Hver 10. av oss blir behandla for skade årlig

Hvert år blir ti prosent av befolkningen behandlet for skader, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Det tilsvarer om lag 550 000 personer årlig.

Også ti prosent av sykehusinnleggelsene gjelder skade.

Skader kan være alt fra skrubbsår til mer omfattende skader som kan gi varige mén eller død. Ulykker er den viktigste dødsårsaken for nordmenn under 45 år. 

En betydelig andel av skadene for personer i yrkesaktiv alder oppstår på arbeidsplassen, står det i rapporten. Og sykepleierne er en yrkesgruppe som er spesielt skadeutsatt.

– Tunge løft

– Det har nok med den fysiske hverdagen til sykepleierne med tunge løft og den type oppgaver. Når du jobber med mennesker kan også ulike situasjoner oppstå, men det er nok en liten del av bildet, sier Eyvind Ohm, forsker på skader og ulykker hos FHI.

Det kan også dreie seg om kutt- og stikkskader, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt om arbeidsskader.

I Arbeidskraftundersøkelsen fra 2013 oppga 3,2 prosent av sykepleierene at de i løpet av de siste 12 månedene hadde blitt skadet på arbeidsplassen eller i forbindelse med arbeid. Det var noe over gjennomsnittet for de andre yrkesgruppene i undersøkelsen. 

Håndverkere og sykepleiere

Andre yrkesgrupper som er nevnt i FHI-rapporten, er håndverkere, bønder og fiskere.

– At sykepleierne er en utsatt gruppe, er nok litt overraskende for folk flest. Folk forstår at de som jobber med bygg og anlegg har arbeidsoppgaver og bruker utstyr som kan gi skade, men man tenker kanskje ikke så fort på helsepersonellet, sier Ohm.

I tillegg til arbeidsplassen, er hjemmet, barnehage eller lekeplass, og idrett og trening risikofaktorer. Risiko må ses i sammenheng med hvor vi bruker mye tid, understreker rapporten.

– Noen skader må man regne med

Av de ti prosentene av befolkningen, om lag 550 000, som blir behandla for skade årlig, blir i underkant av 300 000 behandlet på sykehus, og 2500 dør av skader.

– Skal vi polstre oss?

– Nei, ikke for alle typer formål i alle fall. Jeg vil si at noen skader må man regne med, for eksempel blant barn. Det er jo ikke hyggelig at et barn skader seg, men de må få lov å utfolde seg og lære seg å mestre risiko, sier Ohm.

– Ti prosent av befolkningen hvert år høres mye ut. Er det mye?

– Du kan jo tenke selv: Har du vært hos legevakt, fastlege eller sykehus for skade de siste ti årene? Men det er jo noen som går igjen oftere enn andre. Alle kjenner jo noen som har skada seg. Man hører om sånt nesten hele tiden, sier forskeren.

– Tror du prosentandelen kan gå ned?

– Ja, de fleste skader og ulykker kan forebygges, men det vil jo alltid være et visst omfang. Så det vi snakker om er å begrense de alvorligste skadene, sier Ohm.

Nedgang i dødsulykker

Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. 

Det har imidlertid vært nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken og drukningsulykker. 

I 1969 var det 89 per 100 000 menn som døde på grunn av ulykker. I 2015 var det 51 per 100 000 menn. Det er en nedgang på over 40 prosent.

Strukturelle tiltak som lov-, produkt- og miljøendringer har vist seg å være særlig effektive for å forebygge. Slik som beltepåbud, promillegrensen senket til 0,2 og hjelmpåbud på moped og motorsykkel.