fbpx Vil åpne for mer kveldsarbeid Hopp til hovedinnhold

Vil åpne for mer kveldsarbeid

KVELDSARBEID: Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å forlenge den daglige arbeidstida fra klokka 21.00 til 23.00. Foto: colourbox

Arbeidsgiver og arbeidstaker bør kunne inngå individuell avtale om å utvide den daglige arbeidstida til klokka 23.00 uten at det regnes som nattarbeid, foreslår departementet.

Dagens arbeidsmiljølov definerer alt arbeid mellom klokka 21.00 og 06.00 som nattarbeid. Nå ønsker Arbeids- og sosialdepartementet å forlenge den daglige arbeidstida til klokka 23.00.

Departementet støtter Arbeidstidsutvalget som i sin innstilling pekte på behovet for mer fleksible regler for kveldsarbeid. Konkret blir det foreslått at dagarbeidere som ønsker det, i de tilfellene det ikke medfører ulempe for arbeidsgiver, kan avtale å legge deler av arbeidet til tidsrommet mellom klokka 21.00 og 23.00 uten at dette regnes som nattarbeid.

Utvidet adgang for kveldsarbeid

I sitt høringsnotat begrunner departementet ønsket om å flytte tidspunktet for nattarbeid på følgende måte:

«Det er en tydelig utvikling at tidspunktet for når det er vanlig å starte søvnen er senere enn det var før. Dette kan isolert sett tale for at også perioden for hva som er nattarbeid kan forskyves noe.»

Videre blir det pekt på at familiesituasjonen for flere arbeidstakere gjøre det hensiktsmessig og ønskelig å avslutte arbeidet på arbeidsstedet tidligere enn etter en ordinær arbeidsdag for isteden å arbeide noen timer hjemmefra på kvelden. For andre vil andre grunner gjøre det hensiktsmessig av og til å dele opp arbeidsdagen i mer enn en økt. Uten en avtale med de tillitsvalgte om nattarbeid, er loven til hinder for slikt arbeid.

Departementet skriver at «dette i mange tilfeller kan være lite hensiktsmessig og at det kan være behov for en noe utvidet adgang til kveldsarbeid for arbeidstakere som i utgangspunktet har dagarbeid.»

Individuelle avtaler

På bakgrunn av at det er store individuelle forskjeller både når det gjelder døgnrytme og arbeidsrytme, mener departementet det kan være en hensiktsmessig løsning for å oppnå mer fleksibilitet at man åpner for at den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale individuelt at det skal arbeides kveld enkelte dager.

Dette vil ifølge departementet kunne oppfattes som et gode for mange arbeidstakere som ønsker noe større fleksibilitet med hensyn til hvordan arbeidstimene fordeles.

Daglig hviletid

Dagens arbeidsmiljølov krever 11 timer daglig hvile. Denne hviletiden kan kortes ned til 8 timer i lokal eller sentral avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Loven åpner imidlertid ikke for individuell avtale om kortere hvile.

Departementet mener den økte fleksibiliteten som ligger i forslaget likevel bør kunne utnyttes ved å kombinere en individuell avtale om kveldsarbeid med en lokal eller sentral avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om kortere hvile.

Normalarbeidsdagen forskyves

Norsk Sykepleierforbund (NSF) fraråder i sitt høringssvar en slik endring og mener det vil kunne bidra til å utviske forskjellen mellom arbeid og fritid. Utvidet adgang til nattarbeid vil også kunne bidra til at normalarbeidsdagen forskyves, noe som i neste omgang kan medføre økt press på utvidede åpningstider i skoler og barnehager. NSF mener at retten til fleksible arbeidstidsordninger er godt nok ivaretatt innenfor dagens lov.

Videre skriver NSF: «For de arbeidstakerne som ikke har mulighet til å utføre arbeid hjemmefra, vil en avtale om arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00 ha som konsekvens flere oppmøter på arbeidsstedet. Flere arbeidsreiser kan i seg selv være belastende og medføre at den daglige hviletiden mellom to arbeidsperioden ikke blir som forutsatt i arbeidsmiljøloven.»

Arbeidsgiver vil gå lenger

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter viser i sitt høringssvar til at en utvidelse av grensene for kveldsarbeid må kombineres med mulighet til å forkorte den daglige arbeidsfrie perioden fra 11. timer ned mot 8 timer for å kunne oppnå den ønskede fleksibilitet/effekt. Spekter tar til etterretning departementets merknader til kravet om daglig hvile; herunder begrensingene i arbeidstidsdirektivet, ikke gir adgang til slik lovendring.

«Spekter er fortsatt av den oppfatning at effekten av lovforslaget (herunder økt fleksibilitet både for arbeidstaker og arbeidsgiver) begrenses av at den enkelte arbeidstaker ikke selv kan avtale forkortet arbeidsfri/hvile» heter det videre i svaret fra Spekter.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.