Min jobb som sykepleier i fengsel Innenfor murene

– Jeg møter alt fra psykoser til vonde rygger.

Ved Vadsø fengsel har vi 39 innsatte. Jobben min er å følge opp helseproblemene til alle disse, fra psykoser til vonde rygger. Jeg samarbeider også med eksterne helsearbeidere som lege, fysioterapeut og psykolog. De kommer innom med jevne mellomrom og ved behov, men jeg er her hver dag i full stilling.

En god del av arbeidstiden går med til samtaler med fangene. Jeg snakker med alle som ønsker det, men en førstegangssamtale er obligatorisk for alle som skal sitte inne en stund.

I den samtalen forsøker jeg å kartlegge personens behov. Mange bruker medisiner. Av 39 innsatte er det rundt 17 stykker som bruker dosett.

Samtalene med fangene dreier seg om alt fra fotsopp til alvorlige psykiske lidelser. Mange er veldig deprimerte. Det er viktig at disse får den hjelpen de trenger. Det er givende å jobbe med folk som virkelig trenger det.

Jeg opplever ofte at de innsatte uttrykker takknemlighet for den jobben jeg gjør. Noen klarer vi å hjelpe slik at de kan komme seg videre i livet uten kriminalitet og rusmisbruk. En del trenger bare litt hjelp, mens for andre skal det mange tiltak til. Mange tunge rusmisbrukere er i den siste kategorien.

Innimellom har vi opplevd at disse har godt av fengselsoppholdet; de spiser seg opp og kutter ned på rusbruken. Men som oftest er det rett tilbake til det gamle livet med en gang de er ute igjen.

Dette er en tøff jobb, det kan være krevende å være så alene om en del problemstillinger. Men jeg har lang fartstid, så jeg er nokså vant til det. Jeg har måttet lære meg å stole på mine egne avgjørelser og å kunne leve med vissheten om at ting kan skje. Det kan gå galt.

Jeg har opplevd at folk tar livet av seg og skjærer seg opp, men aldri noe hjerteinfarkt – jeg tror nesten det ville skremt meg mer. Men det skjer jo akutte ting. Jeg har stått og ventet på ambulansen og tenkt: Orker jeg virkelig dette? Men det er jo akkurat der og da.

Det er viktig å møte mennesker som har gjort alvorlig forbrytelser på en verdig måte. Jeg husker fremdeles første gang jeg traff en sedelighetsforbryter. Det møtet krevde masse energi og tankevirksomhet, både før og etter. Alle skal behandles likt uansett hva de har gjort.

De innsatte har krav på å bli møtt med samme åpenhet og respekt som man møter mennesker utenfor murene med. Den største utfordringen ved jobben er nok de fysiske rammene. Det at alt må skje innenfor fengselets vegger. Det er ikke alltid like lett å finne gode tiltak. De fysiske omgivelsene er både jobbens kjerne og dens største begrensning.

Historien har stått på trykk i Sykepleien i 2010.