Det interessante her er tross alt å se om de faktiske utgiftene til disse legemidlene har gått ned.
«Får du sjekket om Helsedirektoratet har oversikt over hva de mange kostbare legemidlene som er overført fra blåreseptordningen til RHF-ene har medført av utgifter for RHF-ene?», skriver jeg på en e-post etterpå.
Tennøe lover å hjelpe med smilefjes.
Økning på rundt 1 milliard
I mellomtiden er en kommunikasjonsarbeider hos Helse Sør-Øst i gang med å sjekke utgifter til medisiner både for seg og for alle RHF-ene totalt, dersom de har tilgang til de tallene. For sikkerhets skyld sender jeg mail om det samme til to andre RHF-er også, før jeg får svar fra Tennøe hos Helsedirektoratet: Skule Ingeberg ved Sykehusapotekene HF er den som har oversikt over RHF-finansierte legemidler.
Han er min mann! Ingeberg er helt enig i at Helsedirektoratet skulle ha sammenligna like med like og lover å sende meg tallene. Men først gir han det store bildet: RHF-enes oppgang på disse legemidlene fra 2015 til 2016 har vært på rundt en milliard.
– En milliard?!? 1 000 000 000 kroner?
– Med moms, ja.
Presset prisene ned
– En milliard minus ca. 190 millioner som nedgangen på blåreseptordningen var, blir 810 millioner. Så altså: Hvis de legemidlene hadde fortsatt å være på blåreseptordningen ville utgiftene ha økt med 810 millioner?
– Ja, økningen ville nok ha vært på mer, fordi RHF-ene har LIS-anbudsrunder som presser prisene ned, noe Helfo ikke har, men det må du snakke med Asbjørn Mack hos LIS om, sier Ingeberg.
LIS står for Legemiddelinnkjøpssamarbeidet og de kjørte en anbudsrunde våren 2016 for de fem legemiddelgruppene.
– Vi fikk presset prisene på disse ned. Det varierer hvor stor den prosenten er fra 0 til 50-60, sier Asbjørn Mack.
Men han har ikke tallet på hvor mye avslaget var for disse fem legemiddelgruppene i 2016.
Dyrere, men billigere
Uansett, konklusjonen på denne runden må vel bli noe sånt: Staten brukte mange millioner kroner mer på legemidler i 2016 sammenlignet med 2015, ikke mindre, som man kunne få inntrykk av fra Helsedirektoratets nyhetsmelding. Men samtidig kunne summen vært høyere, om ikke disse fem legemiddelgruppene hadde blitt overført fra blåreseptordningen til RHF-ene.
Figuren under er fra Skule Ingeberg hos Sykehusapotekene. Den viser en kostnad på over en milliard og 35 millioner kroner for de fem legemiddelgruppene RHF-ene overtok finansieringsansvaret for i 2016:
0 Kommentarer